I dag satser vi alt på at Marit tar sitt femte gull. Jeg var tilstede i 82 da Berit Aunli forsøkte å vinne sitt fjerde gull på 20 km, men som kjent fikk hun "bare" sølv.
Et fantastisk vær gjør sitt til at dette garantert blir en utrolig VM dag i Holmenkollen. Minner litt om de fantastiske dagene under Lillehammer OL, med en forskjell, det blir nesten sommervarme.
Jr skal gå skirenn i dag og gruer seg allerede som han sier. Rart dette her, om man er liten eller stor, med eller uten erfaring. Så fort det blir konkurranse kjenner de fleste av oss det veldig godt i kroppen. Der er det ingen forskjell. Man er dritnervøs, forsøker å late som om man ikke er det og kontrollerer det på best mulig måte. Det er som Bredesen sier det. Den som ikke tenker så mye, gjør oppgavene sine og samtidig er tøff nok til å ta sjanser, den vinner. Det gjelder å overgå seg selv, tyne det ekstra man ikke tror eller vet man har. Det er jævlig når du ligger på den grensa, men når du kjenner at du er sterkere enn alle andre da spiller det ingen rolle.
Som Thomas Alsgaard sier: man går og kikker på hverandre, ser etter svakhetstegn, tester hverandre litt og lurer på hvem som er sterkest. Det gjelder å satse og tørre her også.
Men for å tørre og orke det må man ha tynt seg selv hardere enn det man tror er mulig på trening. Ivar Formo gjorde det på en spesiell måte. Han hang alltid på de som var bedre (det er god suksessoppskrift) og en dag var det ingen å henge på lengre, da var det andre som hang på han.
Suksessformelen blir som følger: se på det beste, lær av de beste og bli bedre enn de beste. Her er en vei.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar