Enhver trenger gode trenere og støttespillere for å kunne lykkes, utvikle seg, realisere seg, nå målene sine. Vi trenger alle noen helter og rollemodeller som tilsammen gjør at vi er i stand til å løse problemer på egenhånd :-)
Bak enhver suksess ligger det timesvis av trening, enkelte påstår at man trenger et sted mellom fem og titusen timer for å bli god i noe. Det sier seg selv at det kommer til å gjøre vondt. Man fikser ikke det uten litt motgang.
For noen år siden jobbet jeg i en bransje som gjorde at jeg kom i kontakt med trafikkskadde. Den personen jeg møtte hadde - kort fortalt: vært på fylla med tre kompiser en fredag kveld og våknet tre måneder senere på sykehus. Historien han fortalte var sterk og gripende - fra å være en ung mann på noen og tyve til på et øyeblikk å havne i rullestol. De var tre i bilen - en døde, en var lam fra nakken og ned og måtte ligge resten av livet, mens han jeg snakker om havnet i rullestol. Han var en cm fra å havne i samme situasjon som han som måtte ligge resten av livet. Jeg skal ikke gå inn på alle ulempene og konsekvensene med å sitte i rullestol. Det som er interessant er hvordan han kom tilbake og hvorfor? Etter et lengre sykeleie havnet han som alle andre trafikkskadde på Sunnås for gjenopptrening. Med ti timers trening hver dag var han etter et par måneder (kan hende jeg husker feil her) i stand til å kunne løfte en gaffel igjen - og det føltes som en utrolig seier som han selv sa. Og sånn fortsatte det.
Når jeg møtte ham satt han i rullestol, kjørte bil og bodde i egen leilighet, men med hjemmehjelp. Enkelte funksjoner ville aldri komme tilbake og en av de første tingene han hadde spurt om var om det var mulig å få barn - noe som ikke kunne skje...i følge ham selv. Det var jo ikke noe som virket...Fremtidsutsiktene var ikke spesielt gode og alt innvendig gikk på halv tolv - som han uttrykte det - med den konsekvens at han sannsynligvis ikke ville leve så lenge - kanskje noe ut i førtiåra. Han var 36 når jeg møtte han...Jeg lurte alltid på motivasjonen for å orke å trene så mye som ti timer hver dag i det uendelig og med nesten usynlige fremskritt.... Jeg fikk meg aldri til å spørre om hvorfor - men tenker at vi som mennesker har en sterk livskraft og vi vil alltid kjempe selv om utsiktene er dårlige. Men man er helt avhengige av gode hjelpere og motivatorer i tillegg til at man må ønske og ville dette sterkt nok selv. Hjernen og kroppen trenger trening og utfordring slik at hjernecellene utvikles og man lykkes og blir god i noe.
Det er lett å se at toppidrettsutøvere har denne driven - men ingen skal si at de ikke har slitt (eks Petter Northug - en Bjørn Dæhlie) for å nå målet. For noen tipper det tom over (Contador) og man ofrer i overkant mye for seieren.
Tilbake til de fem til titusen timene som jeg nevnte innledningsvis. Tenk bare hvilket ansvar man har som foreldre nå man skal bidra til barnas læring - man er heltene deres og rollemodellene. Man skal hjelpe dem til å gjøre gode valg, treningen deres må være noe styrt men oxo lystbetont. Det er lett å kanskje tenke at skolen fikser dette - bidrar til at mitt barn klarer seg osv, og et stykke på vei er det riktig, men som i alle andre sammenhenger trenger de heltene sine for å lykkes :-) Så for dere som har en, to, tre, fire eller flere - gled dere til timer med hygge, slit, oppturer, nedturer - men husk at tidlig innsats garantert bedrer resultatene :-)
Jeg sier ikke nå at alt må starte tidlig, men for å lykkes og bli god kreves at man investerer i innsats, trener og trener og utfordrer seg selv :-)
torsdag 30. september 2010
onsdag 29. september 2010
Stjernesmell og vennskap
Klokka er åtte og jr er akkurat plukket opp av vennene sine for å gå til skolen. Som vanlig er det konk mellom guttene og jentene om å komme først frem - mao det ligger prestige i å vinne.... 2 min senere ringer det på døra (jeg er ikke hjemme - på vei til Gardermoen) og der står en andpusten kompis og forteller at jr har falt og ligger blodig og forslått på parkeringsplassen. Jentene passer på han. Det som er ugreit er at resten av husstanden fortsatt går i pysj/morgenkåpe og sliter litt med å tusle ut for å plukke han opp.... Vi spør derfor om: Kunne dere tenke dere å få jr hit så vi kan plastre han opp.... Noen minutter senere kommer en gutt og to jenter tauende - bokstavelig talt - på jr. Han henger i armene på de tre og de sleper/jbærer han hjem.
Resultat: div skrubbsår her og der, kraftig forslått i pannen, hull på bukser etc. Han blir trøste og plastret opp og alle fire rekker skolen i "god" tid. Et eksempel på omsorg og til etterfølgelse det vennene gjorde i dag. De varslet, trøstet, passet på og fulgte den skadede slik enhver ville gjort..... og seff ble det premie etter endt skoledag :-)
Skaden var ikke mer alvorlig enn at innebandytreningen ble gjennomført med stil på ettermiddagen.
Læring: løp med en sekk som gjør at du ikke blir fortung, lær deg å stokke beina, se opp og frem og hold skrittlengden oppe...
Min dag ble etter denne hendelsen ganske kjedelig og ikke stort å skrive om...et par dager på Gardermoen med hyggelige kollegaer på seminar, mye god mat (som vanlig) som øker %ene her og der (må innføre en regel om kun to runder i lunsjen) - det eneste som manglet var at jeg faktisk hadde prioritert å ta fri i dette fantastiske høstværet - surt å sitte "inne" kan du si...
Resultat: div skrubbsår her og der, kraftig forslått i pannen, hull på bukser etc. Han blir trøste og plastret opp og alle fire rekker skolen i "god" tid. Et eksempel på omsorg og til etterfølgelse det vennene gjorde i dag. De varslet, trøstet, passet på og fulgte den skadede slik enhver ville gjort..... og seff ble det premie etter endt skoledag :-)
Skaden var ikke mer alvorlig enn at innebandytreningen ble gjennomført med stil på ettermiddagen.
Læring: løp med en sekk som gjør at du ikke blir fortung, lær deg å stokke beina, se opp og frem og hold skrittlengden oppe...
Min dag ble etter denne hendelsen ganske kjedelig og ikke stort å skrive om...et par dager på Gardermoen med hyggelige kollegaer på seminar, mye god mat (som vanlig) som øker %ene her og der (må innføre en regel om kun to runder i lunsjen) - det eneste som manglet var at jeg faktisk hadde prioritert å ta fri i dette fantastiske høstværet - surt å sitte "inne" kan du si...
tirsdag 28. september 2010
Nettsus, FM og CL
Enkelte dager må man bare ha en ekstra dose med tålmodighet, særlig når man til det kjedsommelige må forklare og gjenta noe som i utgangspunktet er helt opplagt og envher "idiot" har skjønt for lenge siden.....
Dagens nettsus kom ikke i styrkerommet - kan vel heller si at det å løfte stanga var marerittaktig tungt (den veier ikke mer enn 20 kg), bicepsen har flata ut, bolekassa er borte og alpinalåra har fått en mistenkelig form lik stankelbein.... Dagens sus kom derfor i badminton og gjett om jeg fikk kjørt meg. Dette var ikke akkurat campingbadminton, men blodig alvor. De gutta jeg møtte i dag var proffe, bokstavelig talt! og det er ikke spes morsomt når de står rolig på 5 x 5 cm mens jeg løper som en tulling i sirkler, fremover, bakover med spede forsøk på å rekke ballen. Treffprosenten var ok, nær 100%, men resultatet var enten nettsus så det holder, mao bom bom bom eller treff utenfor banen bombombom eller ikke treff i det hele tatt bombombom....Antakelig j.... lenge til jeg kommer til å ta i en rackert igjen....
FM (foreldremøte) er "alltid" en høydare og denne gang var ikke noe unntak. At det er mulig å gjøre små uvesentlig diskusjoner til noe vanvittig stort er bare helt ufattelig og tidvis morsomt. Noen blir jo aldri fornøyd og skal klage på hver minste lille ting. Mobiltelefoner (når skal barna få, hva skal de bruke dem til, hvilke regler gjelder hjemme, på skolen - herregud det må da bli opp til hver og en foreldre å sørge for at barna får sunne fornuftige og gode holdninger til bruk av den teknologien som ligger der - det er jo ikke noe vi kan stoppe eller bør stoppe).
CL - seff Champions league - det sier seg selv at kvelden er reddet - trodde jeg - helt til jeg fant ut at den kanalen hadde jeg f... ikke abonnert på - f....ingen CLnettsus i dag heller, ingen skåringer live - dobbel f.....
Alternativet til CL - kle seg ut som de norske "Norrøne krigsgudene" og teste ut om krig faktisk er bedre en sex.....
Dagens nettsus kom ikke i styrkerommet - kan vel heller si at det å løfte stanga var marerittaktig tungt (den veier ikke mer enn 20 kg), bicepsen har flata ut, bolekassa er borte og alpinalåra har fått en mistenkelig form lik stankelbein.... Dagens sus kom derfor i badminton og gjett om jeg fikk kjørt meg. Dette var ikke akkurat campingbadminton, men blodig alvor. De gutta jeg møtte i dag var proffe, bokstavelig talt! og det er ikke spes morsomt når de står rolig på 5 x 5 cm mens jeg løper som en tulling i sirkler, fremover, bakover med spede forsøk på å rekke ballen. Treffprosenten var ok, nær 100%, men resultatet var enten nettsus så det holder, mao bom bom bom eller treff utenfor banen bombombom eller ikke treff i det hele tatt bombombom....Antakelig j.... lenge til jeg kommer til å ta i en rackert igjen....
FM (foreldremøte) er "alltid" en høydare og denne gang var ikke noe unntak. At det er mulig å gjøre små uvesentlig diskusjoner til noe vanvittig stort er bare helt ufattelig og tidvis morsomt. Noen blir jo aldri fornøyd og skal klage på hver minste lille ting. Mobiltelefoner (når skal barna få, hva skal de bruke dem til, hvilke regler gjelder hjemme, på skolen - herregud det må da bli opp til hver og en foreldre å sørge for at barna får sunne fornuftige og gode holdninger til bruk av den teknologien som ligger der - det er jo ikke noe vi kan stoppe eller bør stoppe).
CL - seff Champions league - det sier seg selv at kvelden er reddet - trodde jeg - helt til jeg fant ut at den kanalen hadde jeg f... ikke abonnert på - f....ingen CLnettsus i dag heller, ingen skåringer live - dobbel f.....
Alternativet til CL - kle seg ut som de norske "Norrøne krigsgudene" og teste ut om krig faktisk er bedre en sex.....
mandag 27. september 2010
Et lite stykke norge...
Utrolig tenkte jeg (i går kl. 21.40 - VGs nettside) - dette kan ikke være sant....norges stolthet Olympiatoppen står i brann - søs sin arbeisplass - her hvor jeg har lagt ned atskillig liter med svette og tårer. Er alle ute - har noen lagt seg osv - brann er alltid dramatisk og jeg fikk en liten 911 følelse. Det kunne jo ikke være mulig at dette var selvantent - kl 21 om kvelden. Dette måtte være sabotasje...
Ringte søs og fortalte på en pen og rolig måte at hun kanskje måtte belage seg på å bli hjemme i morgen - hæ sa hun - ja du skjønner det brenner på arbeidsplassen din - sjekk VG eller Dagbladet - "flotte bilder" - rene St. Hans bålet.... Ingen skadet - alle er kommet ut i følge mediene.
Mine problemer er små - Olympiatoppens problemer er små - heldigvis gikk ingen liv tapt - og grunnstøtingen ble ikke så alvorlig som den kunne blitt. At noe har gått tapt er greit, at noe uerstattelig har gått tapt er oxo greit, men at jeg ikke får trent min daglige dose på Toppidrettssenteret sammen med alle de andre stjernene er ugreit....
Ringte søs og fortalte på en pen og rolig måte at hun kanskje måtte belage seg på å bli hjemme i morgen - hæ sa hun - ja du skjønner det brenner på arbeidsplassen din - sjekk VG eller Dagbladet - "flotte bilder" - rene St. Hans bålet.... Ingen skadet - alle er kommet ut i følge mediene.
Mine problemer er små - Olympiatoppens problemer er små - heldigvis gikk ingen liv tapt - og grunnstøtingen ble ikke så alvorlig som den kunne blitt. At noe har gått tapt er greit, at noe uerstattelig har gått tapt er oxo greit, men at jeg ikke får trent min daglige dose på Toppidrettssenteret sammen med alle de andre stjernene er ugreit....
søndag 26. september 2010
En hel - en halv og en ranglete oppladning...
Etter nok en ranglete natt med ujevn og lite nattesøvn var det igjen på tide å karre seg opp i otta (les kl. 10) en tidlig søndag morgen. Da hadde de minste vært innom en tre fire ganger (uten at de lyktes spes godt med vekkingen) for å komme i gang med dagens aktiviteter (les leker). Kiledøden, prikkedøden, hoppedøden (sprett så mye og lenge du orker på ryggen til pappa uten å falle ned...da våkner han sikkert...)
Dagens store mål - konkurrere mot 15000 andre gærningen i Oslo Marathon. Her burde jeg vel ha alle mulige odds til å kunne klare meg ganske godt og få økt selvtilliten om jeg valgte sykkel fremfor sko... Mulig jeg får noen problemer med arrangøren eller mine løpende konkurrenter - men med mitt handicap - muskulær utmattelse - burde det være en selvfølge at man får gjennomføre med visse lettelser og kan benytte andre verktøy.... En god plan tenkte jeg...
Oppsummert vil jeg si at varene ble levert tross det formidable startfeltet. Snittfart på under 20 men over 19 ga en ganske brukbar slutt tid. Første runden gikk unna på timen og jeg var ganske alene...Drøyde derfor og ventet en stund på resten av feltets sinkere før jeg ga jernet og nærmest kruset inn til ny løyperekord 2.05.
Ventet deretter noen timer og gjorde meg klar til den halve distansen. De som nå tror jeg var sløv og utmattet har helt rett - dette skulle bli blytungt! Men jeg fullført i bedre stil en AL som tydeligvis ikke er godt nok trent for å løpe i blinde....Den dama er jo kjent for å skaffe seg oppmerksomhet og det fikset hun jaggu denne gangen oxo. Min pers på hel M var det ingen som la merke til og den fikk heller ikke noe særlig omtale etter hennes mystiske "nå hviler jeg meg litt og venter på pressen" hendelse (fra VG nett har jeg hentet følgende: Aylars manager David Eriksen bekrefter hendelsen overfor VG Nett)
Dagens læring: Prøv ikke å konkurrere med stjernene - du når ikke opp til dem likevel... :-)
Ønsker AL god bedring og lykke til videre i SVD
For de som lurer - selv om jeg syklet var jeg ikke årsaken til ALs fall (les besvimelse)
Dagens store mål - konkurrere mot 15000 andre gærningen i Oslo Marathon. Her burde jeg vel ha alle mulige odds til å kunne klare meg ganske godt og få økt selvtilliten om jeg valgte sykkel fremfor sko... Mulig jeg får noen problemer med arrangøren eller mine løpende konkurrenter - men med mitt handicap - muskulær utmattelse - burde det være en selvfølge at man får gjennomføre med visse lettelser og kan benytte andre verktøy.... En god plan tenkte jeg...
Oppsummert vil jeg si at varene ble levert tross det formidable startfeltet. Snittfart på under 20 men over 19 ga en ganske brukbar slutt tid. Første runden gikk unna på timen og jeg var ganske alene...Drøyde derfor og ventet en stund på resten av feltets sinkere før jeg ga jernet og nærmest kruset inn til ny løyperekord 2.05.
Ventet deretter noen timer og gjorde meg klar til den halve distansen. De som nå tror jeg var sløv og utmattet har helt rett - dette skulle bli blytungt! Men jeg fullført i bedre stil en AL som tydeligvis ikke er godt nok trent for å løpe i blinde....Den dama er jo kjent for å skaffe seg oppmerksomhet og det fikset hun jaggu denne gangen oxo. Min pers på hel M var det ingen som la merke til og den fikk heller ikke noe særlig omtale etter hennes mystiske "nå hviler jeg meg litt og venter på pressen" hendelse (fra VG nett har jeg hentet følgende: Aylars manager David Eriksen bekrefter hendelsen overfor VG Nett)
Dagens læring: Prøv ikke å konkurrere med stjernene - du når ikke opp til dem likevel... :-)
Ønsker AL god bedring og lykke til videre i SVD
For de som lurer - selv om jeg syklet var jeg ikke årsaken til ALs fall (les besvimelse)
lørdag 25. september 2010
Tor de Kalvøya
Etter en sykt lang natt og dårlig oppladning var det igjen tid for å prøve seg på Tor de Kalvøya. Den er en av de råeste 9.6 km lange tempoetappene som finnes her ute i Bærumsriket. De kule Bærumsbøndene er særlig stolt av denne traseen.
Løypa starter oppe ved Emma Hjort skole, her tråkker man til alt man kan og satser div lemmer for å komme først ned bakken der man møter en 90 graders sving. Den er ganske brutal når du i tillegg må navigere for de bilene som passerer i gode 90 km/t og de gærne 16-18 åringene som kruser forbi med sine overtrimmede mopeder - som oxo klarer raske 90.
Vel tilbake til traseen. Kjører langsmed Sandvikselva over Løkketangen bro og ut til Kalvøya. Ganske flat løype, men med mange svinger og en haug med unger og voksne som bruker hele gangveien og hindrer oss temposyklister i å maksimere farten og egen treningslykke. Feier i gode 12 km/t over brua til Kalvøya og kjører slalom mellom alle hindringene (les fotgjengere på tur - turister eller noe annet rart). Drar til venstre opp den sykt lange første harde stigningen på øya. Pulsen nærmer seg maks på toppen...herfra i god fart rundt krappe svinger og for første gang etter Birken klarer jeg å passere de tykke, tynne, lette, smidige, utrente bestemødrene. Til deres forsvar skal nevnes at de fortsatt er til fots. Men jeg er fornøyd med å passere dem!
Følger svingene rundt øya og nærmer meg brua igjen. Plutselig kommer den ukjente blondinen og feier forbi meg. Hva i svarte....tenker jeg, girer ned et par hakk og tråkker til, men neida blondinen forsvinner like fort som hun dukket opp. Gruser henne neste gang tenker jeg.
Tilbake langs elva og nærmer meg den 90 graders svinger motsatt vei. Går lekende lett og starter på dagens pyreneene opp til Emma Hjort skole. Brukbare 5 km/t i snitt opp bakken - kan hende jeg var nede i 3 oxo når jeg tenker meg om... Kommer til toppen, riktignok helt pumpa og med masse bra syre i beina. Ny pers: 31 eller nesten 32 min på 9.6 km eller noe sånt gir greie 16,9 km/t i snitt. Løyperekord - ikke verst!!!! Fantastisk følelse å eie en rekord igjen..... Maksfart - klarte å gutse den opp til 28 km/t, minste muligens under gangfart dvs < 5 km/t :-(
Neste mål - gruse blondinen og jr (som uheldigvis var med på turen i dag - han er 8 år - og som ganske fort forsvant helt til vi møttes igjen på Emma Hjort skole - han hadde tatt det med ro...) eller iallefall ha øyekontakt :-)
Løypa starter oppe ved Emma Hjort skole, her tråkker man til alt man kan og satser div lemmer for å komme først ned bakken der man møter en 90 graders sving. Den er ganske brutal når du i tillegg må navigere for de bilene som passerer i gode 90 km/t og de gærne 16-18 åringene som kruser forbi med sine overtrimmede mopeder - som oxo klarer raske 90.
Vel tilbake til traseen. Kjører langsmed Sandvikselva over Løkketangen bro og ut til Kalvøya. Ganske flat løype, men med mange svinger og en haug med unger og voksne som bruker hele gangveien og hindrer oss temposyklister i å maksimere farten og egen treningslykke. Feier i gode 12 km/t over brua til Kalvøya og kjører slalom mellom alle hindringene (les fotgjengere på tur - turister eller noe annet rart). Drar til venstre opp den sykt lange første harde stigningen på øya. Pulsen nærmer seg maks på toppen...herfra i god fart rundt krappe svinger og for første gang etter Birken klarer jeg å passere de tykke, tynne, lette, smidige, utrente bestemødrene. Til deres forsvar skal nevnes at de fortsatt er til fots. Men jeg er fornøyd med å passere dem!
Følger svingene rundt øya og nærmer meg brua igjen. Plutselig kommer den ukjente blondinen og feier forbi meg. Hva i svarte....tenker jeg, girer ned et par hakk og tråkker til, men neida blondinen forsvinner like fort som hun dukket opp. Gruser henne neste gang tenker jeg.
Tilbake langs elva og nærmer meg den 90 graders svinger motsatt vei. Går lekende lett og starter på dagens pyreneene opp til Emma Hjort skole. Brukbare 5 km/t i snitt opp bakken - kan hende jeg var nede i 3 oxo når jeg tenker meg om... Kommer til toppen, riktignok helt pumpa og med masse bra syre i beina. Ny pers: 31 eller nesten 32 min på 9.6 km eller noe sånt gir greie 16,9 km/t i snitt. Løyperekord - ikke verst!!!! Fantastisk følelse å eie en rekord igjen..... Maksfart - klarte å gutse den opp til 28 km/t, minste muligens under gangfart dvs < 5 km/t :-(
Neste mål - gruse blondinen og jr (som uheldigvis var med på turen i dag - han er 8 år - og som ganske fort forsvant helt til vi møttes igjen på Emma Hjort skole - han hadde tatt det med ro...) eller iallefall ha øyekontakt :-)
fredag 24. september 2010
Drøye 2 snaue 20
En god dag - hjemmekontor er luksus - alt går liksom så lett. Unger leveres og hentes drøye 200 meter unna. 2 samtaler med forsikringsselskapet - det gamle som ikke "gadd" redusere summen og det "nye" som slo av 2 lapper eller noe sånt. At det er mulig å "forhandle" med forsikringsbransjen er ganske utrolig - hadde ikke forventet det.....
Dagens treningsdose er unnagjort - de samme gamle, tjukke, tynne bestemødrene gruser meg fortsatt like enkelt. Ble tom fra løpt av en blondine, kjipt :-( Distanse i dag - en fullblods maraton i overkant av 2 km på snaue 20 minutter. Mao en snittfart i nærheten av 10 km/t - det er saktere enn når bhg er på tur...fantasktisk å kjenne hvor lett det gikk i dag - og jeg kødder ikke her. Hittil har jeg bare trasket gatelangs og det å kunne løpe blir på nivå med å kunne kjøre harde og seige intervaller igjen. Resultat: Megasyre i beina, nesten samme følelsen som når du hopper inn i en sumodrakt og gjør noen spede majestetisk forsøke på noen kattaktig bevegelser....som likevel ender i samme mønster som en lett vaggende pingvin....da snakker vi støle bein...men greit nok - jeg har endelig en snittfart å gå utfra igjen :-)
Bonusen i dag - jeg fikk testet den nye sykkeljakka fra Norrøna - såkalt Gore tex - skal holde vann og fuktighet ute....overaskende nok - den funka!! ullundertøyet var faktisk helt tørt etterpå - devold for de som lurer - tynneste variant. Synd jeg ikke hadde den jakka under Birken - hadde sikkert kjørt tørrskodd gjennom da...
Dagens treningsdose er unnagjort - de samme gamle, tjukke, tynne bestemødrene gruser meg fortsatt like enkelt. Ble tom fra løpt av en blondine, kjipt :-( Distanse i dag - en fullblods maraton i overkant av 2 km på snaue 20 minutter. Mao en snittfart i nærheten av 10 km/t - det er saktere enn når bhg er på tur...fantasktisk å kjenne hvor lett det gikk i dag - og jeg kødder ikke her. Hittil har jeg bare trasket gatelangs og det å kunne løpe blir på nivå med å kunne kjøre harde og seige intervaller igjen. Resultat: Megasyre i beina, nesten samme følelsen som når du hopper inn i en sumodrakt og gjør noen spede majestetisk forsøke på noen kattaktig bevegelser....som likevel ender i samme mønster som en lett vaggende pingvin....da snakker vi støle bein...men greit nok - jeg har endelig en snittfart å gå utfra igjen :-)
Bonusen i dag - jeg fikk testet den nye sykkeljakka fra Norrøna - såkalt Gore tex - skal holde vann og fuktighet ute....overaskende nok - den funka!! ullundertøyet var faktisk helt tørt etterpå - devold for de som lurer - tynneste variant. Synd jeg ikke hadde den jakka under Birken - hadde sikkert kjørt tørrskodd gjennom da...
Fra topp til bunn på 24 timer du tror det ikke før du kjenner det...
Ufattelig, men sant - det er 1 måned siden birken og jeg blir fortasatt knust av bestemødre, unger, små, store, tjukke, tynne - ja nærsagt hvem som helst gruser meg om dagen....
Aug 2009 - gjennomførte Birken med mål om å lære. Tiden var ikke allverden, men opplevelsen var fantastisk med gjørme og det hele.
I 2010 skulle alt bli vanvittig mye bedre. En god plan ble lagt og grunntreningen ble startet med mange og lange økter - omtrent som i 20 åra... En praktfull vinter fulgte og formen var stigende, kiloene forsvant og musklene ble sykt rå.
Mangekampen på jobben tilsa at dette ble min sesong :-) Kun pallplasser i de første konkuransene gjorde at optimismen steg.
Våren kom - sykkeltrening med noen Bærumsbønder som mente det var j... gode (de var faktisk ikke så verst) og som skulle gi det siste løftet frem mot Birken. Det blir alltid råkjør i sånne grupper og det er nettopp derfor det er morsomt å trene med dem. Det er alltid en som har "dagen"...
Sånn gikk ukene og våren - det gikk faktisk sykt lett og hver uke satte jeg rekord t/r jobben. Fra usle 24 km/t i snitt til 30 km/t 3 uker før start. Følte meg som 20 igjen og det var kult. 6 kg var tom borte og det kjentes :-)
Siste ukene frem mot Birken skulle spisses med ferie på Kreta i 16 dager og med "lett" trening i varmen - bare 34 i skyggen... Herlig treningsperiode - opp kl. 7 og trente fra 30 min til 5 timer hver dag i 14 dager. Fikk noen krampetendenser innimellom - men det var vel pga litt mye trening tenkte jeg...
Tilbake i Norge - alt gikk på skinner - ikke en jævel som holdt følge til og fra jobb - ikke en jævel som kjørte fra meg i bakkene.
Fredag 20. august - en uke til Birken - siste planen må legges - en siste langtur må kjøres lørdag 21 - rolig vel og merke. Den ble rolig og tung, men måtte rykke litt innimellom og da kjørte jeg rett og slett fra de bærumsbøndene som kjørte med meg. En vanvittig god følelse og jeg hadde mye mer på lager :-)
Søndag 22. aug ble ingen god dag - kroppen var tom og rar og jeg jogget en lett tur - men det funka ikke noe særlig - f... tenkte jeg - ikke noe influensa nå... Mandag, tirsdag og onsdag - gikk i svime - null kontroll - syk torsdag og våknet passe sløv fredag - 24 timer til start....
Lørdag - klar for start - la meg langt bak i feltet og bestemte meg for å kjøre rolig første fem min. Deretter hente inn teten og kjøre opp til de raskeste. Bra strategi tenkte jeg - funka jævlig bra - fikk heng på halen til teten etter 3-4 km og det gikk passe lett frem til 5 km - da begynte det å butte.... Hva f....skjer, kramper, stiv som en pinne i beina, utmattet som om jeg skulle ha syklet en Birken alt. Roer litt ned for å se om det hjelper opp til Skramstad - not - gåpartiet enda verre og sånn fortsatt det. Etter 27 km kjørte "alle" fra meg. Vurderte å bryte - men det var egentlig ikke noe alternativ - å vente på bussen i det uvisse gjennomvåt og j...kald - nei takk. Sykler heller til mål. Husker eg ikke noe annet en at jeg tenkte - det er best å ikke tenke - bare la beina gå og lås henda til styret. Det kuliminerte med skikkelig tryn i gjørma rett før mål og med tiden 4.44. En drøy time bak målet - ugreit!
Hva gjør jeg nå tenkte jeg - dette er jo helt sykt. Fra toppform til utmattelse på 24 timer - det er ikke mulig.... Men dessverre det er mulig og forklaringen er enkel: For mye hard trening uten hvile over lengre tid (nybegynnerfeil), for hard trening i syden i for ekstrem varme (nybegynnerfeil 2), kjøre Birken med infeksjon i kroppen (nybegynnerfeil 3). Resultat - muskulær utmattelse. En "morsom" og merkelig erfaring.
Tiltak: Stopp all trening - mao treningsforbud inntil videre. Treningsmetode: Finn ut hvor lenge du orker å "trene" - halver dette og se om du orker å trene 50% av maks. Dersom du ikke fikser det - halver på nytt. Trappemetoden benyttes og hver gang du skal øke kan du øke med maks 2-5 min. Fy fa.... dette kommer til å ta tid....hvor lenge aner jeg ikke.
Noe må jeg finne på - hva med å starte denne bloggen - en fin måte å se hvordan jeg kommer tilbake og hva som funker eller ikke funker. Mål: Oppdatere de som er interessert i dette med min fremgang - Fikse Birken til neste år - Ta trippelen om to år. Dette krever disiplin og ved å legge dette ut legger det et press på meg som blir interessant å se hvordan jeg takler :-)
Tar seff imot alle gode råd fra andre som har gjort det samme.....
Blant toppidrettsutøvere kalles dette enkelt og greit for overtrening - ja eller noe i nærheten...
Aug 2009 - gjennomførte Birken med mål om å lære. Tiden var ikke allverden, men opplevelsen var fantastisk med gjørme og det hele.
I 2010 skulle alt bli vanvittig mye bedre. En god plan ble lagt og grunntreningen ble startet med mange og lange økter - omtrent som i 20 åra... En praktfull vinter fulgte og formen var stigende, kiloene forsvant og musklene ble sykt rå.
Mangekampen på jobben tilsa at dette ble min sesong :-) Kun pallplasser i de første konkuransene gjorde at optimismen steg.
Våren kom - sykkeltrening med noen Bærumsbønder som mente det var j... gode (de var faktisk ikke så verst) og som skulle gi det siste løftet frem mot Birken. Det blir alltid råkjør i sånne grupper og det er nettopp derfor det er morsomt å trene med dem. Det er alltid en som har "dagen"...
Sånn gikk ukene og våren - det gikk faktisk sykt lett og hver uke satte jeg rekord t/r jobben. Fra usle 24 km/t i snitt til 30 km/t 3 uker før start. Følte meg som 20 igjen og det var kult. 6 kg var tom borte og det kjentes :-)
Siste ukene frem mot Birken skulle spisses med ferie på Kreta i 16 dager og med "lett" trening i varmen - bare 34 i skyggen... Herlig treningsperiode - opp kl. 7 og trente fra 30 min til 5 timer hver dag i 14 dager. Fikk noen krampetendenser innimellom - men det var vel pga litt mye trening tenkte jeg...
Tilbake i Norge - alt gikk på skinner - ikke en jævel som holdt følge til og fra jobb - ikke en jævel som kjørte fra meg i bakkene.
Fredag 20. august - en uke til Birken - siste planen må legges - en siste langtur må kjøres lørdag 21 - rolig vel og merke. Den ble rolig og tung, men måtte rykke litt innimellom og da kjørte jeg rett og slett fra de bærumsbøndene som kjørte med meg. En vanvittig god følelse og jeg hadde mye mer på lager :-)
Søndag 22. aug ble ingen god dag - kroppen var tom og rar og jeg jogget en lett tur - men det funka ikke noe særlig - f... tenkte jeg - ikke noe influensa nå... Mandag, tirsdag og onsdag - gikk i svime - null kontroll - syk torsdag og våknet passe sløv fredag - 24 timer til start....
Lørdag - klar for start - la meg langt bak i feltet og bestemte meg for å kjøre rolig første fem min. Deretter hente inn teten og kjøre opp til de raskeste. Bra strategi tenkte jeg - funka jævlig bra - fikk heng på halen til teten etter 3-4 km og det gikk passe lett frem til 5 km - da begynte det å butte.... Hva f....skjer, kramper, stiv som en pinne i beina, utmattet som om jeg skulle ha syklet en Birken alt. Roer litt ned for å se om det hjelper opp til Skramstad - not - gåpartiet enda verre og sånn fortsatt det. Etter 27 km kjørte "alle" fra meg. Vurderte å bryte - men det var egentlig ikke noe alternativ - å vente på bussen i det uvisse gjennomvåt og j...kald - nei takk. Sykler heller til mål. Husker eg ikke noe annet en at jeg tenkte - det er best å ikke tenke - bare la beina gå og lås henda til styret. Det kuliminerte med skikkelig tryn i gjørma rett før mål og med tiden 4.44. En drøy time bak målet - ugreit!
Hva gjør jeg nå tenkte jeg - dette er jo helt sykt. Fra toppform til utmattelse på 24 timer - det er ikke mulig.... Men dessverre det er mulig og forklaringen er enkel: For mye hard trening uten hvile over lengre tid (nybegynnerfeil), for hard trening i syden i for ekstrem varme (nybegynnerfeil 2), kjøre Birken med infeksjon i kroppen (nybegynnerfeil 3). Resultat - muskulær utmattelse. En "morsom" og merkelig erfaring.
Tiltak: Stopp all trening - mao treningsforbud inntil videre. Treningsmetode: Finn ut hvor lenge du orker å "trene" - halver dette og se om du orker å trene 50% av maks. Dersom du ikke fikser det - halver på nytt. Trappemetoden benyttes og hver gang du skal øke kan du øke med maks 2-5 min. Fy fa.... dette kommer til å ta tid....hvor lenge aner jeg ikke.
Noe må jeg finne på - hva med å starte denne bloggen - en fin måte å se hvordan jeg kommer tilbake og hva som funker eller ikke funker. Mål: Oppdatere de som er interessert i dette med min fremgang - Fikse Birken til neste år - Ta trippelen om to år. Dette krever disiplin og ved å legge dette ut legger det et press på meg som blir interessant å se hvordan jeg takler :-)
Tar seff imot alle gode råd fra andre som har gjort det samme.....
Blant toppidrettsutøvere kalles dette enkelt og greit for overtrening - ja eller noe i nærheten...
Abonner på:
Innlegg (Atom)