søndag 18. mars 2012

One down two to go



De går j... fort de gutta i klassen min. Når du konkurrerer med Jevne og Jevne går på rundt 2.30, ja da skjønner du at du har en ganske lang vei å gå før du i det hele tatt kan se ryggen hans. Om det i det hele tatt er mulig å komme dit da -  jeg tror det vel egenlig ikke, men undere ha jo skjedd før.

Jeg trøster meg med at gutta i klassen under meg må gå enda fortere  for å klare merket. 2.21.34 ble tiden til Anders Aukland, mens Jevne bare gikk på 2.37.40.

Det frister med gjentakelse neste år - å bryte firetimersgrensen er ikke umulig, ei heller merket, men det må jobbes hardere med pininga og vekta må nok ned....en 7-8 kg....tipper jeg.

Ellers nevnes et par kompiser fra nittedalsgjengen som jeg vokste opp med:
- Takk til Torkel for uvurderlig hjelp med rilling
- Takk til Arne for en "uforglemmelig" natt (ikke tolk her nå - Arne og jeg har kjent hverandre fra omtrent like etter av vi forlot mor)
- Grattis til Ketil som grusa alle oss  middelmådige skiløpere og i tillegg sjokkerte seg selv med et kjempeløp og kjempetid
- Takk til tursjef Terje som alltid sørger for at hotellet vi overnatter på får fem stjerner i M-guiden
- Morsomt å møte et par gutter som nå er 27 og 28 - som jeg var "helten og forbildet" til og som fortalte at jeg hadde den kuleste piggsveisen i mils omkrets
- Og som alltid juges det j... mye på sånne turer - men det er litt av sjarmen.

Jeg gleder meg allerede til de to neste konkurransene - rittet i august og løpet i september.

fredag 16. mars 2012

1 dag - herda og klar


Du vet du er klar og kommet inn i din egen boble når:

- du kjører sikksakk mellom bilene i operartunnelen for å test refleksene for sporskifte
- du ikke er spesielt tilsnakkendes fra NOEN
- du benytter deg av de "gratis" tilbudene som finnes på vei til Rena - innebærer stopp med dagens første middag hos mor
- du sjekker for nte gang at skiene og stavene og skoene og skidressen og smørningen faktisk er pakket ned i bagen
- du lurer på om du er sjuk eller frisk, men konkluderer med at du er frisk siden skjorta revner når du trekker den over ryggtavla og at det skyldes rå ukontrollert muskelkraft
- du gleder deg til 54 kilometer over fjellet

Lykke til folkens!

mandag 12. mars 2012

5 days - time to find the eye of the tiger



Sitter her og ser på Rocky og tenker at det er nettopp det jeg må gjøre - finne frem tigeren for igjen å yte maks når det virkelig gjelder.

Lurer på om jeg skal lage en plakat ala det en kompis fra befalsskolen en gang gjorde når vi gikk tremila. Den hadde det enkle og geniale budskapet: "See you later" og hva skjedde - he won the race.

Dette er dagen for feiting - biffer, poteter, brus (ok usunt - men godt), påskemaskinpan (ok usunt - men godt), farris og brød. Treningsfri og avslapping på sofaen.

søndag 11. mars 2012

6 og kosetur


Jepp, det stemmer, det er bare 6 dager igjen og derfor var det på tide med en veeeeldig rolig tur i marka i dag.



Jeg vet jeg har sagt dette noen ganger i det siste - at været har vært magisk og føret har vært magisk - ja at det meste har vært magis - og at det kan oppfattes som en kjedelig klisje... Men de av dere som var ute i dag skjønner hva jeg mener - verken mer eller mindre.



At løypene ikke holdt mål, at det lå barnåler og annet dritt i løypene fordi det hadde blåst vannrett og loddrett i hele natt, ja det spilte ingen rolle. Når du får en dag som denne er det bare å nyte, bruke den tiden det tar og ikke stresse.

Legger ved dagens bilde og fortsetter nedtellingen.....



lørdag 10. mars 2012

7 dager



...igjen til Birkebeinerrennet. Startkortet er mottatt, puljen er tildelt og starttiden er gitt. Hva mer kan man gjøre enn å glede seg til dette som en liten unge. Det blir lenge å vente til man kan åpne denne pakken - særlig når den ligger der foran deg hele tiden...

Debut er alltid litt rart - alle har et forhold til ordet debut....og tro det eller ei - men jeg har aldri gått Birken på ski. Kan egentlig ikke skjønne hvorfor - det ble bare sånn....

Hva gjør man siste uka - eller siste sju dager....spiser, sover, trener (de siste krampeøktene), kjenner på formen og lurer på om man er klar. Lager en masse unnskyldninger i hodet for det ene og andre, lager noen bekymringer for det ene og andre - ganske normalt egentlig

Jeg har likevel tenkt å være offensiv, ikke stresse eller bekymre meg for noe av det jeg ikke kan styre. Jeg kan forberede meg på de oppgavene jeg skal gjøre og det er å pine meg sjæl i 54 km, glemme smerten og gå som f....., å gå teknisk riktig på ski.

For ordens skyld - her er startdataene:
Dato: 17.03.12
Startnr: 8553
Menn: 45-49
Starttid: 09:05:00
Pulje: 12

Var ute en kveldstur med "lillebror" i går og vet ikke om det var et bra tegn - han er mye bedre trent enn meg i følge han selv - men han måtte jobbe hardt for å følge med på min "rolige" økt....

Den skulle være rolig, men ble isteden ganske jevnt hardt. Realt klisteføre - jeg hadde nok hakket vassere feste og han litt bedre glid - og når to brødre, som alltid har "konkurrert" skal gå rolig - så er jo det nesten helt umulig.

Lillebror sleit i noen av bakken og måtte slippe - det kan jeg ikke huske har skjedd siden vi var små. Dette sier jo ingenting om min eller hans form - men at jeg er i bedre form enn i fjor er det ingen tvil om.
Vi får ser hvor det ender neste helg :-)

søndag 4. mars 2012

Aleine...


Det er noe som skjer med kroppen når dagene blir lengre og lyset siger inn på soverommet. Det blir helt umulig å sove lenge selv med rullegardinen nede - den lille foræderiske lysstripa vekket meg lett i dag kl. 06.54.....og da var det bare å følge dagens plan....

- Stå opp - aleine - siden alle andre sover
- spise frokost - aleine - side alle andre gjør som over
- tusle ut kl. 08 og høre det knase i grusen, det er helt stille og jeg vekker sikkert alle andre - aleine - siden alle ander sover
- kjører opp til p-plassen, spenner på meg skia og starter turen - aleine - innover i nykjørte grovkornete isetet spor.
- en herlig tur og det går noe sinnsykt utfor, setter pers på ruta, men siden jeg er - aleine - er det ingen som kan bevitne det.... (tror ikke det var formen som var årsaken til person - det var egentlig bare å stake med omtrent null i friksjon - så dere kan jo tenke dere hvorfor det ble lett)...
- rekker akkurat slutten på Vasan og ser sendinga  - aleine - ikke fordi de andre sover - men fordi Nintendo DS er mer hot.....merkelig
- prepper ski - aleine - mens resten av banden blir med naboen på tur i skauen for å brenne bål og grille pølser og annet dig
- lager middag - tidenes med ovnsbakte poterer, saus, div grønnsaker, koteletter, stekte tomater og venter på unga - aleine - siden alle er ute.
- unga ringer og forteller at de spiser borte hos en kompis eller har spist "middag" i skauen - og jeg blir sittene aleine - med 1 kg koteletter som jeg nyter - aleine - i stua.....
- tro ikke at det er kjipt å være aleine - det er faktisk ganske ålreit innimellom - særlig når du kan bruke tida på deg sjæl.....

lørdag 25. februar 2012

Løvlia turisthytte - de leverer


Det er ikke hver gang du føler deg velkommen i disse "salgsbodene" i skauen. Likevel det er fantastisk at noen "orker" å bruke helg etter helg - år etter år - for å ta imot overnattingsgjester eller servere stamkundene kaffe, boller, toddy, vafler eller hva det måtte være. At prisen er drøy er så sin sak - jeg betaler gladelig 25 kr for en liten kopp kaffe - det er dem vel undt.

Noe av disse salgsbodene syns jeg har for lite sjel - selv om de har ligget der i "hundrevis" av år - så henger opplevelsen og inntrykket på dem som jobber der.

Jeg var tidlig ute i dag - måtte det siden det var meldt 10 varme eller noe sånt utover dagen. Ut i løypa ca kvart på ni og det lønte seg. Superføre, skarpt noe is men stort sett greit helt frem til Løvlia. Siste fem var det imidlertid mye nedfall og dritt - bokstavelig talt - i løypa.

Vel, tilbake til saken - skriver meg litt bort ser jeg... - jeg kommer inn og der står det ingen i kassa...venter og venter og venter, men ingen kommer. Blir ikke irritert eller noe bare lurer på om jeg må fiske opp matpakke - med kjedelig brunost på. Ser en ringebjelle og bruker den og vips dukker det opp en "diger" jente i 18 års alderen som med et hyggelig smil lurer på hva jeg vil?

- Tja, sier jeg - jeg kunne tenke meg noen boller....
- Skal sjekke - vi er egentlig ikke åpne, men du kan sikkert få kjøpe noe uansett (poeng nr 1 i dag)
- Supert - "gidder" du sjekke de bollene...
- Jepp. Du de bollene er ikke klare enda - fordi vi ikke har åpnet....
- Det går bra, tar en vaffel, cola og kaffe jeg da.
- Jepp - kr. 85.

Setter meg og tygger - jeg og et par andre morgenfugler - herlig med ro og stillhet så tidlig. Ser en sliten kar som kommer inn, han tusler bort til kassa, ringer i bjella og roter i lommene sine - etterhvert litt febrilsk....

- Du sier han til hun som er kommet ut for å hjelpe han. Dette er litt pinlig, men jeg har faktisk glemt lommeboka i bilen. Men jeg er medlem av skiforeningen (bevis vises) og lurer på om jeg kan få kjøpt noe likevel og overføre penger etterpå.
- Ingen problem sier hun i kassa - VI SPANDERER!
- Eh, sier han karen, men jeg vil gjerne betale....
- Det går bra - det er ikke så farlig. Vi vil jo at du skal komme trygt hjem!

Dette er bare dagens mht service. Har aldri hørt noen gjøre eller si det på den måten. Var ikke rare beløpet og Løvlia går neppe konkurs, men for en holdning og service - den slår det meste :-)

Det er mer enn godt levert Løvlia og jeg måtte skryte hemningsløst av dere i dag for å behandle kundene deres på den måten - et eksempel til etterfølgelse for mange :-)

Epilog:
- Han litt slitne (han var egentlig helt tom) karen fikk kontonummeret - men bare fordi han insisterte og ville gjøre opp for seg. Ikke dårlig holdning det heller - han kunne jo lett gitt f....

Mao mye bra folk i marka :-)