Når jeg tenker tilbake kunne jeg spise omtrent hva som helst hele døgnet rundt frem til jeg ble 30. Det er da man begynner å slite. De små ubetydelige grammene som etterhver eser ut til store fettpakker, pent fordelt utover kroppen.
Målet mitt var veldig klart. Innveiing i februar viste pene 94,1 og jeg satte da som mål å komme ned til under 90 frem til påske. Pila viste ufattelige 95,6 siste veiing i april - ugreit. Bare å legge seg i hardtrening, glemme godene og spise sunt - ikke fanatisk, men likevel så sunt som det er mulig.
Har måttet forlenget "slankeperioden" og har satt grensen til start sommerferien - ca 18. juni. Nå ved siste kontrollveiing viste vekta 92,5 - måtte sjekke to ganger - bare 2,5 unna målet :-). Kunsten er ikke å gå ned, kunsten er å gå ned riktig uten å miste for mye muskelmasse og styrke. I tillegg å stagge sulten. Jeg har fortsatt en tendens til å hive innpå en sjokoladebit eller litt pgull når jeg er helt "tom".... Nesten tre uker til målgang - en liten "tor de vekt" - er fortsatt realistisk selv om jeg vet det blir knallhardt, nesten like hardt som for gutta i den virkelige Touren.....
