Minner...

Min far sa en gang at man lever så lenge man blir husket. Noen klarer å skrive seg inn i historien slik at de blir husket for alltid. Mao så lenge vi skriver om de det gjelder og forstår hva de gjorde er det mulig å huske dem.

I dag er det lille nyttårsaften - den er spesiell for meg på mange måter. Den husker jeg alltid som en festdag og minst like stor som dagen i morgen. Grunnen til det er at vi alltid feiret farfar - som i dag ville fylt 97 år.

Minnene kommer alltid sterkere tilbake ved spesielle dager og man kjenner litt på det at personen ikke lenger er. Som regel har man så mange gode minner at man lett kan bla i og hente dem frem fra hodet.

Som for mange andre ble og var alltid farmor og farfar det trygge ankeret der man ble skjemt bort, fikk gjøre det man aldri eller sjelden kunne gjøre hjemme, fikk være den (slik følte man det) viktigste personen i hele verden osv.

Dagen i dag er derfor din farfar og jeg tenker tilbake med vemod og glede på alle fine stunder og minner.
Du skjønte aldri helt dette med internett og pc, men forstod likevel nytten av det. Skal jeg følge opp innledningen min, blir det at jeg nå skriver om deg litt som om du lever evig :-)

Gratulerer med dagen - fra alle dine! (den ene av tre grener)