lørdag 31. desember 2011

Det u(t)rolige året

Tre, to, en sa vi og vi talte ned til 2011, 31.12.2010. Hvordan oppsummere 2011 sitter jeg her og tenker. Det er mye som kan trekkes frem, mye som ikke kan trekkes frem og en del som bare skal få lov til å ligge eller vente til en annen gang.

Og det er jo sånn at det er best å fokusere på det du fikser og det du fikk til. Det gjør deg sterkere, øker selvtilliten, tryggheten og får deg til å virke uovervinnelig. Det gjelder helt til det kommer en storm du ikke hadde forutsett eller ventet og som du må takle der og da. Noen kaller det kaos og kaosteori når vi havner i situasjoner vi ikke aner hva vi skal gjøre. Likevel det gjelder å ha fokus, fokus på løsningen, kortsiktig eller langsiktig.

Rart år må jeg si. Jeg har kjent på noen opp- og nedturer. Ikke at jeg har tenkt å dele for mye av det, men det viktige er hvordan man tenker og håndterer sånne situasjoner.

En som må nevnes er Nansen som skrev om når han og Johansen var ute på sin ekspedisjon til Nordpolen (de kom ikke dit i 1895) og var på vei "hjem". De hadde gått i land for å se på forholdene og mens de stod der så  begynte båtene å drive. De la på sprang og Nansen fikk av seg noen av klærne før han stupte ut i sjøen. Alt de hadde var ombord i de to seildukskanoene, som nå var i ferd med å drive til havs. Nansen tenkte at det spilte ingen rolle hvordan de døde, men at det var bedre å ha forsøkt å få tak i båtene enn ikke å ha prøvd. Nansen holdt på å gi opp flere ganger, men til slutt lyktes han og fikk tak i båtene og kom seg til land igjen. Johansen rev av han klærne og pakket han inn i soveposer og seilduker og selduker. Og etter lang lang tid fikk han varmen igjen og de kunne fortsette turen.

La det være sagt, mitt liv er ikke like dramatisk, men måten å tenke på er det jeg er ute etter. Hvordan tenke så kjapt, hvordan velge den eneste riktige løsningen når du egentlig er i ferd med å fryse ihjel. Jeg tror nok at de hadde kontroll på det meste på sin ekspedisjon og at det de gjorde stort sett var med en kalkulert risiko, men denne type risiko - ja det kan du ikke forberede deg på. Når ting går i oppløsning og blir kaos da skal det mye til for å være rasjonell og tenke klart.

Slike evner til å takle og møte utfordringer skiller oss. Vi blir tvunget til å velge - enten vi liker det eller ikke og med de konsekvenser valgene får. Som Nansen er jeg tilhenger av at man ikke skal gruble for mye, det gir bare negative tanker og sliter en ut, det er bedre å handle.

Kan dere huske hva som skjedde fra Nyhetsåret 2011:
- Det startet med kulde og skikkelig vintervær. Det ble strømkrise og strømprisen steg som vanlig til himmels. Folk fyrte med ved og sjelden eller aldri har vi sett en større etterspørsel enn dette. Tror jeg hadde en sekk igjen når sommeren kom.
- For sommeren kom tidlig i år, nærmere bestemt april og påsken. Man var bekymret for snesmeltingen, men det var det ingen grunn til, den fordampet og på en uke gikk vi fra reneste kong vinter til fru sommer. En rar påske for de som var til fjells, lite eller ingen snø og både skiløyper og -bakker stengte. Et lite varsel om hva som var i vente, kanskje....
- Kairo og Egypt og Mobarak sin avgang
- Ski VM i Oslo som startet med kaos i t-banetrafikken, men som kuliminerte med et fantastisk mesterskap for norge, marit, petter og therese
- Libya og Gaddafi
- Regnet - det j... regnet som varte hele sommeren og skapte kaos i Hedmark og Oppland.
- Jordskjelvet i Japan med Tsunamien som herjet og skyllet bort det meste og reaktorene som holdt på å blåse alt til himmels.
- Adeccos misbruk av sine ansatte - tap av omdømme og kollaps i Norge
- Prinsessen (Kate) som fikk prinsen sin (William) og eventyrbryllupet - men som alltid var det en dark horse som tok all oppmerksomhet (iallefall bakparten hennes) - Pippa...?
- Finanskrisen i EU og tildels verden - som startet med Grekerne og Hellas, deretter Italia og så begynte snøballen å rulle...mange triste skjebner, folk ble kastet ut på gata, andre land måtte betale for grekernes og italienernes "morro"...
- Osam Bin Laden ble endelig tatt og drept og liket senket i det indiske hav
- TdF, Thor og Edvald sine seire og suksesser - to etappeseire hver. Slik har ingen sett dem før. Thor i gul trøye i 7 dager eller hvor lenge det varte.
- Fotballnorges kollaps og bommerter - vi uteble fra nok et mesteskap og solgte "sjela" TV-rettighetene til høystbydende. Kortsiktig profittmaksimering kalles det!
- Terroren som kom til Norge 22. juli, kl. 15.25 - Høyblokka som sprengtes og deretter de grufulle scenene på Utøya. "Ondskap kan drepe et menneske, men aldri beseire et helt folk!" var ordene som fikk et helt folk til å handle på en måte verden aldri før hadde sett.
- Kritikken som kom i ettertid for det som ble gjort eller ikke gjort. Hva kunne vært gjort anderledes...?
- Birken ble som de to siste år - jævlig våt, gjørmete og kroppen full av all annen næring enn det du egentlig trengte. Var merkelig å starte i år - særlig når man visste hva som skjedde på Rena ila våren og sommeren. Det ble ikke helt det samme selv om jeg for min del kom greit gjennom det.
- Frp som ødela mer for seg selv enn andre partier.
- myndighetene som ikke lenger ville love billig diesel, hybrid er tingen og diesel er gift. Uansett - bensinstasjonene tjener sine penger, akkurat som kraftnæringen.
- Så var det smøret som ikke kom og verden lo litt av oss nordmenn.
- Dette stormfulle året endte slik det har preget oss - Cato, Berit og Dagmar herjet med norge helt til det siste og
- vinteren den kom og forsvant. Mye og mange forsvant i år. Mange ble utsatt for hendelser de kunne vært foruten, men nå er situasjonen sånn som den er og vi må takle den som best vi kan. Et er sikkert - det kommer alltid bedre tider - selv i det håpløse finnes det alltid muligheter - vi må bare se dem.

En ulempe med disse årskavalkadene er jo at de stort sett bare fokuserer på det triste og de tragiske hendelsene. Det kan diskuteres, men det er nå sånn en gang nyhetskavaldene ofte er. Skal du få en opptur - ta en tur innom sportskavalkaden - det er nok av gode minner å mimre om da.

Raver du rundt i svime eller ligger i grøfta som Jeppe,  kom deg opp av den. Forsøk om du kan se lyset i tunnellen - slik at du finner den veien som er riktige for deg. Vi trenger noen kriser for å komme videre, krisene kommer gjerne hvert 10 år eller noe sånt, men de løfter oss alltid.

Si til deg selv at du skal ta vare på det som er bra - bruk det som er bra og bruk det som er bra ved deg til å forme 2012 til et år som er bra for deg og verdt å minnes :-)

Vit at det meste er mulig - du må bare tro på det selv.

Ønsker med dette alle mine lesere et godt nytt år og et år som gir mer enn det tok.

fredag 30. desember 2011

Minner...

Min far sa en gang at man lever så lenge man blir husket. Noen klarer å skrive seg inn i historien slik at de blir husket for alltid. Mao så lenge vi skriver om de det gjelder og forstår hva de gjorde er det mulig å huske dem.

I dag er det lille nyttårsaften - den er spesiell for meg på mange måter. Den husker jeg alltid som en festdag og minst like stor som dagen i morgen. Grunnen til det er at vi alltid feiret farfar - som i dag ville fylt 97 år.

Minnene kommer alltid sterkere tilbake ved spesielle dager og man kjenner litt på det at personen ikke lenger er. Som regel har man så mange gode minner at man lett kan bla i og hente dem frem fra hodet.

Som for mange andre ble og var alltid farmor og farfar det trygge ankeret der man ble skjemt bort, fikk gjøre det man aldri eller sjelden kunne gjøre hjemme, fikk være den (slik følte man det) viktigste personen i hele verden osv.

Dagen i dag er derfor din farfar og jeg tenker tilbake med vemod og glede på alle fine stunder og minner.
Du skjønte aldri helt dette med internett og pc, men forstod likevel nytten av det. Skal jeg følge opp innledningen min, blir det at jeg nå skriver om deg litt som om du lever evig :-)

Gratulerer med dagen - fra alle dine! (den ene av tre grener)

torsdag 29. desember 2011

På ski.....(rulle)

Sesongdebuterte i dag på rulleski (5.12.11) (av en eller annen grunn glemte jeg å publisere denne artikkelen), klassisk, ikke lange turen. Hadde fått låne et par ski av en kollega og fant ut at dette var dagen å teste dem på. Ikke smart kan du si. J... motvind, nygrusa og ikke akkurat turbofart på vei til jrs skitrening.

En stund lurte jeg faktisk  på om jeg kom til å rekke treninga.

Verdt å merke seg:
- Vi gutta over 45 er kommet i reservedelsalderen.
- Vi gutta over 45 bør ikke drive med sprinttrening
- Vi gutta over 45 bør ikke drive med intervalltrening vi aldri har prøvd før
- Vi gutta over 45 bør stort sett la oss bli slått av jr kullet :-)

Resultat etter dagens jr-trening:
- 1 stk skadet skitrener - strekk i hamstringen på baksiden av låret
- 1 stk hofteskadet trener etter nevnte intervalltrening som han ikke kan - krøpling er vel ordet som dekker tilstanden
- 1 stk trener som har kroppen full av basiller og er i tillegge så dum å trene rulleski med dem.Resultat - basillene yngler som aldri før og tetter igjen de kanalene som var på vei til å åpnes.

Når det gjelder jr ungene - vel de klarer vi egentlig ikke å slite ut. Det handler bare om motivasjon når det skal trenes.

onsdag 28. desember 2011

Pitbull


Har akkurat sett Pitbull Terje med jr og finner følgende korte oppsummering om PB på Wikipedia:

"Pitbuller (også kalt bull and terrier og pithund) refererer til en liten gruppe med kamphunder, en type hunde som gjorde seg gjeldende i slåsskamper mellom dyr i England på 1600-tallet og framover.

Egentlig betyr imidlertid begrepet kampokse. Pitbuller var gjerne en  blanding av bulldog og terrier.
Pitbuller var en type kamphund som nå regnes som utdødd. Dette var en svært pågående og bitelysten hundetype som oppsto på de britiske øyer.

I moderne tid har imdilertid begrepet pitbull for mange blitt synonymt med hunderasen amerikansk pit bull terrier, en rase som nå er forbudt å holde i flere land. Forbudet mot denne hundetypen skyldes i hovedsak flere uheldige hendelser der mennesker og dyr enten har blitt drept eller alvorlig skadet.

I moderne betydning har begrepet pitbull også blitt brukt om både dyr og mennesker som har en pågående natur."

HVEM er så disse pitbullene - hvor ser vi dem - rent metaforisk (billedlig) mener jeg. Tja de finnes overalt. Pitbullene er nok mer vanlig enn vi tror og i enhver organisasjon dukker de opp med jevne mellomrom. Noen lærer seg å leve med dem, noen frykter dem og noen "utrydder" eller kvitter seg med dem. Spm er jo om Pitbullene er no verre enn andre "rovdyr". Panteren, tigeren, ulven, elefanten, sjakalen osv.

Hvilket dyr identifiserer du deg med og stemmer denne atferden med din atferd? og hvilket dyr ville du egentlig vært om du fikk velge...

OM pitbullen kan sies at den er: "Den rette mannens venn og samtidig den verste mannens fiende."

Min favoritt:

tirsdag 27. desember 2011

Den store byttedagen...


Tja, hva skal man si - du forventer at dette blir en h...dag, minst like stressende som de siste handledagene før jul. Vi (eks, minsten, minus jr) feier i godt fart inn på senteret - det er 97 ledige plasser igjen, 20 under tak... Spinner rundt inne i huset, har griseflaks og finner en perfekt trang luke til en liten Atos.

Regner med at det blir minst like trangt om plassene inne som i p-huset. Men for en gangs skyld har vi flaks - bytting på Cubus og Siba - nesten ikke kø og behagelig lite kunder i butikken.

Ellers er det meste som før - du må finne frem til alt sjæl, selgerne er mer opptatt av å spill på pcen og i kassa står det en fersking....

Dagens utbytte bytte: Nytt strykejern (les: smørejern), strykebrett (les: smørebukk), x antall plagg til minsten (som vanlig når du er jente...) og kun et plagg til jr.

Siden nordmenn dro kortet i rekordtempo før jul, og bare i uke 50 handlet for vanvittige 14,3 milliarder kroner antar jeg det skal byttes noen hundretusen gaver også. Men tipper at for handelsstanden er dette luksus. De fleste som kommer innom legger garantert igjen mer enn bare litt drivstoff. Mao det er nok noen mrd å tjene på byttemersalget oxo.

Konstaterte greit at de først plakatene med 50% julesalg var kommet opp, så for de som allerede starter julehandelen for 2012 er det gode tider....

mandag 26. desember 2011

Det er jo bare ting....


For de av dere som har hørt Egil Søby holde fordrag handler det mye om å tro på seg selv. Tro at du kan oppnå noe, være offensiv i hodet og måten og tenke på. Ikke noe hokus pokus i seg selv, men det er det med å få repetert ting da....

Da jeg hørte han, snakket han om betydningen av det som ble sagt og hvordan man selv valgte å ta det til seg og tro på det. Han trakk frem eksempler på fotballtrenere som sa vi ikke er god nok til å vinne - det gjør Rosenborg. Det gikk som det måtte med disse klubbene - det ble sølv eller verre fordi trenernes sannheter ble profetier og "gikk i oppfyllelse".

Jeg tenker at er det ikke litt sånn med oss i hverdagen også. Vi har en tendens til å bli for forsiktige, ikke sette oss de litt "farlige og vanskelige" målene. De som gjør at du må strekke deg litt lenger, og når du når dem  får du en opplevelse inni deg som ikke kan beskrives - lykkerus eller hva det nå er du vil kalle det.

Han trakk også frem samfunnets syn på det materielle og at det i for stor grad styrte oss. I disse juletider er det mulig han har rett og at barna kommer for lett til det, men samtidig så lenge vi ikke blir late, er nysgjerrig og vil endre oss og gjør nye valg behøver det ikke være et hinder å oppleve velstand. Eksemplet hans hadde likevel et annet budskap.

Han fortalte at sønnen hans hadde vært ute med seilbåten og at båten var fortøyd på helt vanlig måte, men så hadde det blåst opp til storm og han lurte på om fortøyningene hans holdt. De holder sa sønnen. Men kan du likevel ta en tur og sjekke sa faren. Sønnen dro ut og det var et j... vær, fortøyningene holdt, men det var ikke uten fare å gjøre denne kontrollen. I ettertid, som Egil sa, hadde han prioritert feil og satt det materielle foran sønnen. Tenk om noe hadde skjedd når sønnen hadde sjekket fortøyningene. Båten kunne lett erstattes, men mennesket det får du ikke tilbake. Det ga noen tankevekkere ift hvordan man skal tenke og hvorfor man litt for lett blir opptatt at det som egentlig ikke er viktig.....

Så for å låne litt fra Egil - her kommer en smakebit på hva dere kan tenke over for 2012:

Sitat Egil Søbys blogg: "Nytt år, 2012 står for døren etter julefeiringen. Alle stiller de samme spørsmålene: Hva ønsker vi egentlig å bruke tiden vår til? Hvilke valg bør vi gjøre? Hva kan vi gjøre for å gi livet vårt mening, slik at vi får oppleve det vi ønsker? Har vi valgt riktig karriere og de riktige målene?" og husk ”bli best på det du er bra på”.

søndag 25. desember 2011

"Skityven"


Skjønner jeg er blitt "gammel" siden jeg skriver og husker denne historien, men den er likevel verdt å nevne.....

Tror det var på slutten av åttitallet, jeg var vel 22-23 og søs16-17. Hun og Bente Skari var harde konkurrenter i skiløypa og Nittedal hadde et av de beste jr lagene i Norge. Av og til tok jeg meg tid til å bli med på skirenn for å heie, være sekundant og altmulig mann. En ganske hyggelig og ålreit oppgave egentlig.

Fadern var alltid med og hadde ansvar for prepp av ski og smøring. Smøring var viktig den gang, da skøytingen var i sin spede barndom. Fadern var ikke det eneste ivrige opphavet, også faren til Bente, den ganske så meriterte Odd M. smurte ski så det grein etter. Her ble ingenting overlatt til tilfeldighetene. Jentene hadde jo kun en oppgave og det var å vinne (her smører jeg ganske tjukt på - men det er vel naturlig siden man snakker om opphavets innsats - tror de fleste kan se det for seg likevel...).

Intet unntak denne dagen. Det var passe kaldt, et sted mellom 4-7 grader slik jeg husker det. Mao blå ekstra eller noe i den duren. Jeg testet litt ski og ga tilbakemelding om at de funket bra ute i sporet.

Søs var ganske spent og som vanlig ble temperaturen skrudd opp. Ikke at hun tok det ut på oss, men det var tydelig at hun var i konkurransemodus.

Jeg tuslet ut i løypa for å være tidtaker og fant en bakketopp der alle stod for å sekundere. Jentene kom på rekke og rad, i god fart. Bente passerte, hun ledet, et par tre andre ganske tett på hennes tid, men ingen foran. Bare søs manglet, men det varte og rakk og jeg skjønte ingenting. Stod vel og ventet en halv time eller noe sånt før jeg gikk tilbake.

I målområdet står en slukøret søs og pirker i snøen og en fly forbanna pappa (egentlig ikke forbanna men atskillig mer sint enn det som  var vanlig fra den kanten) og lurer på om jeg vet hva jeg har gjort. Nei...svarer jeg litt usikkert. Du har jo for f... tatt søstera dine sine ski! (Sorry, men inni meg kunne jeg ikke annet enn le). Hæ, sier jeg, det er jo ikke mulig. Det er jo mine ski...sier jeg og titter ned på et par litt for korte, men perfekte skøyteski. Fra fadern smeller det: Det er jo utrolig at du ikke har merket at du tok feil ski... Tja sier jeg, jeg gjorde jo ikke det..så da er det vel ikke så utrolig.... (jeg svarte ikke den, men tenkte det). Jeg sa vel ingenting annet enn beklager og stort mer kunne jeg ikke gjøre med det.

Jeg fikk til nød sitte på hjem eller kanskje jeg måtte haike med noen andre - husker ikke det helt. Stemningen var ikke spes god den kvelden kan du si.

På tross av "tjuveriet" - både Hanne og Bente tok senere sine gullmedaljer i orientering og langrenn. Min læring...jeg var en stund ganske nøye med å sjekke hvilke ski jeg tok på meg når jeg skulle ut og sekundere - gjorde aldri samme feilen igjen.

Til dere andre - det er lov å gjøre feil, som regel lærer man av dem og vokser på det. Og som Egil Søby en gang sa, det er jo bare ting og egentlig ikke så viktig i den store sammenhengen.....

fredag 23. desember 2011

Den ødelagte skibindingen....


Av en eller annen merkelig grunn viste det seg  at bildene fra gårsdagens skitur, der skien gikk til h.., faktisk overlevde formateringen av mobilen. Ikke spør meg om hvordan?

SNS
NNN
For bevisets del finn feilen og se resultatet - fra SNS til NNN (salomon til rottefella).







Legger oxo med beviset på at jeg faktisk var på tur og tilstanden etter økten. Litt rart å være ute vinterstid og se at elva fortsatt er vidåpen og sildrer som aldri før. Maigsk, men rart likevel. Den burde jo vært frosset for lengst....

 

torsdag 22. desember 2011

La oss formatere den...

Grunnet problemer med nevnte mobil i går ble det ingen skitur i dag. Måtte innom jobben for å få løst problemet.

Brukerstøtten på jobben er verdens beste, men de kom ganske raskt til samme konklusjon som meg. Denne moben er så "syk" at den ikke lar seg reparere, så vi blir nødt til å formatere den. Hva sa jeg, men da mister jeg jo alt.... Jepp, det kan du si.... Sånn er det bare... Ikke første gang heller og kjipt med de bildene som bare forsvant kan du si....

Men samtidig slår det meg, det kunne jo vært greit for oss mennesker å bare formatere oss selv innimellom. Det hadde gjort det ganske lett å fortsette, blit kvitt alt vi ikke ønsker på noen sekunder, for aldri mer å huske det igjen.... Men det er jo netttopp derfor vi er litt anderledes. Vi bør og skal oppleve litt smerte iblant, vi bør og skal huske den og vi bør og skal kvitte oss med den når vi er klar for det. Det er måten å gå videre på. Det er måten vi lever på.

Tenker på de fra 22. juli, programmet som ble vist på NRK i går med intervju av far og stefar. Det var sterkt å høre en far si og gi de karakteristikker som han gjorde av sin sønn. Vanskelig å sette seg inn, vanskelig å forstå og umulig å tenke tanken at man skal se på barnet sitt som et misfoster, en man aldri kan tilgi, en man aldri lenger kan akseptere og man må leve med at det er ens eget barn. Det må gi skyldfølelse, hva kunne jeg gjort for å unngå dette. Hvorfor så jeg det ikke komme. Hvorfor, hvorfor, hvorfor - rekken av spm er uendelig, men det hjelper neppe å gruble - man må bare vente på svarene.

Det er alltid noen som har det verre og tyngre enn en selv, og tiden som de etterlatte går inn i nå blir helt sikkert tung, forferdelig, vanskelig, fylt av umenneskelig smerte, lengsel, grubling osv. Det vanskelig om ikke umulig å forstå eller skjønne hva de nå skal igjennom. Jeg håper de finner måte å takle det på, en måte som gjør at de finner noe glede og livslyst opp i all sorgen i denne høytiden vi går inn i.

onsdag 21. desember 2011

Opptur - nedtur - opptur - nedtur


Legg merke til den hvite delen midt i bindingen. Den festes til skoen og ideen er at skien kommer raskere tilbake for å være klar til nytt fraspark.


Nok en super skidag. Gnisttrende føre, minus 6 og sola skinner. Måtte båre komme meg ut og la i vei fra By. OPPTUR!

Ikke veldig mange ute og jeg syns det gikk ganske lett. Måtte stoppe for å ta noen bilder og da kom det en kar som hadde mye (litt) større fart enn meg. Skulle egentlig ta det med ro, men hang på det jeg kunne og det gikk faktisk bra. Men plutselig så svikter høyre skia. Hva f.... skjer? NEDTUR

Det er i hvertfall ikke mulig å gå lenger og det blir full bråstopp. Skjønner fort hva som er årsaken. Salomonbindingen er defekt. For de som bruker denne bindingen studer bildet (lenken for bindingen - SNS PILOT EQUIPE CLASSIC)  nøye og legg merke til at den festes to steder til skoen.

Det som skjer er at fjæren (inne i bindingen) som skal sørge for retur av skien ryker. Så står jeg der da, med hempen (festet til skoen) hengende ut til venstre, høyre og midt under skoen. Den vandrer igrunnen akkurat dit den vil. Akkurat som tunga henger ut av kjeften på enhver skiidiot som har gått i knestående etter en eller annen strabasiøs tørn. Men jeg gir ikke opp, fortsetter et par km til og det funker sånn delvis helt til jeg møter et par kjappe karer i svarte og gønne trikoter. Hvem - er sannelig ikke sikker, men det liknet fært på Jørgen Aukland, Petter Northug og en eller annen rask kar til.

OPPTUR  å møte disse gutta i løypene, tror neppe de hadde smurt, iallefall gikk det i staking og det er den værste (lest største) farten jeg har sett live. F.. f... det gikk fort. Bare morsomt å nyte disse gutta. Mulig det ikke var Petter N., han skulle jo hjem til mor og julemat, men det liknet ganske mye.

Kom hjem, rett i butikken, bytte bind til Rottefella og tenkte å skrive dagens blogg. NEDTUR

Moben streiker - får en eller annen feilmelding - kan ringe og sende sms, men resten av funksjonene er ikke fungerende. Hva f... gjør du når du får meldingen: "Beklager! Prosessen android.process.media har stoppet uventet. Vennligst prøv igjen. Tvungen lukking."

Ugreit når alle dagens "kule" bilder ikke kan sendes og vises.

Kom forresten på en annen historie i dag som handler om "skityveri" - tenker jeg tar den i morgen siden gradestokken likevel viser snart pluss 9 grader, det blir ingen skitur og jeg må "fikse" mob.

mandag 5. desember 2011

Uhyggelig....guttas julebord 2


Det er ikke alt som går etter planen og noen ganger er det sånn at du ikke ser eller merker  bresprekken før du bokstavelig talt ramler ned i den og da  kan du ramle jævlig langt. Lørdagens julebord ble dessverre intet unntak.

Oppsummeringa og konklusjonen fra i går fortalte jo om et perfekt julebord uten den sedvanlige rølpinga og soving ved bordet (vel et unntak var det og kanskje jeg publiserer bildet haran).

Når jeg kom på jobb i dag tikket følgende melding inn i mailboksen:
"Hei folkens,
Takk for i går. Hyggelig med deres besøk. Men vi fikk en støkk nå i ettermiddag:

Det som ikke var hyggelig var besøket som var på soverommet og robbet oss for jakker og vesker, inkl. lommeboka til NN mens vi hadde festen i stua!

Det ene vinduet stod på en gleppe med sikkerhetslås, men de har klart å åpne vinduet ved siden av. Det stod nemlig på ei gleppe da vi la oss, men jeg tenkte jo ikke noe mer over det der og da… (maestro R jeg vet hvorfor du ikke merket noe - du var mer opptatt av å sikre pensjon. Red anm)
Vi hadde lagt våre jakker på soverommet for å rydde plass til deres jakker nede i gangen.

Heldigvis var lommeboka mi og alle nøklene andre steder enn i jakkene og veskene som ble rappa. Men vi trodde først at også det var borte.
Så nå er det bare å begynne å skaffe oversikt og håpe det går på forsikringa."

"Enda litt seinere på dagen kommer denne: Sånn til info så kan jeg si at vi heldigvis har funnet igjen alle jakkene (unntatt muligens en). De lå slengt bak en trafokiosk ca 50 m fra soverommet. Der lå faktisk også passet mitt løst på bakken. Det hadde nok blitt liggende igjen i den ene jakka fra vi var i Liverpool. Men veskene og lommeboka til NN er trolig over alle hauger…"

Dette er bare toppen av frekkhet og dristighet på en gang. Dassen (vet det ikke er  politisk korrekt - men det er nå det vi bønder sier) ligger vegg i vegg med soverommet og der har tjuven(e) herjet samtidig som vi kvittet oss med overskuddet på den nevnte dassen. Vi snakker 1 meter mellom oss og tjuven(e). Jeg tror neppe de hadde blitt spes pent behandlet om de var blitt tatt eller i allefall så folkelig som det er mulig når bønder håndtere fremmedfolk...

En liten detalj - jeg hadde en dårlig følelse når jeg gikk inn til vertsbonden, ikke pga maten, men det var et eller annet. Jeg pleier ikke tømme lommen mine når jeg henger opp jakka borte hos folk, men denne gang gjorde jeg det og la nøkler og lommebok et helt annet sted. Vet ikke om det hjalp, men alt var nå der når jeg skulle dra....om resten av bøndene fikk med seg alt sitt aner jeg ikke, men et er sikkert - denne bresprekken var heldigvis ikke av de dypeste og det meste erstattes helt sikkert.

søndag 4. desember 2011

Guttas j....bord


Det skjer hvert år og har skjedd hvert år siden vi var 20+ eller noe sånt. Vi kaller det jubileum og det er skremmende å tenke på at vi sannsynlig har hatt (feiret) flere av guttas julebord enn vi i fremtiden vil feire....? 1991-2011 en pen samling for de en - to eller tre som har fullført alle 20.

Nok om det - det er noen som fortjener skryt - uten de som tar initiativ skjer det jo aldri noe. Magne B. pluss en eller to til var vel de som startet herligheten en gang på slutten av 80-tallet eller begynnelsen av 90-tallet. Aker brygge og Bighorn var faste startsteder. Lillestrøm og Strømmen, Skedskomkorset har vel heller ikke sluppet unna.

Det er lagt igjen noen hundretusen i mat og drikke, frem til nå ligger vi vel fortsatt bedre ann på drikkefronten enn matfronten. Det har blitt fortært noen hundre kg kjøtt og noen tusen liter drikke. Noen kilo og liter har har kommet på avveie av naturlig årsaker.....

Vi har gått fra de harde rå festene til pinglete hjemmeselskaper. Der vi før spiste glass og drakk av glassen sitter vi nå pent og nipper til årgangsvinene våre. Vi mimrer om hvor j.. rå og tøffe vi var, som orket både det ene og det andre - og juginga blir større jo lenger ut på kvelden vi kommer. Mange er kommet i den alderen der ungene snart er klare til å overta og lage sine egne tradisjoner - som de forhåpentligvis klarer å videreføre med så gode forbilder.

Uansett gutta - det ble en minnerik fest i går - som alltid. Dagen i dag er som alltid ubehagelig for de fleste av oss. Aner ikke hvordan det går med haran eller om Røberg har satt enda en spyrekord. Det gjenstår å se når årsberetningen skrives. Jeg tror også damene - de som fortsatt har - også kan skrive under på at de er tatt god i mot og innlemmet i nittedalsbøndenes juletradisjoner....

Ønsker alle gutta (m/følge) en riktig god jul! og takk til Røbern for en sabla god fest - som alltid topp levert :-)

lørdag 3. desember 2011

Frost...



Det er helt greit at snøen lar vente på seg. Med så lite nattefrost er det kanskje ikke så dumt å fortsette barmarkstreninga. Uten tæle blir det en salig suppe av gjørme, vann og slaps om mildværet setter inn på nytt.

Men når det er sagt er det kjipt å tenke på at jeg enda ikke har gått en meter på ski. Skisamlingen på Gomobu i november gikk til h.... det ser ikke spesielt lystelig ut og klokka tikker og går mot neste store mål - birkebeinerrennet. Målet er ganske enkelt i år - det gjelder å fullføre.

Våknet passe tidlig i dag (ble vekket av en liten prinsesse) og det ble putekrig og kileleken. Litt rare regler underveis, ikke i min favør kan du si, og gjett hvem som stort sett tapte....

Er i ferd med å avslutte runde tre eller fire eller fem med høstens forkjølelse. Gjorde et tappert forsøk i går på å kjøre en hederlig styrkeøkt, men det gikk ikke spes lett. Må bare innse at målet om å fullføre rennet gjelder mer enn ambisjonen om å ta merket.

Når man i tillegg kommer hjem til jr, som tidligere på dagen sendte følgende konkrete sms "pappa jeg har spyd", og når jeg ringer han hjem og hører i mob de samme lydene som han beskrev tidligere, ja da lurer man på hvordan resten av kvelden og neste dag blir. Det gikk som forventet - mange runder med bøtta.

Jeg kan jo fortsette å lure på om eller når det blir min tur til å bære bøtter.....