Hva er målet og hvor går grensen

Man kan saktens lure. Still deg spm, se for deg målet og finn ut hvor mye du er villig til å ofre for å innfri.

Når du er en overbetalt fotballspiller som i tillegg blir tatt ut på det norske landslaget, ja da forventer man at "varene blir levert"! Ikke middelmådig, ikke uten innsats, ikke med bly i beina, ikke med kuppelhue eller andre dårlige unnskyldninger. Det verste er eller var at de spillerne som var ute og drakk til langt på natt (her innbiller jeg meg at de var mer en bare vanlig fulle) kaller seg toppidrettsutøvere, er forbilder og skulle sørge for at Norge endelig kom til et sluttspill igjen.
Når den sørgelige enden på visa blir litt avvisskriving om at de som var ute ikke fikk straff eller en eller annen form for irettesettelse - ja da kan man saktens lure.

Når man samtidig hører om at en adeccospiller har fått sparken fordi han drakk øl, ja da kan man saktens lure.

Når man vet at om man kommer full på jobb, ja da blir ikke arbeidsgiver akkurat fornøyd, AKAN blir koblet inn og du får ikke veldig mange sjanser...eller er det helt greit å være "drita eller i bakrus" på jobb. Man kan saktens lure ang disse forbildene.

Samtidig er det jo ikke overraskende hvem det var - er jo ikke første gang disse spillerne har gjort noe dumt eller var det dumt det de gjorde....tenk etter.
De aller fleste skjønte at det kun var en drøm (mao en mikro mikro mikroskopisk sjanse) at Norge skulle komme seg til et sluttspill fra denne puljen . Det skjønte de samme gutta som skulle spille og hvorfor ikke ta seg en real fest med landslaget. Med klubblaget er det jo bannlyst og straffen er mye hardere. Mao genialt var det det de gjorde....

Men jeg lurer fortsatt - hva er målet og hvor mye er du villig til å yte for å nå det - hvor går grensen din?