Rask...

Pen start på dagen. Lå godt an i løypa med full kontroll på alt. Det er alltid litt pes når man skal levere tidlig (trøtte unger osv), men i dag var de faktisk veldig opplagt og stod opp helt av seg selv på tross av at klokken bare var 06.30...

Er ganske fornøyd når vi passerer ut døra kl. 07.27 og er framme ved sfo 07.32. Men hva skjer, døra er låst! Ikke en sjel å se og jeg lurer på om det er planleggingsdag. Et par min senere kommer de andre "dårlige" foreldrene som leverer ungene sine til oppbevaring grytidlig. Jeg har altså ikke tatt feil.

Det går førti minutter før noen dukker slentrende opp. Jeg har mistet følelsen i beina for lengst (innrømmer at det ikke er særlig smart å gå i småsko når det er minus 5 og snøen rekker deg til anklene), ungene fryser og hun som kommer stressende sier: eh, jeg forsov meg visst jeg...takk det har vi skjønt. Rart skolen ikke har en ordning med doble vakter fra start av. Det burde de - det er jo ikke usannsynlig at noen er syke eller forsover seg osv.

Vel, leverer i turbotempo og er klar for å komme meg kjappest mulig på jobb. Men det går dårlig. Bruker vel omtrent en time mot normal 30 min. Når et par medtrafikanter i tillegg forsøker å frontkollidere er det en særdeles treig og risikofylt start på dagen.

Sånn fortsatte det egentlig utover hele dagen - fikk følelsen av at jeg måtte jage hele tiden uten å klare å ta igjen de foran. Omtrent som en dårlig dag i birken da alle kjører fra deg.

Stresset hjemover i 4 tiden for å rekke diverse. Ble en kjapp middag - Amerikansk gryte med ris - snømåking og deretter foreldremøte. Det jeg ikke skjønner er hvorfor dette må ta så ufattelig lang tid. Det som ble sagt kunne vi gjort på maks 20 minutter. Jeg blir letter uengasjert når enkelte bare er altfor glad i egen stemme og når de i tillegg snakker tull detter jeg helt av. Ble sittende å tenke på helt andre ting og det var like greit. Faktisk mye bedre enn hva som skjedde i "møtet".

Vi fikk tom en foreldregruppeoppgave: Hva kan foreldrene bidra med for å gjøe klassemiljøet bedre?
Ufattelig mange rare, morsomme, tåpelige, men selvfølgelig et par gode forslag også.

I mitt hode må jeg bare innrømme at jeg ikke deler de mest ivrige foreldrenes ideer og forslag om at vi skal bli "bestekompiser" bare for at barna våre skal trives. Ikke er det realistisk og at du og jeg skal bli venner fordi barna våre er venner er ingen selvfølge.

Det ble diskutert inkludering og ekskludering. Eks dersom Per har Ola på besøk hjemme og Henrik ringer på - ja hva gjør du da? Jo da inviterer du han inn eller dersom det ikke passer sender du de to andre ut. Jeg tror ikke det er løsningen. Det er jo en grunn til at Per og Ola leker sammen akkurat nå og kanskje det er bedre for dem å leke sammen uten Henrik, selv om han ringer på. Seff bør man forsøke å la alle tre leke sammen, men det må også være lov å si nei. Man har ikke - heller ikke som voksen. - alltid fri tilgang til alle arenaer og det må også læres.

Hmmm, ser at noe av det jeg har skrevet over kan bidra til visse refleksjoner og reaksjoner og det er helt greit og kanskje oxo meningen :-)