Klokka er åtte og jr er akkurat plukket opp av vennene sine for å gå til skolen. Som vanlig er det konk mellom guttene og jentene om å komme først frem - mao det ligger prestige i å vinne.... 2 min senere ringer det på døra (jeg er ikke hjemme - på vei til Gardermoen) og der står en andpusten kompis og forteller at jr har falt og ligger blodig og forslått på parkeringsplassen. Jentene passer på han. Det som er ugreit er at resten av husstanden fortsatt går i pysj/morgenkåpe og sliter litt med å tusle ut for å plukke han opp.... Vi spør derfor om: Kunne dere tenke dere å få jr hit så vi kan plastre han opp.... Noen minutter senere kommer en gutt og to jenter tauende - bokstavelig talt - på jr. Han henger i armene på de tre og de sleper/jbærer han hjem.
Resultat: div skrubbsår her og der, kraftig forslått i pannen, hull på bukser etc. Han blir trøste og plastret opp og alle fire rekker skolen i "god" tid. Et eksempel på omsorg og til etterfølgelse det vennene gjorde i dag. De varslet, trøstet, passet på og fulgte den skadede slik enhver ville gjort..... og seff ble det premie etter endt skoledag :-)
Skaden var ikke mer alvorlig enn at innebandytreningen ble gjennomført med stil på ettermiddagen.
Læring: løp med en sekk som gjør at du ikke blir fortung, lær deg å stokke beina, se opp og frem og hold skrittlengden oppe...
Min dag ble etter denne hendelsen ganske kjedelig og ikke stort å skrive om...et par dager på Gardermoen med hyggelige kollegaer på seminar, mye god mat (som vanlig) som øker %ene her og der (må innføre en regel om kun to runder i lunsjen) - det eneste som manglet var at jeg faktisk hadde prioritert å ta fri i dette fantastiske høstværet - surt å sitte "inne" kan du si...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar