Jeg forundrer meg like mye over morgenritualet til kidsa. De blir stort sett vekket hver morgen kl. 06.45 og er naturlig nok ganske så trøøøøtte. Oppvåkningsstrategien er likevel totalt forskjellig og dette er liksom mine unger....
Jr setter omtrent på autopiloten i det jeg sier H... nå må du stå opp. Ikke høyt, bare rolig og pent - trekker fra gardinene og jeg ser jr i en og samme bevegelse svinge seg fra liggende til stående. Styrer på autopilot ned trappa, finner fjernkontrollen, sofaen og teppet og legger seg godt til rette for dagens "frokost tv"....
Minsten derimot, hun er som prinsesser og katter fleste - ligger lenge, strekker seg og strekker seg og strekker seg, roterer rundt et par ganger, snur seg rundt og lukker øynene igjen. God taktikk mao. Bare en ting å tilby - "lover å bære deg ned bare du står opp og går bort til trappa". Funker hver gang, men jeg lurer på hvor lenge.....
Men flinke er de og ros fortjener de - utrolig hvor mye de små egentlig fikser bare de må eller vil :-)
Dagens tekst er derfor en liten heder til dere unger :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar