Jeg skal bare pisse først

Denne noe spesielle overskriften har en helt naturlig forklaring. Jeg er på vei hjem etter et døgn i Grimstad. En laaaang busstur der man veksler mellom å stirre langt inn i pcen eller bli vugget i søvn av en j... monoton bussmotor. Det er jo helt umulig å holde seg våken da.

Nærmer meg Høvik og busstopp. Alt etter planen, men sliter litt med å finne drosjer i området. Fisker opp mobilen og ringer til et at de selskapene som hittil ikke har levert. Ingen svar eller bare en stemme som sier at du er nr xx i køen.

Plutselig kommer det feiende en taxi (blå merc stv) med lyset på. Jeg hiver opp armen og fyren stopper.
- Er du ledig spør jeg.
- Ja, men jeg må så innmari pisse! Må bare fikse det først.
- Venter her jeg da.

Fyren kjører 50 meter, inn på nærmeste p-plass, stiller seg inntil bilen og lar vannet rennet. Setter seg inn i bilen og kjører tilbake til meg igjen.

Ugreit tenker jeg, ikke har han vaska henda og han skal få kortet mitt etterpå. Får bare late som denne episoden ikke har skjedd. Han prater som en foss og jeg får følelsen av at det er første gang jeg tar taxi. Han kommer med den lange utredningen om gps og betalingssystemet i bilen. At cash is king ikke lenger er king. Det er mye bedre at folk betaler med kort - rett og slett fordi de pengene han får inn som cash må han selv sørge for blir overført til eier. Dagens cashomsetning - stort kr. 16,-.

Videre forteller han at før så fikk han lønn hver dag - eh javel sier jeg. Ja, trengte du penger var det bare å kjøre drosje en kveld, tjene en tusenlapp og ta det av cashen. Da snakker vi cash is king.

Finalen er likevel til slutt: Jeg gir han kortet, betaler og tar imot litt motvillig... og han forteller at om jeg hadde kjørt med en av konkurrentene hadde jeg måttet betale minst 100 kr mer for turen. Kjør Oslo taxi sier han: de er safest og rimeligst og levere alltid varene.

Stort sett enig - så lenge de bare ikke pisser så kunden ser det...