Fellesstart

Av og til lønner det seg å legge arrangementene til våren, gamble på finværet og tilby Skidag. Egentlig ble hele dagen avlyst (fordi ingen påtok seg å arrangere), men som alltid er det noe som tar ansvar for de latsabbene som bare skal komme til dekket bord...

Skidagen ble delt i to. En del Mangekamp og en del Skidag. Alt fra Linderudkollen.sportsstue med rundstykker, boblevann, middag og fest (for de som orket det). De holder vel på enda.

Tilbake til mangekampen: Fellesstart for jentene og gutta. Utrolig morsomt og du kjenner virkelig at adrenalinet koker og konkurranseinstinktet jager. Veldig mange som hadde lyst til å vinne i dag, men bare et par kandidater egentlig.

Kaos før start - hva f... skal vi smøre med? ble det store spørsmålet. Alt tydet på isklister før start - det hadde de fleste smurt med. Deretter voks eller universalklister...???
I løypa var det bare is - nykjørte spor i går var blitt til trikkeskinner i dag. Fantastisk egentlig!
Etter en testrunde i løypa var beslutningen klar - fjern klisteret og gjør som elitegutta - gå på blanke ski. Løypa er jo flat og uten bakker - nesten. Passe utfordring for en halvfeit monsterkropp å stake seg rundt 4 runder a 750 meter.

Fikk en knallstart og var med i teten hele første runden. Slapp litt tre stykker på andre runden, og ble liggende der til målgang. Nr 4 sammenlagt og nr 2 eller 3 i klassen er jeg godt fornøyd med. 3 klm på 8.05 hørtes fort ut - men løypeleggeren har sikkert målt opp riktig.....

Herlig å sitte i sola etterpå, kjenne kolsen til stadig herje med hajsen (kun for å vise at jeg tok i) - kan vel nevne at jeg ikke var den eneste som kjente det etterpå.

Jeg skal bare pisse først

Denne noe spesielle overskriften har en helt naturlig forklaring. Jeg er på vei hjem etter et døgn i Grimstad. En laaaang busstur der man veksler mellom å stirre langt inn i pcen eller bli vugget i søvn av en j... monoton bussmotor. Det er jo helt umulig å holde seg våken da.

Nærmer meg Høvik og busstopp. Alt etter planen, men sliter litt med å finne drosjer i området. Fisker opp mobilen og ringer til et at de selskapene som hittil ikke har levert. Ingen svar eller bare en stemme som sier at du er nr xx i køen.

Plutselig kommer det feiende en taxi (blå merc stv) med lyset på. Jeg hiver opp armen og fyren stopper.
- Er du ledig spør jeg.
- Ja, men jeg må så innmari pisse! Må bare fikse det først.
- Venter her jeg da.

Fyren kjører 50 meter, inn på nærmeste p-plass, stiller seg inntil bilen og lar vannet rennet. Setter seg inn i bilen og kjører tilbake til meg igjen.

Ugreit tenker jeg, ikke har han vaska henda og han skal få kortet mitt etterpå. Får bare late som denne episoden ikke har skjedd. Han prater som en foss og jeg får følelsen av at det er første gang jeg tar taxi. Han kommer med den lange utredningen om gps og betalingssystemet i bilen. At cash is king ikke lenger er king. Det er mye bedre at folk betaler med kort - rett og slett fordi de pengene han får inn som cash må han selv sørge for blir overført til eier. Dagens cashomsetning - stort kr. 16,-.

Videre forteller han at før så fikk han lønn hver dag - eh javel sier jeg. Ja, trengte du penger var det bare å kjøre drosje en kveld, tjene en tusenlapp og ta det av cashen. Da snakker vi cash is king.

Finalen er likevel til slutt: Jeg gir han kortet, betaler og tar imot litt motvillig... og han forteller at om jeg hadde kjørt med en av konkurrentene hadde jeg måttet betale minst 100 kr mer for turen. Kjør Oslo taxi sier han: de er safest og rimeligst og levere alltid varene.

Stort sett enig - så lenge de bare ikke pisser så kunden ser det...

0545

Er i passe dårlig humør ettersom jeg står opp nesten midt på natta. Tusler ut kl. 05.40 for å vente på den forhåndsbestilte drosjen.

Kl 05.43 aner jeg uråd og ringer opp.
- Hei, jeg har bestilt en bil hos dere hvor blir den av?
- Den er på vei.
- Men hvor langt unna er den.
- Det aner jeg ikke?
- Kan du sjekke med bilen og ringe meg tilbake.
- Det går to minutter så ringer taxien. Hei, jeg er hos deg om fire minutter.
- Fire minutter blir til 10 minutter. Jeg ringer fyren et par ganger til for å høre hvor han blir av.
- Er på vei, osv hører jeg.
- Taxien ankommer kl. 06.01, ringer meg og lurer på hvor jeg er...
- Eh, jeg ser nå bilen din ca 10 meter unna meg - men du ser tydeligvis ikke meg. (Jeg lurer nå på om fyren i det hele tatt burde være drosjesjåfør...)
- Jeg er mest grinete og litt stressa for om jeg rekker neste transportmiddel. Litt kjipt å måtte ta denne taxien helt til sørlandet...noe jeg gir ganske høylytt uttrykk for...

Kan ikke si annet en at dette stod til stryk 0taxi. Enden på visa: det ble 10 prosent rabatt på turen...

Drosjetrøbbel

Jeg lurer alltid på næringer som driver i serviceyrker og ikke klarer å levere det de lover. På ett eller annet tidspunkt blir du spist da tenker jeg.

Hør bare på følgende:
- Hei, skulle gjerne forhåndsbestilt en drosje til i morgen kl. 05.45.
- Det går bra.
- Kan dere ringe eller sende meg sms 5 min før bilen er her så jeg vet dere ikke er forsinket.
- Ja, men jeg kan ikke garantere at vi ikke blir forsinket.
- Hallo, seriøst mener du det du sier nå. Lever ikke dere av å levere på tid?
- Eh, nei vi lever av å frakte personer fra A til B, dessuten tog er forsinket, fly er forsinket, t-baner også, og hos legen.
- Jeg er ikke spesielt interessert i å bli minnet på alle andre som er forsinket og at dere skal sammenlikne dere med fastlegen min er for dumt (hadde dere lagt det til grunn ville jeg aldri kommet frem i tide med dere). Men seriøst, kan dere ikke sende meg en sms fem min før dere skal være her. Det er jo derfor jeg forhåndsbestiller - at dere skal komme i tide! Grrr
- Nei, vi kan ikke garantere noe.
- Jeg gir opp, sier jeg - kanseller turen, jeg bestiller hos en annen konkurrent.

Ringer til selskap 2:
- Hei, osv kan dere stille med bil i morgen kl. 05.45 og sende meg en sms fem min før dere er her.
- Ja.
- Supert, takk for samtalen.

Så enkelt kan det løses med andre ord.....MEN det gjenstår å se om de leverer...

4.2 - for enklet

Er som vanlig litt for sent ute når jeg skal levere eller har forsovet meg eller bare rett og slett starter dagen litt sent. Ulempen med dette er at køen på E18 bli tettere o g tettere og de småveiene jeg pleier å ta er stengt med bommer mellom kl. 7 og 9. Likevel det finnes alltid noen veier man kan velge - riktignok med økt risiko - men de lønner seg tidsmessig stort sett.

Som i går, er på vei litt over 7 og tar shortcuten merket med skilten - "Gjennomkjøring forbudt". Snarveien er vel drøye tre hundre meter, et par svinger og ned en bratt bakke. Det står det en bli med blåslys og noen andre biler foran meg.....

- Godag, det er fra politiet. Så du skiltet ved når du kjørte inn i veien...
- (Seff så jeg skiltet tenker jeg i hodet mitt, og seff lurer jeg på om jeg skal svare det... Konklusjoner er likevel åpenbar - ingen grunn til å lyve om denne handlingen, jeg får stå for det jeg har "gjort" tenker jeg). Ja det gjorde jeg svarer jeg.
- Da vil du få et forenklet forelegg. Godtar du det.
- Ja sier jeg.
- Førerkort takk.

Politidama tar kortet mitt, sjekker sikkert gyldighet, en anne skriver forelegget og et par andre står og koper...

- Jeg står der et par minutter og så kommer det en kar til bak meg. Samme greie tenker jeg. Politiet soser rundt og etter et par minutter begynner fyre å rygge. Han fortsetter å rygge, snur bilen og kjører avgård.

- Politidama kommer tilbake etter noen minutter.
- Du han fyren bak meg stakk av fra dere.
- Ja jeg så det, men vi har ikke kapasitet til å ta alle.
- Hallo - seriøst, mener du det. Det er jo bare to biler foran meg og du kunne jo bare bedt fyren stå i ro inntil du var klar.
- Som sagt vi har ikke kapasitet til å ta alle og det føles nok surt for dere som blir "tatt".
- Det kan jeg love deg, syns det er uproft og sløft.

Hun går og jeg blir sittende å vente og vente på forelegget. Etter 15 minutter kommer en annen betjent og fyller ut mine data og levere meg forelegget.

- Jeg spør om følgende: Hadde det ikke vært bedre for meg og dere om dere kunne invistgere i litt nyere utstyr, tilsvarende det parkeringsvaktene bruker.
- Jo enig sier han, men det står på penger....

Omsider kjører jeg videre, beløp stort kr. 4.200 fattigere med følgende lærdom:
- Polititet har en utfordring med å sette på nok ressurser ved kontroller.
- Polititet har en utfordring med å bli mye mer effektiv ved kontroller
- Politiet har et forklaringsproblem når de lar noen stikke av fra kontrollen

FIF og sesongavslutning...

"Pappa, hva står F.I.F for"?
- Fossum idrettsforening
"Ok, pappa jeg er dritnervøs altså"

Ikke så rart han er nervøs, han skal jo debutere i Fossumstafetten. Vi trente på vekslinger forrige mandag. Et salig kaos - der ingen av ungene skjønte noenting. Vi voksne insturte og instruerte, men det gikk ikke inn, og vi konkluderte med at det sikkert ville ordne seg til søndag.

Herlig påskeføre, herlig klisterføre og en herlig avslutning på sesongen for de fleste inkl: Bjørgen, Northug, Bøe, Hegle Svendsen, Bjørndalen, Johaug, hopperne og ikke minst Adam M. Jeg regner med at skigutta og -jentene som vanlig skal feire ganske hardt....nå som sesongen er over. Her ute i blant bøndene i bærumsmarka er imidlertid ikke sesongen over. Siste renn går faktisk 9. april - tour de Kirkerud.

Lurer egentlig på om det blir noe av arrangementet ettersom det er meldt 13 grader i morra. Da snakker vi snøsmelting....

Tilbake til stafetten: En herlig røre og med 400 lag på startstreken (90 i klassen til jr) og utgående løpere skal krysse løypa til inngående løpere - ja da er kaoset komplett. Men og det skal sies - dette kaoset har nok FIF gjennomført før - for det funker på et vis....høyrekjøring gjelder på en måte...men morsomt med kaos er det likevel. Kaos i smørebua (gassbrenneren velta og det tok fyr i skitrekket mit - skia ovelevde, men trekket var nesten borte), kaos ved start, kaos ved veksling, kaos ved målgang, kaos i kiosken, kaos ved premieutdelingen.

Imidlertid var folk usedvanlig rolige, høflige og tok seg tid til å slappe av.... Ingen knuffing eller folk som slang med leppa. Herlig stemning og alle som ville det beste for sine lag og unger. La tom merke til Oddbjørn Hjelmeset som var der og skrev autografer og sikkert skulle hjelpe poden...med smøring. Bra Oddbjørn - selv etter Birken har du overskudd.

Ett år

Temmelig nøyaktig ett år til jeg skal i ilden og fullføre Birkentrippelen. Kan ikke si at det hadde fristet med å legge ut på dagens etappe med den forkjølelsen jeg nå har i kroppen. Likevel. dere som går i dag - det må ha vært fantastiske bra forhold sammenliknet med tidligere år.

Tørrvoks, bra spor, riktignok vind, men sikkert ikke vanskelig å få feste i dag.

Gleder meg til å konkurrere med et par av de gamle kompisene mine. Har ikke planer om å gruse dem, men kanskje jeg kan yte dem litt motstand...

Grattis til alle Birkebeinere som startet i dag :-)

Champion...

I dag hadde jeg bare en klar oppgave og det var å smøre 4 par ski til kveldens KM (klubbmesterskap). Ikke allverden tenkte jeg - jeg gikk jo i går og føret i dag skulle være omtrent det samme...

Mao klister av typen universal. Tok en kjapp titt på de nypreppa sporene og det virket faktisk ganske mye tørrere enn i går. Kaldere var de oxo blitt, men jeg tok likevel ikke sjansen på å ikke smøre med klister. La på et lite topplag med voks  for å hindre ising.

I ettertid viste det seg at jeg kunne gått på voks hele veien. Et par minus og nykjørte spor var nok.

Først gikk minsten, stolt og veldig fornøyd - hennes første konkurranse og hun skulle bare se på. Deretter jr - litt mer garva og han leverte med stil. Jeg skulle som sagt bare se på.

Som dere skjønner - jeg tok grundig feil - noe hadde sørget for å etteranmelde meg og hva gjør man ikke for de håpefulle. Spente på meg skia - et par Atomic som jeg aldri har fått til å funke. Ok gli, men umulig med feste. Må liste meg opp bakkene og i bratte partier er jeg sjanseløs. Men som sagt jeg skulle jo bare være publikum.

På startstreken 19.21 og klar til dyst - eller egentlig ikke. Feltet drar avgårde, jeg henger med de første 20 meterne og så er feltet borte for resten av konkurransen. De gikk jævlig fort og jeg tror jeg ble n

est sist. Ikke morro, men morsomt å delta uansett. Jeg så ingen i min vektklasse - de over 95 og kanskje det kan forklare forskjellen....eller det er bare en dårlig unnskyldning....

Knall og fall pluss addisjon

Innrømmer gladelig at jeg ikke er like rå utfor som jeg en gang var. Ikke pingle, men heller ikke blant de tøffeste.

Som vanlig er det skitrening for jr mandager, klassisk, ekte klisterføre (første gang denne sesongen). Vi tester feste i nykjørte isete spor. Spikerfeste, gamle smørekunster er mao ikke glemt. Første mann opp til toppen og så teste glien utfor. Det gjelder å ikke bremse før bunnen av bakken. Det er bare et lite problem Når du har gått opp bakken, kjører ned og skal skrense - med klister under skia - ja da er friksjonen vesentlig forskjellig fra vanlig voks. Det blir et kjempetryn (nå er det vel bare grisen som har tryne - men bildet taler for seg) både på jr og meg - smertefullt er det også i og med at bakken er hard og isete. Men ingen griner, vi er jo tøffe gutter og reiser oss opp og tar en ny runde - med mye bedre resultat denne gang.

Jr trener - jeg går en rolig tur innover. Ikke spes pigg - helt tom egentlig - som ved Birken i fjor. Merkelig det her...

Ferdig med trening, må rense ski - alltid like morsomt å rense klister... deretter ned på storsenteret for å handle noe småtteri. Stikker innom Gresvig og finner at de har sokker for: ta 3 betal for 2 konseptet (bare lureri - men vi går jo på uansett). Det morsomme kommer når jeg skal betale.

Hun i kassen begynner å slå inn (med strekkoden). I det hun er ferdig oppdager hun at - "hei, dette er en sånn rabattgreie" - "jepp det er riktig sier jeg". Skal vi se sier hun og ser seg rundt. Hun finner kalkulatoren og slår inn de store tallene 79 + 69 og sier det blir 148. Dette tar omtrent ett minutt og jeg står der og lurer på hvor det er blitt av den gode gammeldags hoderegningen. Jeg spør om jeg kan ta ut 600 i tillegg. Eh - ja det  er greit sier hun og kommer frem til at tallet nå er blitt 748 - uten kalkulator - bravo :-) (ytterligere kommentarer er unødvendig....)

Imidlertid konstaterer jeg at det er synd vi ikke har besteforeldre som sjekker om vi husker vår addisjon - (riktignok på en snedig og motiverende måte  - men det funket) og hun i kassen hadde def trengt å øve seg. Jeg testet for ordens skyld jr og han har iallefall lært sin addisjon.

Langt til toppen

Konstaterer at jeg er langt unna noen toppform. Det svinger til stadig med sykdom, stølhelt, enda mer stølhet. Det gikk ganske lett for en måned siden. Hadde noen gode treningsøkter da, men nå har jeg slitt en del i det siste.

Mye småsykdom i heimen som oxo har rammet meg. Har trent siste uken, men uten gnist og overskudd. Tenker det er lurt å holde igjen og vente til jeg kjenner at jeg er frisk, men det er jo fristende da - med de forholdene marka tilbyr....

Hadde en super tur med jr i går og vi endte vel på ca 16 km. Bra for åtteåringen - som satte ny pers. Variabelt føre, men det holdt med Rode voks 0 grader under skia. Likevel, betenkelig at jeg følte det gikk mer en fort nok i går. Er ikke akkurat der ambisjonsnivået skal ligge - å gå fra en åtteåring....

Klubben arrangerer klubbmesterskap tirsdag, jr er påmeldt og jeg trenger en intervallgjennomkjøring. Kjenner jeg meg bra kjører jeg på (kanskje ikke lurt....) - så får vi se hvor det ender. Så av tidene i fjor at de fleste nok gruser meg...

Ellers en j... slapp dag i sofaen...Vinteridrettssendingene går mot slutten, fotballen starter neste helg (altfor tidlig etter min mening), det er plussgrader så det holder. Birkebeinerne holder på med de siste justeringene og har panikk for skia. Jeg venter på at sola skal få skikkelig tak og at snøen virkelig skal smelte unna. Ikke like store mengder som i Japan - det er bare tragisk og trist og vanskelig å forestille seg - og minner oss om at menneskene (foreløpig) bare er et lite rip i jordklodens historie.

Don Q

Pinlig å innrømme det, men besøkte for første gang Operaen innvendig - 8. mars 2011. Litt på etterskudd kan man si, men det må skyldes den noe svake kulturelle påvirkningen jeg har fått med meg hjemmefra (argumentet holder ikke mål - men det beste jeg fant på i farten.

Anledningen var feiring av faderns bursdag. Hyggelig, bror, søs, far. Vi hadde kjøpt billetter til:

"Don Quijote (på eldre spansk også skrevet Don Quixote), eller egentlig El ingenioso hidalgo Don Quijote de la Mancha («Den skarpsindige lavadelsmannen Herr Quijote fra La Mancha»), er et prosaverk av spanjolen Miguel de Cervantes Saavedra (1547-1616). Verket består av to deler utgitt i 1605 og 1615. Det er kanskje det mest innflytelsesrike spanske litterære verket noensinne, og det la på mange måter grunnlaget for en moderne skrivemåte innen skjønnlitteraturen. Det regnes ofte som den første romanen i vestens litterære kanon.

Don Quijote er også navnet på hovedpersonen i fortellingen, der han omtales som «ridderen av den bedrøvelige skikkelse». I overført betydning kan betegnelsen brukes spøkefullt om en latterlig idealist eller drømmer med manglende virkelighetssans.

Om handlingen

Boka ble utgitt som to separate verker, selv om det er vanlig å se dem som en enhet. Den første boka er i all hovedsak satirisk, og inneholder de fleste kjente historiene om Don Quijote. Han begynner historien som Alonso Quijano, en godseier fra et sted i La Mancha, har lest for mange av datidens ridderromaner. Han bestemmer seg for å reise ut på eventyr som ridder. Med pedantisk nøyaktighet følger han de gyldne ridderregler. Historien drives fremover av kontrasten mellom ideal og virkelighet: Rustningen hans er rusten, hesten hans, Rocinante, er et slitent gammelt øk, hans skjønne jomfru, Dulcinea fra Toboso, er en vanlig bondepike og hans stolte væpner er hans venn og nabo, bonden Sancho Panza. Et kjent eksempel fra verkets første del er hvordan Don Quijote forveksler vindmøller med onde kjemper.
Bok nummer to er mørkere i tonen. Handlingen foregår noe år etter den første boka, og Don Quijote og Sancho Panza er nå kjente. Don Quijote forsetter sin skjeve ferd gjennom La Mancha. For å bevare sin herre og mester viser Panza seg som både snarrådig og smart. Han tvinges til å lure sin herre for å bevare ilusjonene, men til slutt gjenvinner Alonso Quijano forstanden. Uten illusjonene å holde seg til ender det med at han dør, fri fra galskapen, men ulykkelig."

Som nevnt innledningsvis er ikke jeg den som er mest bevandret verken i Opera- eller ballettverdenen (selv om jeg i tidligere artikler har hevdet det motsatte... jfr artikkelen om "Svineballerina"). Startet litt trått for min del, men etterhvert som jeg fikk tak i historien og studerte detaljene i forestillingen kan man ikke bli annet enn imponert. Presisjon, styrke, entusiasme, glød, intensitet, glede, prestasjon er noen av de ordene som kan beskrive forestillingen.

Vi snakker trening og terping i timesvis, ukesvis, måneder og år. Om igjen og om igjen. Det ser så ufattelig lett ut, men prøv å ta en 360 selv, det ser ikke bra ut. Tror egentlig ikke jeg kommer rundt en gang selv.

Uansett, en magisk og fin opplevelse som friste til gjentakelse og vi var alle fire enige om at dette må vi gjøre oftere :-)

Et par "kjendiser" møtte jeg oxo - uten å nevne navn - men hyggelig gjensyn.

Har latt trening være trening og blogg være blogg noen dager nå. Av og til får man litt skrivekrampe og da kan man like godt roe ned, la hjernen hvile å få inspirasjon fra andre kilder.

Mangekampen er i gang på jobben - i år med 17 øvelser. Tirsdag ble brukt til lengdeløp på Valle Hovin. Prøvde klapp for første gang og trodde det skulle være mye vanskeligere enn vanlige skøyter, men her tok jeg feil - det er mye lettere faktisk.
Tid 400 meter: 45.39. Ikke stort å skryte av, men dere kan teste selv. Tror ikke så mange slår tiden egentlig...

Hard økt på sykkel i går. Styrketråkk og core på Elixia. Har oppdaget en ny verden etter at jeg startet med core. Du får tak i kjernemuskulatur du ikke visste du hadde. Anbefales for løpere, syklister, ski - ja alle egentlig :-)

Tidenes beste...

For en avslutning! (Iallefall sett med norske øyne). At Petter er stor stjerne er ikke vanskelig å se: Når du går æresrunde på stadion da er du bare konge og best. Kan ikke huske at det har skjedd før - og jeg har fulgt noen sendinger.

• Medaljemessig er vel dette tidenes beste (unntatt kanskje Seefeld i 1985)
• Publikumsmessig var dette enda større enn i 1982
• Gianfranco Kasper - President for den internasjonale skikomiteen sa om VM:  A real and uniqe skifestival. Oustanding and unforgetable.
• Bjørgen fikk sin revansj.
• Johaug gjorde det umulig og knuste Bjørgen.
• Petter leverte - med et umenneskelig press og forventninger i forkant.
• Organisasjonen som har sørget for resultatene har vært enda mer fantastiske. Det må levere minst like gode prestasjoner som utøverne.

Rekken kan bli uendelig, men når man kan oppleve det som har skjedd siste uken da har man grunn til å være stolt som nordmann :-)

Det er nesten så jeg føler jeg er i form selv....

Lykke til i 2013 Val de Fiemme - Italia.

3 mil gir 5 gull - en oppskrift på hvordan bli best

I dag satser vi alt på at Marit tar sitt femte gull. Jeg var tilstede i 82 da Berit Aunli forsøkte å vinne sitt fjerde gull på 20 km, men som kjent fikk hun "bare" sølv.

Et fantastisk vær gjør sitt til at dette garantert blir en utrolig VM dag i Holmenkollen. Minner litt om de fantastiske dagene under Lillehammer OL, med en forskjell, det blir nesten sommervarme.

Jr skal gå skirenn i dag og gruer seg allerede som han sier. Rart dette her, om man er liten eller stor, med eller uten erfaring. Så fort det blir konkurranse kjenner de fleste av oss det veldig godt i kroppen. Der er det ingen forskjell. Man er dritnervøs, forsøker å late som om man ikke er det og kontrollerer det på best mulig måte. Det er som Bredesen sier det. Den som ikke tenker så mye, gjør oppgavene sine og samtidig er tøff nok til å ta sjanser, den vinner. Det gjelder å overgå seg selv, tyne det ekstra man ikke tror eller vet man har. Det er jævlig når du ligger på den grensa, men når du kjenner at du er sterkere enn alle andre da spiller det ingen rolle.

Som Thomas Alsgaard sier: man går og kikker på hverandre, ser etter svakhetstegn, tester hverandre litt og lurer på hvem som er sterkest. Det gjelder å satse og tørre her også.

Men for å tørre og orke det må man ha tynt seg selv hardere enn det man tror er mulig på trening. Ivar Formo gjorde det på en spesiell måte. Han hang alltid på de som var bedre (det er god suksessoppskrift) og en dag var det ingen å henge på lengre, da var det andre som hang på han.

Suksessformelen blir som følger: se på det beste, lær av de beste og bli bedre enn de beste. Her er en vei.

1 + 1 ble 4

Jentene leverte som kjent varene i går, mens her hjemme var to syke og jeg planla tidenes sykkeltrippel. Hardøkt onsdag, rolig torsdag og ny hardøkt fredag.

Men hva skjer. Setter meg på romaskinen (torsdag kveld) for å varme opp og kjenner at kroppen er seig og lite trekkvillig. Finner ettehvert en ganske ok rytme og ligger på drøye 2.10 fart en 20 minutters tid . Fem minutter pause for å skifte til sykkeltøy før jeg tusler inn i sykkelpanoramaet for å gjøre klar til en jevn rolig økt.

Kjenner ganske fort at ingeting fungerer og beina er mer enn blytunge. Velger å legge meg på min fart og pulsen ligger på rolige 108 - 130.

Er hjemme igjen litt over ni og kjenner at det er noen prosesser som er på gang i kroppen - men prøver å "finte" den ut. Er lei sykdomsrunder nå - men sånn er det vel å være "toppidrettsutøver" å ligge å file på grensen....

Avslutter kvelden med å se "Trolljegeren" - med bla Otto Jespersen. Til dere som ikke liker skog eller fjell - anbefaler at dere aldri ser denne filmen. Tror nemlig ikke dere kommer til å oppsøke naturen mer etter dette.... :-)

Det er nå fredag, våknet kl. 06.45 - av klokka - og kjenner at dette ikke er min dag. Det er bare å innse at det blir senga, VM stafett (fantastisk timing vil noen si - to sykedager på rad), influensa, halsvondt osv.

Jeg gjør likevel som i går: Satser på at stafettgutta tar gull og at kombigutta tar nok en medalje :-)

At en pluss en ble fire forklares med at 2 syke i går ble til 4 syke i dag.

1 + 1 = ?

Man kan lure på om en pluss en alltid blir to. Noen ganger føles det ut som det tidobbelte. I går 00.00 bråvåknet minsten og ropte og hylte. Naturlig nok siden hun fortalte at hun hadde "kjempevondt" i øret. Ikke så rart, hun har vært forkjølet i en uke og det måtte bare komme.

Bare en ting å gjøre, kjøre på med paracet og nesedråper og satse på at det holder. Det funket ganske bra etter en time, da sov hun iallefall. Tilsynelatende frisk i dag morges, ingen øresmerter, men fortasatt tett. Ny runde med nesedråper.

Ikke nok med det - når vi står opp klager jr over at han har vondt i halsen og ikke er i form han heller. Han var som minsten slakk i forrige uke. Mistenker at det kan være noe streptokokker e.l. Bare å finne frem mobilen, stå i telefonkø og håpe at fastlegen har tid....

Flaks, time ganske snart - bare å kle på seg og komme avgårde.

Kjipe å være hjemme, men en positiv greie, jeg får sett jentene ta gull! :-)

Tilbake til 1 + 1. Når begge er hjemme er de ganske flinke til å være syke. Jeg løper rundt, mat, kjeks, drikke, bok, video osv. Noen som kjenner seg igjen. Fordelen er imidlertid at jeg blir i form - noe som kan trenges etter dagens bedrøvelige innveiing. Tror Mike Tysen nesten ville vært lettvekter sammenliknet med meg....

Rygging...

Innrømmer det gjerne, jeg er jævlig god til å rygge.... Spesielt 18 meters vogntog..... Dette er helt seriøst. Kunnskapen ble tilegnet i forsen, lappen på vogntog, rygging med M621, Bv 202, 206, Feltvogn volvo og mercedes.

Felles for alle typer kjøretøy i forsen: Små speil, krever godt dybdesyn og evne til å lese terrenget og vite hvor store dødvinklene er... Jeg fikk ved en rekke anledninger muligheten til å observere ferske sjåførere rygge inn i garasjevegger, rygge inn i porter, rygge ned porter, rygge inn i andre kjøretøy, men heldigvis ingen alvorlige ulykker. Møter du en M6 blir det ikke stort igjen av deg - den er jo bare jern...

På vei til jobb i dag skjedde følgende:
- Det heter seg jo at du skal hjelpe/slippe bussen frem. Jeg lå litt bak skjema og måte kjøre noen småveier de første km. På en av veien møter jeg bussen og vanligvis gir jeg bare gass og satser på at den holder igjen når vi møtes på de smale strekningene. Men i dag tenkte jeg at jeg kunne være litt høffelig å la bussen passere først. Jeg var jo uansett seint ut og ville ikke tape så mye.

Jeg stopper og busser kommer kjørende mot meg, men så plutselig stopper den - helt uten grunn - akkurat som for å ta hevn og vente meg ut. Vi står der da og titter på hverandre i ca 1.5 min. Jeg blir irritert, men klarer å sitte nesten helt rolig - og endelig kjører han. Jeg presiserer at han ikke stoppet på en holdeplass!

Kommer meg etterhvert ut på E18 og konstaterer ved selvsyn at det kommer en varebil ryggende ut av festningstunnellen i det køen passerer forbi i gode 80 - 90 km/t (selv om vinterfartsgrensa bare er 60). Jeg tenker at han nok var noe friskere til å rygge enn meg... Greit nok at du kjører feil, men idioti å leke med andres liv på den måten!

Fikk som Petter og Ola kjørt meg i dag. Tok en hard spinningøkt på E og var så vidt jeg kom meg av sykkelen etterpå. Stokk stiv!

Det går lett

Akkurat det var den beskjeden jeg hørte Petter fikk under tremila i kollen. Fem km igjen og trenerapparatet skriker til Petter - det går lett, det er lett Petter! - mulig Petter ikke var like enig....

Jeg kjenner igjen ordet, jeg kjenner igjen følelsen, men kan ikke si som Petter at jeg opplever det så ofte. Søndag var en sånn dag. Hvem hadde vel ikke kroppen full av adrenalin og måtte få det ut i løypa. Det gikk fort og ganske lett hele veien.

I går derimot, tidenes nedtur. Må bare innrømme at skøyting ikke ligger for meg. Kan jo skylde på alder og at jeg ikke vokste opp med annet en enbeinsskøyting osv, men det handler vel mer om å gidde å trene på det egentlig....

Jeg har en treningskompis på jobben og han og jeg pleier å trene vekter sammen. Vi kan pushe hverandre og dra på skikkelig istedenfor å holde litt igjen. Han sier alltid: "Kom igjen Tor - det er lett- det er dritlett (før jeg starter). Frem til jeg begynner å slite sier han: Det er driiiiiitlett Tor, kom igjen - ta i - det er lettttttt!

Det er ikke lett, men det er utrolig hvor mye det hjelper bare en skriker på deg. Jeg kan tenke meg hvordan det er for gutta når de er slitne og 100.000 nordmenn roper - det er lett Petter! Ja da kan det ikke bli annet enn lett. Du bæres frem på en bølge og glemmer alt som heter smerte. Den kjenner du først etter å ha passert målstreken.

En liten digresjon:

Minsten og jeg holder på med lekser. Det er sånn at de skal skrive om hva de opplevde fra turdagen sin og når de er lei skrivinga skal mor eller far hjelpe til med resten. Jeg satte i gang med friskt mot, men etter et par setninger smeller det: "Du pappa, du skriver ikke så fint egentlig". Jeg ser bort på min skrift og hennes skrift og konstaterer at hun (første klassing) lett hadde vunnet denne skjønnskriftskonkurransen. Ille. Samtidig med dette husker jeg oxo hva sjefen min sa første gang hun så håndskriften min: "Tor, vet du hva"? - eh, nei. "Jo, jeg ansatte ikke deg fordi du skriver så pent". - eh, neivel (og lurte på om jeg vill få sparken etter første uke...)

Tilbake til dagens økt som gikk "sykt" lett. Kan ikke huske sist jeg var så sterk.... Ikke nødvendigvis mye å skryte av, men her er serien: 1 x 20 kg x 20, 2 x 50 kg x 10, 1 x 60 kg x 8, 1 x 80 kg x 6, 3 x 90 kg x 3. Tar dette som et tegn på at kroppen virkelig vil noe igjen :-)