Man glemmer ofte hverdagsheltene - de som står bak en, som får hjulene til å fungere, motoren til å yte, organisasjonen til å prestere - ja i det hele tatt skape de resultatene som forventes og litt til.
Noen utnytter disse heltene i overkant og "misbruker" eller kanskje ordet "utnytter" (er bedre) dekker det jeg mener.
Det er disse ja menneskene det er så lett å bli glad i og jobbe sammen med, de man alltid vil ha med på laget og alltid "velger" nesten først når team skal settes sammen. Men egentlig burde heltene si nei noen ganger, bare for at andre skal stoppe opp, tenke seg om og stille spm - er det riktig av meg å bruke denne personen enda en gang.
Jeg er et typisk ja menneske, enda mer" før, men etter at jeg gikk på en jobbsmell så skjønte jeg at enkelte ting måtte legges om og jeg måtte stå mer imot press fra andre og si nei.
Når jeg tenker etter kan jo det å si ja nesten sammenliknes med prostitusjon. Dersom man alltid sier ja og samtidig klager over at man har for mye å gjøre uten at det gir nok tilbake - ja det er det en slags prostitusjonsform. Noe selvvalgt - et mønster det er særdeles vanskelig å bryte ut av.
Jeg føler meg på ingen måte som prostituert og heller ikke som en hverdagshelt, men jeg ser enkelte på jobben eller i andre sammenhenger som lett kan plasseres i denne "båsen". Poenget med innlegget er å vinkle dette på en måte som kanskje får deg til å tenke gjennom din egen situasjon. Dersom du ikke er fornøyd så er medisinen å innse det, ta tak i det og gjøre noe med det. Dersom du klager eller fortsetter løser ikke det ditt "problem".
Tilbake til hverdagsheltene. Jeg tillater meg å avslutte dagens artikkel med et sitat av krigshelten Gunnar "Kjakan" Sønsteby:
"- De som uten tanke for egen helse eller risiko er villige til å hjelpe andre. De som legger egoismen til side over tid. Dette er de sanne hverdagsheltene, sier Sønsteby."
Glem derfor ikke at du innimellom må løfte disse heltene frem og gi dem den anerkjennelsen de fortjener.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar