One down two to go

De går j... fort de gutta i klassen min. Når du konkurrerer med Jevne og Jevne går på rundt 2.30, ja da skjønner du at du har en ganske lang vei å gå før du i det hele tatt kan se ryggen hans. Om det i det hele tatt er mulig å komme dit da -  jeg tror det vel egenlig ikke, men undere ha jo skjedd før.

Jeg trøster meg med at gutta i klassen under meg må gå enda fortere  for å klare merket. 2.21.34 ble tiden til Anders Aukland, mens Jevne bare gikk på 2.37.40.

Det frister med gjentakelse neste år - å bryte firetimersgrensen er ikke umulig, ei heller merket, men det må jobbes hardere med pininga og vekta må nok ned....en 7-8 kg....tipper jeg.

Ellers nevnes et par kompiser fra nittedalsgjengen som jeg vokste opp med:
- Takk til Torkel for uvurderlig hjelp med rilling
- Takk til Arne for en "uforglemmelig" natt (ikke tolk her nå - Arne og jeg har kjent hverandre fra omtrent like etter av vi forlot mor)
- Grattis til Ketil som grusa alle oss  middelmådige skiløpere og i tillegg sjokkerte seg selv med et kjempeløp og kjempetid
- Takk til tursjef Terje som alltid sørger for at hotellet vi overnatter på får fem stjerner i M-guiden
- Morsomt å møte et par gutter som nå er 27 og 28 - som jeg var "helten og forbildet" til og som fortalte at jeg hadde den kuleste piggsveisen i mils omkrets
- Og som alltid juges det j... mye på sånne turer - men det er litt av sjarmen.

Jeg gleder meg allerede til de to neste konkurransene - rittet i august og løpet i september.

1 dag - herda og klar

Du vet du er klar og kommet inn i din egen boble når:

- du kjører sikksakk mellom bilene i operartunnelen for å test refleksene for sporskifte
- du ikke er spesielt tilsnakkendes fra NOEN
- du benytter deg av de "gratis" tilbudene som finnes på vei til Rena - innebærer stopp med dagens første middag hos mor
- du sjekker for nte gang at skiene og stavene og skoene og skidressen og smørningen faktisk er pakket ned i bagen
- du lurer på om du er sjuk eller frisk, men konkluderer med at du er frisk siden skjorta revner når du trekker den over ryggtavla og at det skyldes rå ukontrollert muskelkraft
- du gleder deg til 54 kilometer over fjellet

Lykke til folkens!

5 days - time to find the eye of the tiger

Sitter her og ser på Rocky og tenker at det er nettopp det jeg må gjøre - finne frem tigeren for igjen å yte maks når det virkelig gjelder.

Lurer på om jeg skal lage en plakat ala det en kompis fra befalsskolen en gang gjorde når vi gikk tremila. Den hadde det enkle og geniale budskapet: "See you later" og hva skjedde - he won the race.

Dette er dagen for feiting - biffer, poteter, brus (ok usunt - men godt), påskemaskinpan (ok usunt - men godt), farris og brød. Treningsfri og avslapping på sofaen.

6 og kosetur

Jepp, det stemmer, det er bare 6 dager igjen og derfor var det på tide med en veeeeldig rolig tur i marka i dag.

Jeg vet jeg har sagt dette noen ganger i det siste - at været har vært magisk og føret har vært magisk - ja at det meste har vært magis - og at det kan oppfattes som en kjedelig klisje... Men de av dere som var ute i dag skjønner hva jeg mener - verken mer eller mindre.

At løypene ikke holdt mål, at det lå barnåler og annet dritt i løypene fordi det hadde blåst vannrett og loddrett i hele natt, ja det spilte ingen rolle. Når du får en dag som denne er det bare å nyte, bruke den tiden det tar og ikke stresse.

Legger ved dagens bilde og fortsetter nedtellingen.....

7 dager

...igjen til Birkebeinerrennet. Startkortet er mottatt, puljen er tildelt og starttiden er gitt. Hva mer kan man gjøre enn å glede seg til dette som en liten unge. Det blir lenge å vente til man kan åpne denne pakken - særlig når den ligger der foran deg hele tiden...

Debut er alltid litt rart - alle har et forhold til ordet debut....og tro det eller ei - men jeg har aldri gått Birken på ski. Kan egentlig ikke skjønne hvorfor - det ble bare sånn....

Hva gjør man siste uka - eller siste sju dager....spiser, sover, trener (de siste krampeøktene), kjenner på formen og lurer på om man er klar. Lager en masse unnskyldninger i hodet for det ene og andre, lager noen bekymringer for det ene og andre - ganske normalt egentlig

Jeg har likevel tenkt å være offensiv, ikke stresse eller bekymre meg for noe av det jeg ikke kan styre. Jeg kan forberede meg på de oppgavene jeg skal gjøre og det er å pine meg sjæl i 54 km, glemme smerten og gå som f....., å gå teknisk riktig på ski.

For ordens skyld - her er startdataene:
Dato: 17.03.12
Startnr: 8553
Menn: 45-49
Starttid: 09:05:00
Pulje: 12

Var ute en kveldstur med "lillebror" i går og vet ikke om det var et bra tegn - han er mye bedre trent enn meg i følge han selv - men han måtte jobbe hardt for å følge med på min "rolige" økt....

Den skulle være rolig, men ble isteden ganske jevnt hardt. Realt klisteføre - jeg hadde nok hakket vassere feste og han litt bedre glid - og når to brødre, som alltid har "konkurrert" skal gå rolig - så er jo det nesten helt umulig.

Lillebror sleit i noen av bakken og måtte slippe - det kan jeg ikke huske har skjedd siden vi var små. Dette sier jo ingenting om min eller hans form - men at jeg er i bedre form enn i fjor er det ingen tvil om.
Vi får ser hvor det ender neste helg :-)

Aleine...

Det er noe som skjer med kroppen når dagene blir lengre og lyset siger inn på soverommet. Det blir helt umulig å sove lenge selv med rullegardinen nede - den lille foræderiske lysstripa vekket meg lett i dag kl. 06.54.....og da var det bare å følge dagens plan....

- Stå opp - aleine - siden alle andre sover
- spise frokost - aleine - side alle andre gjør som over
- tusle ut kl. 08 og høre det knase i grusen, det er helt stille og jeg vekker sikkert alle andre - aleine - siden alle ander sover
- kjører opp til p-plassen, spenner på meg skia og starter turen - aleine - innover i nykjørte grovkornete isetet spor.
- en herlig tur og det går noe sinnsykt utfor, setter pers på ruta, men siden jeg er - aleine - er det ingen som kan bevitne det.... (tror ikke det var formen som var årsaken til person - det var egentlig bare å stake med omtrent null i friksjon - så dere kan jo tenke dere hvorfor det ble lett)...
- rekker akkurat slutten på Vasan og ser sendinga  - aleine - ikke fordi de andre sover - men fordi Nintendo DS er mer hot.....merkelig
- prepper ski - aleine - mens resten av banden blir med naboen på tur i skauen for å brenne bål og grille pølser og annet dig
- lager middag - tidenes med ovnsbakte poterer, saus, div grønnsaker, koteletter, stekte tomater og venter på unga - aleine - siden alle er ute.
- unga ringer og forteller at de spiser borte hos en kompis eller har spist "middag" i skauen - og jeg blir sittene aleine - med 1 kg koteletter som jeg nyter - aleine - i stua.....
- tro ikke at det er kjipt å være aleine - det er faktisk ganske ålreit innimellom - særlig når du kan bruke tida på deg sjæl.....

Løvlia turisthytte - de leverer

Det er ikke hver gang du føler deg velkommen i disse "salgsbodene" i skauen. Likevel det er fantastisk at noen "orker" å bruke helg etter helg - år etter år - for å ta imot overnattingsgjester eller servere stamkundene kaffe, boller, toddy, vafler eller hva det måtte være. At prisen er drøy er så sin sak - jeg betaler gladelig 25 kr for en liten kopp kaffe - det er dem vel undt.

Noe av disse salgsbodene syns jeg har for lite sjel - selv om de har ligget der i "hundrevis" av år - så henger opplevelsen og inntrykket på dem som jobber der.

Jeg var tidlig ute i dag - måtte det siden det var meldt 10 varme eller noe sånt utover dagen. Ut i løypa ca kvart på ni og det lønte seg. Superføre, skarpt noe is men stort sett greit helt frem til Løvlia. Siste fem var det imidlertid mye nedfall og dritt - bokstavelig talt - i løypa.

Vel, tilbake til saken - skriver meg litt bort ser jeg... - jeg kommer inn og der står det ingen i kassa...venter og venter og venter, men ingen kommer. Blir ikke irritert eller noe bare lurer på om jeg må fiske opp matpakke - med kjedelig brunost på. Ser en ringebjelle og bruker den og vips dukker det opp en "diger" jente i 18 års alderen som med et hyggelig smil lurer på hva jeg vil?

- Tja, sier jeg - jeg kunne tenke meg noen boller....
- Skal sjekke - vi er egentlig ikke åpne, men du kan sikkert få kjøpe noe uansett (poeng nr 1 i dag)
- Supert - "gidder" du sjekke de bollene...
- Jepp. Du de bollene er ikke klare enda - fordi vi ikke har åpnet....
- Det går bra, tar en vaffel, cola og kaffe jeg da.
- Jepp - kr. 85.

Setter meg og tygger - jeg og et par andre morgenfugler - herlig med ro og stillhet så tidlig. Ser en sliten kar som kommer inn, han tusler bort til kassa, ringer i bjella og roter i lommene sine - etterhvert litt febrilsk....

- Du sier han til hun som er kommet ut for å hjelpe han. Dette er litt pinlig, men jeg har faktisk glemt lommeboka i bilen. Men jeg er medlem av skiforeningen (bevis vises) og lurer på om jeg kan få kjøpt noe likevel og overføre penger etterpå.
- Ingen problem sier hun i kassa - VI SPANDERER!
- Eh, sier han karen, men jeg vil gjerne betale....
- Det går bra - det er ikke så farlig. Vi vil jo at du skal komme trygt hjem!

Dette er bare dagens mht service. Har aldri hørt noen gjøre eller si det på den måten. Var ikke rare beløpet og Løvlia går neppe konkurs, men for en holdning og service - den slår det meste :-)

Det er mer enn godt levert Løvlia og jeg måtte skryte hemningsløst av dere i dag for å behandle kundene deres på den måten - et eksempel til etterfølgelse for mange :-)

Epilog:
- Han litt slitne (han var egentlig helt tom) karen fikk kontonummeret - men bare fordi han insisterte og ville gjøre opp for seg. Ikke dårlig holdning det heller - han kunne jo lett gitt f....

Mao mye bra folk i marka :-)

Trist

Vanskelig det her - når noen dør unge enten årsaken er sykdom, naturlig død eller andre grunner. Det slår meg at man blir mer bevisst slike hendelser når man eldes og selv har erfart.

Man tenker ikke noe over dette før en eller annen man kjenner faller fra av ulike grunner. Noen tar sjanser og forulykker i trafikken, under klartring, i tjeneste for forsvaret eller andre tragiske hendelser. Noen velger utganger som er helt uforståelig og enda mer uforståelig når de er "unge" - relativt sett.

Det kom som et sjokk  når det i dag ble meldt at Knut Thorbjørn Eggen var funnet død i sitt hjem. Jeg vet ikke hva som er årsaken - men det høres rart ut når man ikke omtaler den. Det kan ha vært så mye og kanskje orket han ikke kampen pga en eller annen angst. Da blir det bare enda tristere og helt forferdelig at man ikke kunne hjelpe.

I dagens Aftenposten - nettavisen står følgende - sitat: "

Sykdom

Samtidig med sin lange karriere innen fotball har Eggen slitt med psykiske problemer, noe han har vært åpen om. Blant annet sto han over cupfinalen i 1988 grunnet sykdommen.

Han holdt mange foredrag om sin sykdom, og møtte stor anerkjennelse for sin åpenhet om temaet." Sitat slutt.

Det er farlig å tolke, men jeg tenker at det er en sammenheng her og det er bare trist og forferdelig at det gikk så langt.

Personlig kjenner (har erfart) jeg til noen slike tragiske hendelser. Man forstår at de er syke og at de trenger hjelp, men man kan ikke hindre de som virkelig vil. Likevel, i mitt hode tror jeg at de fleste ikke ønsker denne utgangen, men trenger hjelp. Det gjelder bare å se når og sette inn den riktige hjelpen. Jeg er ingen ekspert og psykologien kan sikkert gi flere og mere presise beskrivelser og svar på hva man kan og bør gjøre. Jeg tenker at det handler i mange tilfeller om å bry seg, ta signalene og sørge for at den som trenger hjelp får hjelp til å endre på tankene sine.

Silikonpupper

Etter gårsdagens noe mislykkede forsøk på å "lure" kroppen til å tro at den kunne bli frisk på 24 t, var planen å bruke dagen til en lang skitur med unger og meg selv. Når du våkner kl. 8.30, kjenner at hodet dunker, ser at sola skinner gnistrende og det blinker i snøen, minsten kommer inn og forteller deg om silikonpupper - ja da skjønner du at det er best å bli liggende noen minutter til å filosofere over om dette er dagen å bli liggende på eller om du faktisk skal ta deg i nakken, komme deg opp og gjøre de tingene du har lyst til.

Tilbake til silikondiskusjonen. Minsten hadde følgende på agendaen:
- pappa, kan gutter få silikon
- ja forsåvidt, men det vil nok se litt rart ut - med pupper her oppe og noe annet der nede....
- men hva gjør de med håret da pappa - for gutter har hår på brystet og det har jo ikke jenter...?
- nei, jenter får ikke hår på puppene - det er helt riktig, og det ville sette enda rare ut med gutter, silikonpupper og hår....men hvor har du egentlig lært om silikonpupper
- på pcen...
- hæ? alene....
- nei, jr (altså broren hennes som jeg kaller jr) viste meg det på pcen. Han søkte opp "Raske menn" og der var det en av de gutta som brukte silikonpupper - men ikke sånn ordentlige som gjorde at de hadde ordentlige pupper - nei de brukte sånne utenpå vet du.
- okei, søkte dere på noe mer enn silikonpupper?
- nei, vi så bare på raske menn pappa. Men du kan små jenter få silikonpupper.
- eh, ja eller nei, det er ikke lovlig og siden du er liten er det altfor tidlige å tenke på. Du må bli voksen først vet du - bli stor og få egne puppe og hår... (hmm ugrei samtale å gjengi dette...)
- men pappa, får jeg like mye hår som deg på armene og under armene.
- tja, nei du får nok bare hår under armene, men det kan du fjerne - det gjør de fleste jenter...
- men du - kanskje vil skal gå ned og spise frokost nå....
- okei pappa, jeg spiller litt DS til frokosten er klar.

Puh - ja så enkelt kan altså dagen starte og da var det jo bare å kle på seg, hoppe i treningstøyet og kjenne at man ikke lenger hadde noen bekymringer eller problemer.

Det ble faktisk en veldig bra joggetur - i sola med litt "grubling" om dagens samtale - og litt mer grubling på om jeg burde gjengi den - men "samma det" - det skader jo ikke å fortelle historier :-)

Tåke...

Tygger tabletter så det holder - Cura med et eller annet - som skal fikse kroppen på 24 timer. Bare tull å tro på noe sånt egentlig - det hjelper jo ikke. Har du fått noe dritt i kroppen er det bare å la naturen gå sin gang kan du si.

Noen fordeler er det med ikke å trene....:

- treningsabstinensene øker noe vanvittig og det samme gjør rastløsheten
- overskuddet blir vanvittig høyt og man buler over av testoseron når man ikke får rørt seg
- minsten er med på shopping og det lønte seg ikke for meg - men def for henne og kusinen som har bursdag neste helg...
- været; mildt, dritdårlig, tåkete og det er en fornøyelse å tenke at jeg "slipper" å gå på ski i denne suppa (les vannpytten)
- pga nevnte være er det mulig å preppe ski i uteboden
- usunne måltider som loff og syltetøy og te med masse sukker er luksus som man bare kan unne seg når man er ute av slag....
- du pakker deg inn og kjenner at du fortsatt fryser selv om du sitter under tre ulltepper og fyrer som f... i peisen med pluss tre ute. Fordelen er at du kan - som minsten sa - nesten kjenne vårlukta og tenke at det kan hende du sitter å tråkker på sykkelen allerede om en uke eller to om dette været fortsetter.
- tror heller ikke mange av "konkurrentene" min profiterer på dagens føre heller....eller gidder trene med særlig kvalitet....

Bare å glede seg til kveldens utskeielse - MM - Mesternes mester - og tenke at der burde jeg vært med så skulle jeg vist dem...de gamle avdanka "utrente" stjernene.....

Februarmagi

Tror ikke jeg trenger å skrive så mye i dag - bildene taler for seg. Ble en fin treningstur med bærumsbonden Arne - dagen etter HK. Ikke mest sprut i beina men det ble nesten 2 timer - fornøyd med den.

Det eneste som er noe betenkelig det er at vekta har gått opp istedenfor motsatt etter gårsdagens "påkjenning". Kan bare bety en ting - litt for mange fristelser på matstasjonene (les: gatekjøkkene) underveis (bananer, kjeks, sjokolade, rosiner, saft, vann, sportsdrikk) hva mer kan du ønske deg og det toppet seg med en seid dau wiener i målområdet.

HK - dere har noe å lære av birken her: varm suppe (tomat), brød, potetgull og varm drikke - det gjør susen for sliten kropper.

56 - 4.14.39 - Holmenkollen skimaraton 2012

For en dag - men det merket dere vel alle som var ute.... Sørkedalen i grålysningen var bare magisk og en herlig stemning fra bussen i Husebyleiren til alle "idotene" som står i dokø i minus 18. Det river i de fleste organer.....

Det ble langt og hardt, men gikk ikke på noen smell egentlig. Hadde planlagt å gå med sekk og drikke for å spare tid på drikkestasjonene - men det gikk til helv... liksom. Jeg var omtrent den eneste "idioten" som trente mtp birken og den veide sine 3.5 kg, men det var verdt det. Som jeg skrev litt tidligere - det gjelder å herde seg.

Dusjen i mål var heller ikke å forakte....det ble å skifte ute i nettoen i nevnte kalde - men vare minus 10 tror jeg. Etter skiftinga fant jeg ut at de hadde satt opp et digert telt der jeg kunn skifte - vamt - samme sted som jeg faktisk hentet startnummeret, men det hadde ikke jeg fått med meg.

Løypa er hard og tom hardere enn birken sier enkelt og det kan jeg bekrefte. Likevel - dette er en av de flotteste dagene jeg noensinne har gått skirenn. Det var bare å kle på seg og holde det i gang. Stoppe på hver stasjon, få i seg næring og kjøre på videre.

Arne (treningskompis) grusa meg med 11 min og satte pers. Broren til Arne - Harald gikk grisefort og satte nye pers - 3.39 ca. Alle tre oppsummerte med samme status - godt fornøyd og rimelig klar for en ordentlig dusj, middag og sofaen.

Countdown 0 - Snart startklar

Stresser sikkert like mye som 6000 andre med morgendagens smøring, pakking og foring. Egentlig helt unødvendig, side dette bare er et helt vanlig skirenn. Det er ingeting som står på spill, ingen som følger spesielt med deg og de fleste tenker at dette er enda en idiot som driver selvplaging og pining....

Tja, hva annet kan man si enn at det sikkert er både sant og riktig. Men til forskjell fra dere andre - det er bare jeg og de 6000 andre som kjenner hvordan dette virkelig er.

Jeg har uansett startet nedtellinga og det er bare noen få timer igjen til startskuddet går - nærmere bestemt kl. 09.00.00 - sharp. Klokka ringer 05.00, vi reiser til Huseby 06.30 og tar bussen videre til Sørkedalen og gjør klar til start. Temp akkurat nå ser ut til å bli en passe kald februardag - fra 6 til 9 minus - mao det gjelder å kle seg riktig....

Det er mulig dette blir siste blogginnlegg på en stund - vet ikke helt enda - det går litt trått om dagen og skrivegnisten er litt nede. Take care folkens og resultatet etter morgendagens Holmenkollen skimaraton finner dere på Skiforeningens sider.

Countdown 1 - Test

Jepp - helt umulig å ikke ta seg en tur i dag. Gnistrende føre, sola som skinner og kalde minus 8. Men og det er jo det som er det jævlige - det kjentes ikke bra det her. Det gjør det nesten aldri før konkurranser. Man er litt seig og dau i kroppen.

Kan ikke huske at det var sånn før egentlig - da var beina bare lette og jeg grudde meg lite. På tross av denne "nedturen" (det er vel psykisk) så viste rundetiden at jeg gikk med omtrent samme fart som når jeg trener. Egentlig merkelig for jeg mener at jeg gikk veldig roooolig i dag. Aner ikke hvordan man skal tolke det - vi får se lørdag litt utpå dagen.

Nå der det bare en ting som gjelder - hvile og spise og hente frem killerinstinktet!

Countdown 2 - Dele opp og fylle på

Som en god kollega av meg sa i dag. Tor, ikke tenk så mye på hele distansen - da blir det j... langt. Del den heller opp i flere etapper - da går det lett da - og for all del ikke tenk på kilometermerkene. Bare "drit" i dem og la de passere. Du går ikke fortere av den grunn... Det funket veldig bra for meg  å tenke på den måten i Birken, kan du si.

Tja, har egentlig tenkt samme tanke selv og skrev jo noe om det i går. Å tenke 56 km er ikke særlig lurt. Det høres mye smartere å tenke 2 x 30. Det er overkommelig og virker ikke "særlig" langt.

Så var det dette med påfyll da - påfyll av farris og potetgull - Alsgaard trikset - som visstnok skal funke og hjelpe mot kramper.....Det funka nesten i birken....mulig jeg spiste for lite...

Når du i tillegg får to prinsesser på besøk - som "bønnfaller" meg om å lage spaghetti, ja da er jo timingen  perfekt. Det eneste tilleggskravet de setter er at det skal serveres dessert. Hmm, sliter litt med å argumentere for meg selv at det er sunt og riktig kosthold nå - men tenker at kroppen oxo trenger litt av den sorten....
Når du blander sjokois med daimsjokoloade og rører dette til en herlig suppe - ja da får du dessert som ikke nødvendigvis ser ut som dessert....

Countdown

Kan på ingen måte unngå at tankene streifer litt ofte innom lørdag. Det blir en helvetesdag med masse slit og hating. Det gjør det jo nesten alltid når man utsetter seg for sånne "manndomsprøver" og hvorfor gidder du spør de som da ikke gidder eller skjønner.

Jeg har ikke samme argument som de som deltok i "Ingen grenser", jeg tror neppe motivasjonen er den samme og jeg tror neppe min utholdenhet og stahet er den samme. Min lille prestasjon lørdag blir for ingenting å regne mot det de gjorde i fjor sommer og alle husker at været var f... så dårlig (tidvis...) og vær var det mye av i Rondane og Hjerkinn den sommeren.

Men det å plage seg selv er jo nettopp hele poenget - hvor mye orker jeg sammenlignet med andre og sammenlignet med meg selv. Skulle tankene bli vel lite offensive er det bare å hente frem bildene av de som slet seg opp Snøhetta - da snakker vi slit og da snakker vi viljestyrke og indre motivasjon. Målet var ikke på tid, slik det er for meg, men målet var selve målet -  og målet var altså toppen av Snøhetta. Det spesielle er at det visste ikke deltakerne når de startet "ekspedisjonen" og det gjør prestasjonen enda større. Ikke å vite målet og heller ikke vite når du når målet - det kjenner du mentalt (det er mulig jeg tar feil og at de visste målet - men samma det som jr sier).

Man må som kjent dele opp distansen og lørdagens økt blir nok delt i 3 x 20 - eller 2 x 30. Må "lure" hodet til å tenke at det egentlig ikke er så langt.

Et par ting å huske. Mat siste uka, veldig mye og veldig riktig for meg. Mat og drikke dagen før og mat og drikke rett før start. Og ikke å glemme masse påfyll underveis - det gjelder å ikke gå tom her. Glem heller ikke nok søvn og hvile, men ikke for mye av det heller.

Det gjelder å roe ned før start - ta ned spenningsnivået og finne roen - og Adele kan være en mulig sang som tar deg helt ned. Men for å holde hele distansen trenger du en med passe fart som aldri får deg til å slippe deg ned og da funker denne - Connected enkel tekst, men du trenger ikke mer - teksten betyr null - rytmen betyr alt.

For egen maskin

Jeg forundrer meg like mye over morgenritualet til kidsa. De blir stort sett vekket hver morgen kl. 06.45 og er naturlig nok ganske så trøøøøtte. Oppvåkningsstrategien er likevel totalt forskjellig og dette er liksom mine unger....

Jr setter omtrent på autopiloten i det jeg sier H... nå må du stå opp. Ikke høyt, bare rolig og pent - trekker fra gardinene og jeg ser jr i en og samme bevegelse svinge seg fra liggende til stående. Styrer på autopilot ned trappa, finner fjernkontrollen, sofaen og teppet og legger seg godt til rette for dagens "frokost tv"....

Minsten derimot, hun er som prinsesser og katter fleste - ligger lenge, strekker seg og strekker seg og strekker seg, roterer rundt et par ganger, snur seg rundt og lukker øynene igjen. God taktikk mao. Bare en ting å tilby - "lover å bære deg ned bare du står opp og går bort til trappa". Funker hver gang, men jeg lurer på hvor lenge.....

Men flinke er de og ros fortjener de - utrolig hvor mye de små egentlig fikser bare de må eller vil :-)

Dagens tekst er derfor en liten heder til dere unger :-)

Kids realy og minsten som lagleder

- Pappa, skal jeg være lagleder? Jepp, eller vi to da. Vi skal passe på at gutta kommer seg til start, får smurt skiene sine, vet hvor løypa går, hei hemningsløst på dem og skryte dem opp i skyene når de kommer til mål.

- Skal jeg liksom bestemme over dem da eller pappa? Ja på en måte gjør vi det da...ihvertfall må vi hjelpe dem litt til å huske det de skal gjøre.
- Får jeg saft etter løpet oxo - sånn som når jeg gikk skirenn? Jepp - det får du helt sikkert, men vi kan godt ta en tur i kafeterian istedet.
- Nei, jeg vil heller ha saft jeg.
- Ok da.....(men jeg vil heller ha varm kaffe og noe varmt å spise - det er jo meldt minus 10 eller noe sånt og da blir de kaldt å stå stille ute....).

Hva med gutta? 3 x 1,5 km - Fossumstafetten - letter kaos - men utrolig morsomt. Ble vel ikke bedre at nysnøen som kom i natt og parkering på jordet - ble glatt for enkelte kan du si...

- Herlig å se at unga hadde like mye nerver som oss voksne med følgende utsagn:
"Tor, jeg gruer meg så fælt, jeg er dritnervøs".
" Jeg klarer ikke gå - har ikke lyst til å starte - er så nervøs for at jeg skal drite meg ut og at vi kommer helt til sist".

Neida, det spiller ingen rolle, ta det med ro, åpne litt pent i først bakken og kjenn at pusten ikke jobber for mye. Når du er oppe den første harde bakken, er det bare å gå det du orker. Det her fikser du lett".

Og gutta leverte, selv med nerver så ble det en kjempeinnsats og alle kunne være fornøyd med seg selv.

Er par ting som ble registrert:

- En arrangør som hadde litt for mange og hissige funksjonærer - ta ting meg et lite smil neste gang folkens istedenfor å kjefte på oss fordi vi et lite øyeblikk står litt ute i løypa for å ta bilder av poden.

- Observerte Øystein Stray Spetalen og han trenger tydeligvis å fornye skiantrekket sitt. Den røde Swix buksa fra slutten av 80 eller tidlig 90-tallet er ut så det holder - "varene er ikke levert her" kan du si....

Tight

4.2 forløp som følger:

• Fra 00.01 - en dose Einstein og relativitetsteori
• 00.30 - zzzzzzz
• 07.10 - jr våkner
• 07.40 - jeg våkner av klokka
• 08.00 - jeg som prøver å dytte innpå frokosten før dagens kuldeøkt. Har fyrt i peisen, servert sunne sjokokuler til frokost for jr og prinsessen er i ferd med å våkne og skia er preppa med lilla skigo.
• 08.45 - prinsessen er foret, ungene er lært opp til å holde peisen i gang mens jeg trener som f... til neste helgs maraton (merkelig at en maraton har gått fra 42 til 56 uten at noen egentlig har reagert).
• 08.55 - er førstemann ut i sporet. Skjønner at p-vaktene har en mye kaldere økt enn den jeg skal gjennom. De må fryse de....
• 09.00 - 10.20 - magisk tur - helt alene - kalde minus 18 - men var bare å kle på seg - ull under og turen ble en av de bedre faktisk :-)
• 11.55 reiser til bondelandet - Nittedal for å feire søs - men først må unger leveres hos farmor og 4 par ski preppes til div skirenn - det tar tid det..... Mange lag og mange runder med smørejernet. Dritkjedelig egentlig...
• Bursdagsfesten starter kl. 17.oo - det er bare å starte frotsinga. Du må starte å fylle opp lagrene mot neste helg nå vet du Tor - smalt det fra litt mer meriterte fru Skari....hmmmm. Så her sitter jeg da overspist og forspist som alltid....
• 20.30 - startet slalomkjøringa hjemover - det snør lett er glatt som f... og plutselig kommer det et par blå lys bak meg som blinker noe inn i hampen med frontlysa på meg....f.... har ikke lyst på bot nå kan du si...selv om farta kanskje var litt over miljøfartsgrensen.... Puh, ikke meg denne gang - blålysa feier forbi og jeg drar på videre med to ganske trøtte unger som skravler som to fossefall for å holde seg våkne - og jeg jobber steinhardt for å holde bilen på veien.
• 21.45 - kidsa i seng -rydder en vask og setter på en ny - men er mest klar for køya egentlig
• 22.15 - skriver blogg og er planlegger jobben som lagleder for supergutta som skal gå stafett i morgen.
• 22.30 - må fullføre med et par konjakk for å feire enda en vellykket lørdag :-)

Kjøkkentjeneste

Tenk deg at du kommer inn døra til ditt eget hus og i det du åpner - og husk det er ned mot minus 20 grader - velter verdens største lass med sekker og klær fra en hel bataljon av unger som har invadert kåken din.

Det er helt greit og helt ok - siden jeg faktisk ble spurt om kidsa kunne ta med seg noe andre kids hjem....

Siden jeg ikke kommer inn blir det å rope - ganske så høyt faktisk - at her må det en redningsaksjon til om det skal bli noe middag....Kidsa er raske og skjønner tegninga og på et blunk er alt - nesten - i sin skjønneste orden.

Jeg prøver å telle for å finne ut hvor mange det er der, men gir opp. Går til fryseren og tømmer den for det jeg kan finne og lurer på hvilken fingermat jeg skal tilby. Hmmm - det kan ikke bli noe annet en TACO...det er kjapt nok, lettvint nok og alle liker ett eller annet. Seinere skjønte jeg at det nok ikke var så lurt...

For hva gjør du når alt er klart og du sier kom og spis - da stormer bataljonen mot deg og alle regler om køkultur er glemt - første man til mølla osv. Skjell, lefse, lefse, to små skjell, pepsimak, saft, mer, mer, mer og så påfyll. Puh - endelig min tur tenker jeg og forsyner mer - men det kan jeg bare glemme - for nå vil ulvene ha runde 2 og det er bare å starte løpinga igjen....

Det viktigste er likevel at de ble mette - et par tre veltete glass med tacosus - litt annet søl her og der - men ellers ganske bra gjennomført. Bare en liten ting som gjenstår - kjøkkentjeneste - rydde, vaske, vaske, spyle, vaske - rydde. Hmmm - kunne godt vært foruten siste del av økten....

Det var og ble likevel veldig hyggelig og trivelig og nå sitter bataljonen og følger med på en eller annen disneykanal.....kan det bli en bedre start på helgen - fyr på peisen, mat fortært og bataljonen har forlangt div etter maten og noe blir det helt sikkert.


Ønsker alle en trivelig kald helg!

Knust

Jepp, verken mer eller mindre....For hva gjør du når du har trent hver dag siden langturen forrige fredag og tom kjørt to økter tirsdag (jada vet det er dumt - BTB + skitur på samme dag) og later som du er 20 i hodet og tror du tåler like mye som Petter Northug....

Da blir du grundig knust av kompisen i motbakkene. Du blir lekt med og det er en "grusom" følelse å kjenne at kroppen er helt tom, hodet vil, men beina lystrer ikke i det hele tatt - det hjelper ikke å si "løp for f...." det skjer ingeting og kommandorop er helt nyttesløst....

Ikke nok med det, men Arne gikk på helt nye upreppa ski - noe som burde gi meg en fordel - men neida, han var rett og slett suveren i bakkene i dag....

For de som sykler med Arne, alle vet hva Arne rykket er - og i dag kom det jaggu frem i skibakkene oxo :-)

Okei, jeg gikk litt tom, lite næring og lite drikke. Ble ikke noe drikke før etter 40 min og det er jo ikke særlig smart når kroppen etter 100 meter sier stopp...

Hva gjør du etter en sånn skitur - jo du tar en tur til sportsbutikken og kjøper deg en Camelback, som du kan drikke av hele tiden, inklusive vinterslange så saften ikke fryser. Og tror at det hjelper..... Bare en ting som gjelder nå - hvile frem til neste helgs kraftanstrengelse 56 km - det blir lett det :-)

Kliss naken

Du skjønner du har et problem når du står i dusjen - etter tidenes BTB (Back to basic - god gammeldags sirkeltrening)  hardtrening - svetten damper av deg og du står der med kroppen full av såpe og hører brannalarmen starte.....

Det er da replikken fra den første "Speed" filmen ramler ned i hodet? "What do you do?" Ja hva f... gjør jeg. Det er jo på en måte ikke mulig å velge her....

Hva er vel best - i overkant varmt eller i overkant nedkjølt? Instruksen sier jo at når brannalarmen går må en se til å komme seg ut i en h....fart! Fart skal det bli, men synet blir det vel verre med. Jeg ser det for meg - jeg og et par nakne jenter (tror det var et par tre av dem i dusjen oxo) KLISS NAKNE på plassen utenfor blokka sammen med tusen andre påkledde kollegaer, som venter på brannvesenet og gliser rått eller tom gir stående applaus....Ugreit....

Men hva gjør du liksom....du dusjer ferdig, satser på at det faktisk ikke brenner og tenker at om det virkelig brenner er jo dusjen et av de beste stedene å være - iallefall så lenge det er vann i røret.

Tror jeg fikk stryk - dusjet som sagt ferdig, kledde på meg og møtte branngutta som strevde hemningsløst med å for skrudd av jævelskapet. Det var seff ikke brann, det var seff ikke øvelse - det var en av gutta fra BTB - som tydeligvis var mer omtåket enn meg - som hadde trykket på brannknappen istedenfor knappen til porten. De står riktignok tett og de er kanskje like - men hallo - da er du jo mer sliten enn Bjørn Dæhlie var når han stupte i mål etter tidenes mest spennende 5 mils OL avslutning (husker ikke hvor og når).

Men underholdende var det og vi ansatte fikk ros på intranettet dagen etter for rask evakuering....de skulle bare visst de som skrev artikkelen....

Herding.... Av alle...

.....lure beslutninger jeg har tatt i alle mine leveår føyer dagens beslutning og handling seg inn i rekken.... At man aldri kan lære...det burde ikke vært noe som het konkurranseinstinkt....eller da kunne det forresten blitt j... kjedelig om alle kom likt i mål....

Jeg har vel ikke lagt skjul på at jeg har sansen for Northug og de noe uortodokse påfunnene hans. Det kler etthvert sportsmiljø å ha en som kan riste de andre litt, lage kaos og diskusjoner. Petters svar var ganske kort og greit når han ble spurt - etter målgang Marcialonga - hvordan han kunne vinne Vasan.

"Herding svarte Petter". Det handler om det ikke noe annet. Disse gutta er j... gode til å stake og har det lille ekstra "igjen" de siste kilometerne. Det må jeg trene på og da hjelper det å gå sånne langløp.

Vel tilbake til min beslutning. I går tikket det inn en e-post med følgende tilbud: Ledig startnummer i Holmenkollmarsjen - første mann til mølla osv. Jeg tror det tok et par minutter før jeg sendte svarte: "Er nummeret fortsatt ledig? Jeg tar det!" Jepp - da har vi en deal fikk jeg i retur.

Og plutselig var jeg blitt en konkurranse rikere og 56 harde, seige, slitsomme, morsommme, jævlige kilometer rikere og en tusenlapp fattigere. Det var da jeg tenkte på Petter - det handler jo om herding og bedre herding kan jeg ikke få. Enda en 56 km gjør susen og kroppen trenger en gjennomkjøring og jeg trenger seeding så jeg slipper å starte helt til slutt i Birken....

Pingle

Veit ikke helt hva det er med denne kulda, men når den først kommer så føles den alltid j... kald og enda kaldere når du står i en kuldegrop og skal instruere miniene i skøyting - det er kaldt det....

Startet optimistisk og hadde faktisk vært forutseende nok til å kle på meg Devold ull og icebreaker trøye og Trimtex nye overtreksdress. Burde egentlig holde det her....

De som har vært på Skui vet at det nesten aldri er sol der annet enn om morgenen. Det er alltid sykt kaldt der og det trekker alltid en eller annen vind i dalen.

Det hele ble en smule surrealistisk ettersom bilen viser 16 plussgrader i det jeg kjører ut av garasjeannlegget på jobben, den kryper ned mot pluss 3 på vei hjem og er rundt 0 når jeg er hjemme. I det jeg stikker ut viser gradestokken behagelige 2.8 minus - ikke veldig kaldt mao.

Det var ikke bare jeg som frøs litt i dag - noen av kidsa hadde altfor tynne hansker og vårt lite kreative råd - beveg deg mer, hold deg i gang og gjør knipeøvelser med hendene. Det hjalp ikke en dritt - de frøs like mye de små. Men morro hadde de - lite klaging faktisk og når treninga var over var det bare en ting som stod i hodet på dem og det var å kjøre kuleløypene :-) Jeg derimot følte jeg hadde forfrosset det meste og var mest interessert i å finne bilen og late som om jeg var en tøffing som ikke frøys i det hele tatt....egentlig var det vel helt motsatt....

Bare en ting å gjøre - råfyre i peisen og tine opp legemet.

Temp ute - 7.7 her hjemme - på Skui minus 10 og vind - mye vind....

Lille Marcialonga

 
Skal være litt forsiktig nå, men tror ikke Marcialonga er like hard som gårsdagens økt. Våknet pinnestiv og måtte rulle meg ut av senga og brekke ledd og bein i riktig posisjon før jeg fant balansen.

Bare en ting å gjøre - legge ut på lille Marcialonga - ca en kvart Marcialonga i sympati med de som skulle slite seg rundt i denne flate og enkle løypa.

Var ikke veeeeldig mye saft i beina i dag - tok "nyskia" - hadde superglid - og stod bom stille i motbakkene.

Startet ganske pinlig....kommer en guttunge på 18-19 i verdens verste skiantrekk - jakke og joggebukse - ski som burde være plassert på skimuseet og han skøyta som f....opp bakkene fra Vestmarksetra. Imponerende teknikk, imponerende fart og en imponerende sprekk etter 500 meter. Da sa det stopp og jeg så han aldri mer.

Nok om det - det var et par sure nederlag til i dag 0x0 (et par bestemødre som holdt farta oppover og et par blondiner som holdt imponerende fart utfor. En guttunge på 10 som fikk heng og omtrent ikke slapp) - selv om jeg på forhånd hadde sagt til meg selv at dette "Tor det er dagen du skal ta det helt piano" og sånn ble det i bakkkene.

Trente riktignok staketeknikk etter instruksjon fra Jørgen Aukland - fikk et par bra tips fra TV2 sendinga med vinkler, grader og fall i fartsretning. Og svaret - funka faktisk ganske bra og fikk "betydelig" bedre fart enn jeg ellers pleier. Mulig det også hjalp med "nyskia".