Valg

Vi tar dem hele tiden, vi er opplært til å ta dem. Stort sett er det enkelt å velge. Vi har laget strukturer rundt oss for å forenkle verden slik at vi slipper å ta så mange valg og beslutninger.

Hva så med de vanskelige valgene i livet.... De man ikke kan forberede seg på.
I sommer ble vi utsatt for det "alle sammen". 22. juni hendelsen vil for alltid prege oss og særlig de som måtte ta valg midt under hendelsen. Det å måtte ta valg når du ikke vet hva du baserer valgene dine på er vanskelig. Det samme måtte de som opplevde 911, Tsunamien i Phuket 2004, det samme måtte hun som jeg hørte om på nyhetene i forgårs.

Hun var gift, tre barn og plutselig en dag blir mannen utsatt for en trafikkulykke med resultatet: lam og hjerneskadet. Hvilket valg tar du da for selv å "overleve" (les: klare hverdagen). Hennes valg ble å skille seg fra ektemannen. Dette fikk hun selvfølgelig kritikk for, men hvem har egentlig rett til å kritisere og dømme henne. Man kan være enig/uenig i valget, men man har ingen rett til å kritisere det.

En av de jeg kjørte birken sammen med var blant de første på ulykkesstedet i Regjeringskvartalet 22. juni. Kaos var ordet som ble brukt. Bomben var akkurat gått av og alarmen gikk hos Oslo brannvesen. Han fortalte at de (brannvesenet) måtte skjære seg ut! Trykkbølgen var så kraftig at dørene inn til stasjonen hadde kilt seg og var umulig å åpne med vanlig håndkraft. Ute var det et sant h... og enda mer kaos. Mannskapet fikk sine ordre og prioriteringer fra ledelsen. Vanskelig å utføre når du blir rent ned av personer i panikk, skrekk og frykt, som forteller at en dame sitter fast i heisen i fjerde etasje og som trenger umiddelbar hjelp.

Hva gjør man, ordren er jo en annen en å gå opp og hjelpe denne personen. Denne gang valgte brannmanen å gå opp i bygningen for å sjekke - vedkommende var ikke der og så begynte meldingene om utøya å tikke inn og prioriteringene ble umiddelbart endret.

Man kan ikke trene på de virkelige og vanskelig valgene, men man kan lage scenarier, tenke det "verste" og trene på det "verste", men det blir likevel ikke som i virkeligheten.

Det vanskelig er å velge, man vet ikke om man velger riktig og man får heller ikke svar på om man valgte riktig. Det finnes ingen "angreknapp" i slike tilfeller. Når valget først er tatt og gjennomført må man bare forholde seg til og leve med konsekvensen(e).

"Skidåkning"

Så var jeg i gang da. Våknet grisetidlig og med det været var det bare å spenne på seg "skia", leite frem stavene og begynne stakinga.

Årsaken til denne iveren startet i dag tidlig. Planen var egentlig å ligge brakk, se på Edvald og Thor og satse på norsk dobbel - som i touren. Våknet som nevnt tidlig og ble liggende å lese boka "Best i Birken". Første kapittel - "Seieren sitter i hodet". Ikke akkurat et genialt kapittel eller en genial tittel, men som alt annet er det greit med påminnelser.

Jeg leser og minnes tilbake fra "Trenerkurset i forsvaret", aerob, anarob kapasitet, sone 1-9 eller 4 eller 5. Puls hit og dit, maks O2, makspuls, pulsklokke osv.

Det er helt greit med råd, det er helt greit med tips, det er helt greit med påminnelser. Man trenger det for å  gjøre ting riktig, men samtidig kan det bikke over om man tror at disse bøkene er sannheter. Det er morsomt å lese bøkene, men husk at boka ikke er skrevet om deg og dine behov. Det må du selv finne ut. Boka sier selv at den kan gi meg kunnskap og at resten må jeg klare selv. Det er en bra oppskrift så lenge man ikke går seg vill i kunnskapen.

 Dagens økt, skulle være rolig, men det gikk så ufattelig lett og traseen var flat og snill og med lett medvind var det bare å stake avgårde. 24 km på 1.32 er for meg en helt greit åpningsfart på årets skisesong. Tror ikke jeg kommer til å holde den farta på første vinterturen. Herlig å komme seg ut, herlig å kjenne at det gikk lett og herllig å kjenne at jeg enda en gang fikk vannblemmer i henda etter en altfor lang førstetur.

Noen kapitler, tekster og innhold er verdt å omtale fra denne boka. Jeg kommer nok til å trekker frem og dele de "beste" tipsene med dere. Har et par andre bøker også så kan hende det kommer noen gullkorn fra dem etterhvert også. Men igjen ta det for det det er verdt! :-)

Fete bønder eller fett for bønda...

Har vært mer eller mindre småsjuk hele uka og har ikke tråkket en meter siden 14. september. Var ganske usikker når jeg skulle ut med bærumsbøndene i dag og teste formen. Antok at noen likevel ville ta det med ro - siden løpene er over - og at det kunne bli en rolig og fin tur i et fantastisk høstvær...

Varme 1.7 grader når jeg stod opp i dag, varme 3.4 grader når jeg startet syklinga - mao vinteren er på vei.... Frem med vinterklærne, super oventil, bukse og jakke. Burde holde kulda ut tenkte jeg.

Fremme et par minutter før avmarsj, kl. 09.00, sjefen sjæl Ola var usedvanlig treig, ankom langt over 9! Vegvalg, asfalt ble det sagt....men Erik klatremus spurte så pent og forsiktig om vi ikke kunne ta en rute med litt mer sti. Han hadde jo ikke akkurat mast spesielt mye om dette i år.... Ok sa sjefen sjæl vi tar sti i starten....

Det må bemerkes at Ola og Erik klatremus har egenskaper som ligger langt over det vi andre har når det gjelder stikjøring. Vi kan si det sånn at i den første bakken, på 10 meter, var det bare Ola og klatremusen som holdt seg på tohjulingen. Vi andre deiset mer eller mindre frivillig i bakken. Og sånn fortsatte det i et par timer kan du si. Men morro var det og gjørmete ble vi - atskillig mer enn i Birken - og uhell på uhell hadde vi. Kan ikke huske at vi har stoppet så mange ganger de første 14 km. I tillegg måtte jeg ganske kjapt av med vindbukse og jakke - det ble for vamt med stikjøring.

En annen sak - i dag klatret vi den bratteste bakken jeg noen gang har kjørt. Ikke umenneskelig lang - men umennesekelig bratt. Det var ett mål som gjaldt - komme seg til toppen uten å gå av sykkelen - holdt hardt, men jeg klarte det.

Ola - sjefen sjæl - lurte på hvor for jeg spiste så mye og om formen var dårlig. Jepp kontret jeg. Store kropper trenger mye mat og mens vi pratet kjørte jeg på et tre som faktisk veltet. Min erfaring med trær er at det kun pleier være stridsvogner som klarer å kjøre over og velte dem. Olas konklusjon ble dermed at jeg igjen hadde gått opp noen vektklasser siden birken.

Hva svarer man til det - jo man tar en dusj for å få av seg møkka og sjekker vekta. 91.0 er ca en kg opp siden birken. Fornøyd med den sideg jeg egentlig ikke har rørt meg nevneverdig siden da.

Takk for en super tur og gleder meg faktisk til neste økt og det er mulig å lære seg å bli god til stikjøring. Litt andre muskler som brukes, litt annen fart og kroppen og beina var ganske jørte i dag. Snittfart, såvidt over 16....

Sesongslutt

Det merkes at gutta er i ferd med å innta vinterdvalen. Første omgang mot Askerbøndene var def ikke god. 7-1 stod det, mens andre omgang endte 3-2 til Askerbønda (10-3 er i overkant mye mot Askerbønder og tosifra er aldri kult). Av en eller annen grunn har gutta slitt med starten - de står jo omtrent med lua i hånda og inviterer de andre til å putte ballen i mål.
Så høflige trenger de ikke være, selv om de er bærumsbønder og mors "beste" barn..... Likevel, gutta hadde to-tre hundreprosenter i første omgang og resultatet kunne vært mye bedre om de hadde putta sjansene sine.

Virker som jeg går litt i dvale om dagen oxo. Syns alltid at slutten av september og særlig oktober/november er ufattelig tunge måneder. Overskuddet forsvinner og lysten til å ligge på sofaen (spise digg - potetgull, kald melkesjokolade) øker proposjonalt med jo kortere dagene blir og jo mørkere kveldene blir.
MEN villdyert våkner igjen når pudderet viser sin akomst og igjen bringer lyset frem om kveldene. Kulde er digg, snø er digg og å kjenne at kroppen igjen våkner til liv er digg.

Unner meg derfor litt sesongsluttdigg - grønn farris, kjeks melkesjokolade, salt potetgull og earl grey tea med masse sukker...kjenner at spekket øker og gir et rikt og fornuftig fettlag å tære på til en kald hard vintersesong :-)

Inn i h... språkproblemer....

Var så heldig å havne til bords med en grorudbonde, en blondine og en trøndervekje til lunsjen i dag. Bonden kjenner jeg fra før - vi er bitre fiender og konkurenter i mangekampen. Stort sett så gruser jeg bonden, bare ikke i badminton - der er han j.. god!

Trøndervekja dro noen lengre utredninger om alle de fantastiske uttrykkene trønderriket har å by på - problemet var bare at jeg ikke skjønte et kvekk og grunnet min alzh light husker jeg heller ikke et eneste ord/uttrykk som kan presenteres på bloggen i dag.

MEN

Blondinen derimot hun fikk sagt det. Vi hoppet litt hit og dit i samtalen - naturlig nok siden det er det blondiner gjør. Fra trening, til dialekter, kropp og betydningen av ordet "bolle" - fantasien og bildene som ble produsert - grunnet samtalen - var ikke mulig å ta feil av.
Ett er sikkert - blondinen har kontraktsfestet at hun skal lage 100 smultringer før eller til jul. I tillegg fortalte hun at det nye og hotteste om dagen var "cop cake". HÆ, aner ikke hva du snakker om, det gjorde ikke bonden heller, men trønderjenta var helt på banen og fotalte at det på trøndersk het "kopp kak".

Enda mindre forståelig. Beskrivelsen tok en evighet, med div blandingsingredienser for å lage denne herligeheten. Til syvende og sist viste det seg at "purke kaker" ikke var noe annet en cupcakes eller det mer velbrukte og velkjente norske ordet muffins.

Blondinen har i tillegg lovet å lage 2000 cupkakes til jul....

Inn i h... vått

Det tar aldri slutt dette regnet. Lurer på hvor høye brøytekantene blir til vinteren....om nedbøren fortsetter på denne måten. Hørte at Føyka i Asker hadde 45 mm siste 12 timer og at det meste stod under vann...

Kan ikke si jeg er like begeistret for regnet som tre av jentene på o-kurset jeg og en kompis holder. De formelig ber om å få "bade" på hver trening.
I dag hadde vi klypeløp (x antall poster er satt ut, med 4 klyper per post. Det gjelder å samle flest mulig klyper på et gitt tidsintervall) og jeg observerte ved selvsyn at denne trioen var de eneste som hadde mer fokus på vanndammene enn postene. Egentlig trodde jeg det bare var ett- og toåringene som plasket i vann og ikke 10-11 åringer.
Men denne gjengen overrasker stadig, til tross for at de alle tre sist gang ble båder forkjølet, kastet opp og lå med feber noen dager.... (tror ikke alene at regnet var årsaken) bare måtte de oppsøke vannelementet. De fant den eneste store bekken i løypa, la på sprang og stupte, rullet og hoppet det de kunne. Som de sa - vi får jo aldri lov til dette av de der hjemme, men når vi er på o-trening - ja da er det jo dere som har sagt vi skal gjøre det...ehhhh.

Tilbake til min "klaging". Tre dager med trening i skauen, tre par brukte joggesko, tre sett med treningstøy + jr sitt og en haug med annet skittent, møkkete og gjørmete tøy, ja da skjønner du at jeg ikke akkurat er begeistrer for nok en fuktig høst, men heller vil ha en skikkelig kong vinter med normale kuldeforhold - blå ekstra - der tøyet omtrent aldri blir "vått".

Tror du ikke at det akkurat nå - 22.22 bare satte i gang å bøtte ned - helt umotivet spør du meg....frister ikke med sykling i morgen....

Inn i h... bratt

Bare så synd at man ikke kan se det på bildene - argh. Tok meg en rolig tur i skogen i går og planla en tilsvarende økt på sofaen i dag. Det hadde jeg fortjent syns jeg - særlig etter at jeg ble invadert av alle småbærumsbøndene i mils omkrets. De var ikke lite småforlangende heller. Tror de var omtrent 10 stk på det meste i alderen 4 til 11 eller noe sånt.

Men hyggelig var det, men glad jeg ikke har en skokk med unger som er så mange. Du får garantert ikke sitte stille så det er - om ikke annet - formoppbyggende.

Bestemte meg for å kjøre bakkedrag - harde bakkedrag. Så harde at jeg bare såvidt orket å løpe. Ble egentlig ikke i nærheten av å løpe. Milevis unna gasellesteg, milevis unna pantersteg og milevis unna bjørnestyrke i lår og legger. Sleit fælt i dag - og når man såvidt klarer å passere pappaer med bæremeis, mammaer med 10 (en skokk med unger) unger på slep, ja da skjønner du at "løpsformen" er lysår unna og at det var særdeles lurt å ikke la noen overtale meg til å testløpe birken.

Det er bare å finne seg noen korte barnealpinbakker, kjøre drag på drag i syresona og tenke at jeg er i f... så god form når jeg klarer å kravle meg opp like fort som alpinbåndet nederst i bakken (for dere som har vært i Trysil så vet dere hva jeg snakker om...).

Rim

Ikke langt unna den første frostnatten nå, behagelige 3 grader kl. 7 i dag morges.

Var jo bare en ting å gjøre - starte "oppkjøringa" til trippelen. Sitter å leser siste utgave av birken og her er det mange gode råd. Et av dem er at man bør løpe jevnlig hele året. Ikke spesielt morsomt på denne tiden, heller ikke vinterstid, men i ren sympati med dagens birkenløpere tok jeg meg en kort økt.

Var jo idiotisk å løpe i skauen, ikke en meter som var tørr, gjørmete så det holdt og skoa måtte et par runder i vaskemaskinen og ble omtrent like reine som første gang jeg brukte dem (særlig).

Skjønner at når raske bærumsbønder bruker 1.50 på 21 km da har det vært tungt i birken i år. Skjønner at med dagens løpsform ville jeg endt på (pessimistisk estimert) rett under tre timer. Det kjenner jeg gjør vondt uten å har prøvd det en gang. Har jo sjeldne løpt over 1.30 og ikke siden de "harde" ungdomsåra.

Men jeg har jo ingen grunn til å klage - det er jo helt frivillig det jeg gjør og planlegger å gjøre....

Stor i kjeften og troll i ord...

Ikke unaturlig ble det, enda det er to uker siden, en del birkenprat blant bærumsbøndene på dagens treningsøkt. Vi diskuterte tider, form, dekk, vekt osv. Vi hadde mange teorier om dekk og alle mente de kjørte med den rette typen.

En av gutta fortalte at han hadde punktert en del i det siste, men ungikk punktering under birken. Jeg fortalte ganske freidig at jeg ikke hadde punktert på over ett eller noe sånt. Passet på å velge riktige dekk og bytte slange med jevne mellomrom.

I dag kjørte vi ganske rolig, enkelte smårykk, men ellers en fantastisk tur i høstværet. Grusvei for det meste, helt til vi kom til et stiparti på drøye 2 km. Her lå jeg i "tetgruppa" og Ola (han som var drikkepost under birken) tråkket til. Vi andre hang på det beste vi kunne og jeg med min stive gaffel hoppet og spratt hit og dit.

De andre fløyt atskillig bedre la jeg merke til. Når Erik bærumbondeklatremus rykket forbi meg måtte jeg bare henge på, med resultat at jeg hoppet og spratt enda litt mer og traff en eller annen gjenstand og der stod jeg da MED et Fa...ns punktert fordekk full av gjørme og dritt, MIDT i skauen. Frem med ny slange, gasspatron og klar igjen etter 5-6 min. Takk til Arne som tok meg seg den ødelagte slangen. Godkjent i følge Ola drikkepost...

Resten av turen gikk i stor fart fra Sollihøgda og ned, omtrent like fort som personbilene.

Kom hjem og konstarterte at det var på tide med nytt slangskift. Skifter og finner ut at denne slangen oxo er "råtten". Ny slange, tjukkere, og satser på at den holder mål....

Okei, glemte å banke i bordet når jeg fortalte at jeg ikke hadde punktert i år (men fa... hell, det var jo ikke så mye bord i skauen - bare masse tre...)
Okei, skal ikke være så breial neste gang jeg snakker om punktering.
Okei, jeg skal sette pers neste gang jeg punkterer. 6 min holder ikke i birken.

Epilog:

Noen var eller er mer uheldig enn meg i dag. Tror han som eide denne båten sleit litt mer med dekket enn meg....

Perfekt parkering....

Hva er målet og hvor går grensen

Man kan saktens lure. Still deg spm, se for deg målet og finn ut hvor mye du er villig til å ofre for å innfri.

Når du er en overbetalt fotballspiller som i tillegg blir tatt ut på det norske landslaget, ja da forventer man at "varene blir levert"! Ikke middelmådig, ikke uten innsats, ikke med bly i beina, ikke med kuppelhue eller andre dårlige unnskyldninger. Det verste er eller var at de spillerne som var ute og drakk til langt på natt (her innbiller jeg meg at de var mer en bare vanlig fulle) kaller seg toppidrettsutøvere, er forbilder og skulle sørge for at Norge endelig kom til et sluttspill igjen.
Når den sørgelige enden på visa blir litt avvisskriving om at de som var ute ikke fikk straff eller en eller annen form for irettesettelse - ja da kan man saktens lure.

Når man samtidig hører om at en adeccospiller har fått sparken fordi han drakk øl, ja da kan man saktens lure.

Når man vet at om man kommer full på jobb, ja da blir ikke arbeidsgiver akkurat fornøyd, AKAN blir koblet inn og du får ikke veldig mange sjanser...eller er det helt greit å være "drita eller i bakrus" på jobb. Man kan saktens lure ang disse forbildene.

Samtidig er det jo ikke overraskende hvem det var - er jo ikke første gang disse spillerne har gjort noe dumt eller var det dumt det de gjorde....tenk etter.
De aller fleste skjønte at det kun var en drøm (mao en mikro mikro mikroskopisk sjanse) at Norge skulle komme seg til et sluttspill fra denne puljen . Det skjønte de samme gutta som skulle spille og hvorfor ikke ta seg en real fest med landslaget. Med klubblaget er det jo bannlyst og straffen er mye hardere. Mao genialt var det det de gjorde....

Men jeg lurer fortsatt - hva er målet og hvor mye er du villig til å yte for å nå det - hvor går grensen din?

"Du kan jo bare løpe gjennom"

Sa en kompis av meg på jobben i dag da vi snakket om Birkenløpet og jeg lurte på hvordan han trente de neste tre ukene.

Letter sagt en gjort kan du si. Jeg har jo ikke løpt en meter siden juli før jeg jogget lett forrige søndag og er støl enda. Tror ikke det er spesielt smart å "løpe" gjennom 21 km eller noe sånt.

Spurte i tillegg Kristin (BirkenKristin) om tips til løpinga - og her er hennes råd:
"Løpet kjem kjapt på ja, men det skal ikkje by på problem om du spring jamnt og trutt gjennom sommaren.Held du løpebeina ved like 2 gonger i veka månadane før vil gjennomføringa bli så mykje meir opplevelsrik. Det siste du må gjere er å vente med å løpeturene til etter rittet. Då er eg redd du kan få det vondt, veldig vondt.

 

Spring i marka og på grus 2 gonger i veka ( iallfall ein gong )der den eine turen er roleg langtur på 1time- 1.30 time. Den andre løpeøkta kan være fartsleik i terrenget, intervall under terskel( viktig), progressiv langtur (også under terskel)... Det er lurt å legge nokre av turane til terreng som liknar birken, altså stiar med røter og stein, grus om med innslag av nedoverbakkar ...

"

 

• Skjønner at det gjør vondt, det er normalt, og skjønner at det å legge ut på tur uten trening er ufattelig dumt!
• Skjønner at jeg har et godt stykke arbeid å legge ned før jeg kommer i form.
• Skjønner at jeg i tillegg til å sykle, trene på ski, kanskje rulleski, allerede nå må starte med løpinga...
• Skjønner at om jeg fortsatt skal komme gjennom det her må jeg ned iallefall 5 - fra 90 til 85 - kan blir hardt det oxo.
• Skjønner at siden jeg startet på 95 blir det ny garderobe og skjønner at 2012 vil koste flesk, blod, slit, men ikke tårer... :-)

Fjeldaber

Tja - hva skal man si....at danskene har rett er det ingen tvil om - de er bare best. Mener å huske at de var best sist vi møttes oxo.

Men seriøst - danskene har bare fine flate sletter å spille på - og de kan jo ikke bli annet enn gode. Egentlig er det rart de ikke er bedre med de forholdene! Selv Himmelbjerget er jo bedre enn den beste trønderbanen.

At fotballen har solgt sjela si er det ingen tvil om. Her er det kortsiktig profittmaksimering som gjelder i alle ledd. Først Fotballforbundet, så TV-kanalene osv. Hvor ble det av den gode gamle tippekampen - den var det iallefall mulig å se! Det er jo helt forkastelig ikke å få tilgang til kamper som spilles av landslaget - eller kanskje det er like greit når de tross alt ikke er bedre enn det de presterte i går.

Takke meg til at jeg og en skarve andre foreldre fikk anledning til å følge Jutulgutta i lokaloppgjør. Løvene mot Pumaene. Grisevær, rent spill, rått spill, vått spill, målrikt, øs, pøs, blåst, vind, storm. Hva mer kan man ønske seg. Det var faktisk ganske morsomt å stå på sidelinja i går og følge de små. Våte og kalde ble vi - men morsomt og underholdende ble det. Siden jeg ikke fikk sett matchen mlm N og D innbiller jeg meg at det både var flere sjanser og enda mer målrikt enn det norske landslaget noen gang har prestert.

Hva kan man si - Drillo er jo ikke gud - selv om noen tror det - Carew gjør som de fleste andre gamle stjerner - tar livet med ro og er ikke like sulten lenger - laget har en stjerne - MOA - som er j...god - men uten medhjelpere - de andre er reserver eller spiller på middelmådige klubblag her hjemme - overbetalt (naturlig nok) og det er enda en grunn til denne profittmaksimeringen. Jeg lurer egentlig på hvor morsom fotballen er lenger.... Fortsetter de på denne måte og selger sjela si - er det ikke langt til stupet....

Vinterdvale

Hvem kjenner ikke den komme nå. Med begynnende gule og røde blader, trær som allerede har mistet alle blader - birken som er over - ja da kjenner jeg at det kanskje er på tide å gjøre som bjørnen, å gå i hi.

Det er litt sånn på høsten - man kjenner at det er greit med en pause, det er dritkjedelig å trene i regn og høstmørke. Trenger denne pausen for å kunne glede meg til vinter og lyse kvelder og dager.

MEN denne gang må det nok bli annerledes. Det krever sitt å gjennomføre trippelen og da er det bare å sette i gang - finne frem skoa og starte på dette helsikes idiotiske prosjektet. Har egentlig ikke lyst på trippelen, men regner med at jeg finner motivasjonen underveis. Det er lett å ha et enkelt mål som birkenrittet, å lade opp til tre konk (med så mye prestisje - haha) ja det er veldig mye tyngre.....

Neida, bare kødder, det er jo lett som bare det. Tenk bare på alle som stiller i konk hver eneste uke/helg - ja de må jo slite med motivasjonen. Jeg skal jo bare prestere skarve tre ganger...

Etter dagens løpeøkt - stusselige 40 min - lurer jeg ganske mye på om det er lurt å bli med på trippelen. Beina var på ingen måte med i dag - ikke hue heller. Det ble faktisk gangfart i de bratteste bakkene....

Hverdagshelter og prostitusjon

Man glemmer ofte hverdagsheltene - de som står bak en, som får hjulene til å fungere, motoren til å yte, organisasjonen til å prestere - ja i det hele tatt skape de resultatene som forventes og litt til.

Noen utnytter disse heltene i overkant og "misbruker" eller kanskje ordet "utnytter" (er bedre) dekker det jeg mener.

Det er disse ja menneskene det er så lett å bli glad i og jobbe sammen med, de man alltid vil ha med på laget og alltid "velger" nesten først når team skal settes sammen. Men egentlig burde heltene si nei noen ganger, bare for at andre skal stoppe opp, tenke seg om og stille spm - er det riktig av meg å bruke denne personen enda en gang.

Jeg er et typisk ja menneske, enda mer" før, men etter at jeg gikk på en jobbsmell så skjønte jeg at enkelte ting måtte legges om og jeg måtte stå mer imot press fra andre og si nei.
Når jeg tenker etter kan jo det å si ja nesten sammenliknes med prostitusjon. Dersom man alltid sier ja og samtidig klager over at man har for mye å gjøre uten at det gir nok tilbake - ja det er det en slags prostitusjonsform. Noe selvvalgt - et mønster det er særdeles vanskelig å bryte ut av.

Jeg føler meg på ingen måte som prostituert og heller ikke som en hverdagshelt, men jeg ser enkelte på jobben eller i andre sammenhenger som lett kan plasseres i denne "båsen". Poenget med innlegget er å vinkle dette på en måte som kanskje får deg til å tenke gjennom din egen situasjon. Dersom du ikke er fornøyd så er medisinen å innse det, ta tak i det og gjøre noe med det. Dersom du klager eller fortsetter løser ikke det ditt "problem".

Tilbake til hverdagsheltene. Jeg tillater meg å avslutte dagens artikkel med et sitat av krigshelten Gunnar "Kjakan" Sønsteby:

"- De som uten tanke for egen helse eller risiko er villige til å hjelpe andre. De som legger egoismen til side over tid. Dette er de sanne hverdagsheltene, sier Sønsteby."

Glem derfor ikke at du innimellom må løfte disse heltene frem og gi dem den anerkjennelsen de fortjener.