Det u(t)rolige året

Tre, to, en sa vi og vi talte ned til 2011, 31.12.2010. Hvordan oppsummere 2011 sitter jeg her og tenker. Det er mye som kan trekkes frem, mye som ikke kan trekkes frem og en del som bare skal få lov til å ligge eller vente til en annen gang.

Og det er jo sånn at det er best å fokusere på det du fikser og det du fikk til. Det gjør deg sterkere, øker selvtilliten, tryggheten og får deg til å virke uovervinnelig. Det gjelder helt til det kommer en storm du ikke hadde forutsett eller ventet og som du må takle der og da. Noen kaller det kaos og kaosteori når vi havner i situasjoner vi ikke aner hva vi skal gjøre. Likevel det gjelder å ha fokus, fokus på løsningen, kortsiktig eller langsiktig.

Rart år må jeg si. Jeg har kjent på noen opp- og nedturer. Ikke at jeg har tenkt å dele for mye av det, men det viktige er hvordan man tenker og håndterer sånne situasjoner.

En som må nevnes er Nansen som skrev om når han og Johansen var ute på sin ekspedisjon til Nordpolen (de kom ikke dit i 1895) og var på vei "hjem". De hadde gått i land for å se på forholdene og mens de stod der så  begynte båtene å drive. De la på sprang og Nansen fikk av seg noen av klærne før han stupte ut i sjøen. Alt de hadde var ombord i de to seildukskanoene, som nå var i ferd med å drive til havs. Nansen tenkte at det spilte ingen rolle hvordan de døde, men at det var bedre å ha forsøkt å få tak i båtene enn ikke å ha prøvd. Nansen holdt på å gi opp flere ganger, men til slutt lyktes han og fikk tak i båtene og kom seg til land igjen. Johansen rev av han klærne og pakket han inn i soveposer og seilduker og selduker. Og etter lang lang tid fikk han varmen igjen og de kunne fortsette turen.

La det være sagt, mitt liv er ikke like dramatisk, men måten å tenke på er det jeg er ute etter. Hvordan tenke så kjapt, hvordan velge den eneste riktige løsningen når du egentlig er i ferd med å fryse ihjel. Jeg tror nok at de hadde kontroll på det meste på sin ekspedisjon og at det de gjorde stort sett var med en kalkulert risiko, men denne type risiko - ja det kan du ikke forberede deg på. Når ting går i oppløsning og blir kaos da skal det mye til for å være rasjonell og tenke klart.

Slike evner til å takle og møte utfordringer skiller oss. Vi blir tvunget til å velge - enten vi liker det eller ikke og med de konsekvenser valgene får. Som Nansen er jeg tilhenger av at man ikke skal gruble for mye, det gir bare negative tanker og sliter en ut, det er bedre å handle.

Kan dere huske hva som skjedde fra Nyhetsåret 2011:
- Det startet med kulde og skikkelig vintervær. Det ble strømkrise og strømprisen steg som vanlig til himmels. Folk fyrte med ved og sjelden eller aldri har vi sett en større etterspørsel enn dette. Tror jeg hadde en sekk igjen når sommeren kom.
- For sommeren kom tidlig i år, nærmere bestemt april og påsken. Man var bekymret for snesmeltingen, men det var det ingen grunn til, den fordampet og på en uke gikk vi fra reneste kong vinter til fru sommer. En rar påske for de som var til fjells, lite eller ingen snø og både skiløyper og -bakker stengte. Et lite varsel om hva som var i vente, kanskje....
- Kairo og Egypt og Mobarak sin avgang
- Ski VM i Oslo som startet med kaos i t-banetrafikken, men som kuliminerte med et fantastisk mesterskap for norge, marit, petter og therese
- Libya og Gaddafi
- Regnet - det j... regnet som varte hele sommeren og skapte kaos i Hedmark og Oppland.
- Jordskjelvet i Japan med Tsunamien som herjet og skyllet bort det meste og reaktorene som holdt på å blåse alt til himmels.
- Adeccos misbruk av sine ansatte - tap av omdømme og kollaps i Norge

- Prinsessen (Kate) som fikk prinsen sin (William) og eventyrbryllupet - men som alltid var det en dark horse som tok all oppmerksomhet (iallefall bakparten hennes) - Pippa...?
- Finanskrisen i EU og tildels verden - som startet med Grekerne og Hellas, deretter Italia og så begynte snøballen å rulle...mange triste skjebner, folk ble kastet ut på gata, andre land måtte betale for grekernes og italienernes "morro"...
- Osam Bin Laden ble endelig tatt og drept og liket senket i det indiske hav
- TdF, Thor og Edvald sine seire og suksesser - to etappeseire hver. Slik har ingen sett dem før. Thor i gul trøye i 7 dager eller hvor lenge det varte.
- Fotballnorges kollaps og bommerter - vi uteble fra nok et mesteskap og solgte "sjela" TV-rettighetene til høystbydende. Kortsiktig profittmaksimering kalles det!
- Terroren som kom til Norge 22. juli, kl. 15.25 - Høyblokka som sprengtes og deretter de grufulle scenene på Utøya. "Ondskap kan drepe et menneske, men aldri beseire et helt folk!" var ordene som fikk et helt folk til å handle på en måte verden aldri før hadde sett.
- Kritikken som kom i ettertid for det som ble gjort eller ikke gjort. Hva kunne vært gjort anderledes...?
- Birken ble som de to siste år - jævlig våt, gjørmete og kroppen full av all annen næring enn det du egentlig trengte. Var merkelig å starte i år - særlig når man visste hva som skjedde på Rena ila våren og sommeren. Det ble ikke helt det samme selv om jeg for min del kom greit gjennom det.
- Frp som ødela mer for seg selv enn andre partier.

- myndighetene som ikke lenger ville love billig diesel, hybrid er tingen og diesel er gift. Uansett - bensinstasjonene tjener sine penger, akkurat som kraftnæringen.
- Så var det smøret som ikke kom og verden lo litt av oss nordmenn.

- Dette stormfulle året endte slik det har preget oss - Cato, Berit og Dagmar herjet med norge helt til det siste og
- vinteren den kom og forsvant. Mye og mange forsvant i år. Mange ble utsatt for hendelser de kunne vært foruten, men nå er situasjonen sånn som den er og vi må takle den som best vi kan. Et er sikkert - det kommer alltid bedre tider - selv i det håpløse finnes det alltid muligheter - vi må bare se dem.

En ulempe med disse årskavalkadene er jo at de stort sett bare fokuserer på det triste og de tragiske hendelsene. Det kan diskuteres, men det er nå sånn en gang nyhetskavaldene ofte er. Skal du få en opptur - ta en tur innom sportskavalkaden - det er nok av gode minner å mimre om da.

Raver du rundt i svime eller ligger i grøfta som Jeppe,  kom deg opp av den. Forsøk om du kan se lyset i tunnellen - slik at du finner den veien som er riktige for deg. Vi trenger noen kriser for å komme videre, krisene kommer gjerne hvert 10 år eller noe sånt, men de løfter oss alltid.

Si til deg selv at du skal ta vare på det som er bra - bruk det som er bra og bruk det som er bra ved deg til å forme 2012 til et år som er bra for deg og verdt å minnes :-)

Vit at det meste er mulig - du må bare tro på det selv.

Ønsker med dette alle mine lesere et godt nytt år og et år som gir mer enn det tok.

Minner...

Min far sa en gang at man lever så lenge man blir husket. Noen klarer å skrive seg inn i historien slik at de blir husket for alltid. Mao så lenge vi skriver om de det gjelder og forstår hva de gjorde er det mulig å huske dem.

I dag er det lille nyttårsaften - den er spesiell for meg på mange måter. Den husker jeg alltid som en festdag og minst like stor som dagen i morgen. Grunnen til det er at vi alltid feiret farfar - som i dag ville fylt 97 år.

Minnene kommer alltid sterkere tilbake ved spesielle dager og man kjenner litt på det at personen ikke lenger er. Som regel har man så mange gode minner at man lett kan bla i og hente dem frem fra hodet.

Som for mange andre ble og var alltid farmor og farfar det trygge ankeret der man ble skjemt bort, fikk gjøre det man aldri eller sjelden kunne gjøre hjemme, fikk være den (slik følte man det) viktigste personen i hele verden osv.

Dagen i dag er derfor din farfar og jeg tenker tilbake med vemod og glede på alle fine stunder og minner.
Du skjønte aldri helt dette med internett og pc, men forstod likevel nytten av det. Skal jeg følge opp innledningen min, blir det at jeg nå skriver om deg litt som om du lever evig :-)

Gratulerer med dagen - fra alle dine! (den ene av tre grener)

På ski.....(rulle)

Sesongdebuterte i dag på rulleski (5.12.11) (av en eller annen grunn glemte jeg å publisere denne artikkelen), klassisk, ikke lange turen. Hadde fått låne et par ski av en kollega og fant ut at dette var dagen å teste dem på. Ikke smart kan du si. J... motvind, nygrusa og ikke akkurat turbofart på vei til jrs skitrening.

En stund lurte jeg faktisk  på om jeg kom til å rekke treninga.

Verdt å merke seg:
- Vi gutta over 45 er kommet i reservedelsalderen.
- Vi gutta over 45 bør ikke drive med sprinttrening
- Vi gutta over 45 bør ikke drive med intervalltrening vi aldri har prøvd før
- Vi gutta over 45 bør stort sett la oss bli slått av jr kullet :-)

Resultat etter dagens jr-trening:
- 1 stk skadet skitrener - strekk i hamstringen på baksiden av låret
- 1 stk hofteskadet trener etter nevnte intervalltrening som han ikke kan - krøpling er vel ordet som dekker tilstanden
- 1 stk trener som har kroppen full av basiller og er i tillegge så dum å trene rulleski med dem.Resultat - basillene yngler som aldri før og tetter igjen de kanalene som var på vei til å åpnes.

Når det gjelder jr ungene - vel de klarer vi egentlig ikke å slite ut. Det handler bare om motivasjon når det skal trenes.

Pitbull

Har akkurat sett Pitbull Terje med jr og finner følgende korte oppsummering om PB på Wikipedia:

"Pitbuller (også kalt bull and terrier og pithund) refererer til en liten gruppe med kamphunder, en type hunde som gjorde seg gjeldende i slåsskamper mellom dyr i England på 1600-tallet og framover.

Egentlig betyr imidlertid begrepet kampokse. Pitbuller var gjerne en  blanding av bulldog og terrier.
Pitbuller var en type kamphund som nå regnes som utdødd. Dette var en svært pågående og bitelysten hundetype som oppsto på de britiske øyer.

I moderne tid har imdilertid begrepet pitbull for mange blitt synonymt med hunderasen amerikansk pit bull terrier, en rase som nå er forbudt å holde i flere land. Forbudet mot denne hundetypen skyldes i hovedsak flere uheldige hendelser der mennesker og dyr enten har blitt drept eller alvorlig skadet.

I moderne betydning har begrepet pitbull også blitt brukt om både dyr og mennesker som har en pågående natur."

HVEM er så disse pitbullene - hvor ser vi dem - rent metaforisk (billedlig) mener jeg. Tja de finnes overalt. Pitbullene er nok mer vanlig enn vi tror og i enhver organisasjon dukker de opp med jevne mellomrom. Noen lærer seg å leve med dem, noen frykter dem og noen "utrydder" eller kvitter seg med dem. Spm er jo om Pitbullene er no verre enn andre "rovdyr". Panteren, tigeren, ulven, elefanten, sjakalen osv.

Hvilket dyr identifiserer du deg med og stemmer denne atferden med din atferd? og hvilket dyr ville du egentlig vært om du fikk velge...

OM pitbullen kan sies at den er: "Den rette mannens venn og samtidig den verste mannens fiende."

Min favoritt:

Den store byttedagen...

Tja, hva skal man si - du forventer at dette blir en h...dag, minst like stressende som de siste handledagene før jul. Vi (eks, minsten, minus jr) feier i godt fart inn på senteret - det er 97 ledige plasser igjen, 20 under tak... Spinner rundt inne i huset, har griseflaks og finner en perfekt trang luke til en liten Atos.

Regner med at det blir minst like trangt om plassene inne som i p-huset. Men for en gangs skyld har vi flaks - bytting på Cubus og Siba - nesten ikke kø og behagelig lite kunder i butikken.

Ellers er det meste som før - du må finne frem til alt sjæl, selgerne er mer opptatt av å spill på pcen og i kassa står det en fersking....

Dagens utbytte bytte: Nytt strykejern (les: smørejern), strykebrett (les: smørebukk), x antall plagg til minsten (som vanlig når du er jente...) og kun et plagg til jr.

Siden nordmenn dro kortet i rekordtempo før jul, og bare i uke 50 handlet for vanvittige 14,3 milliarder kroner antar jeg det skal byttes noen hundretusen gaver også. Men tipper at for handelsstanden er dette luksus. De fleste som kommer innom legger garantert igjen mer enn bare litt drivstoff. Mao det er nok noen mrd å tjene på byttemersalget oxo.

Konstaterte greit at de først plakatene med 50% julesalg var kommet opp, så for de som allerede starter julehandelen for 2012 er det gode tider....

Det er jo bare ting....

For de av dere som har hørt Egil Søby holde fordrag handler det mye om å tro på seg selv. Tro at du kan oppnå noe, være offensiv i hodet og måten og tenke på. Ikke noe hokus pokus i seg selv, men det er det med å få repetert ting da....

Da jeg hørte han, snakket han om betydningen av det som ble sagt og hvordan man selv valgte å ta det til seg og tro på det. Han trakk frem eksempler på fotballtrenere som sa vi ikke er god nok til å vinne - det gjør Rosenborg. Det gikk som det måtte med disse klubbene - det ble sølv eller verre fordi trenernes sannheter ble profetier og "gikk i oppfyllelse".

Jeg tenker at er det ikke litt sånn med oss i hverdagen også. Vi har en tendens til å bli for forsiktige, ikke sette oss de litt "farlige og vanskelige" målene. De som gjør at du må strekke deg litt lenger, og når du når dem  får du en opplevelse inni deg som ikke kan beskrives - lykkerus eller hva det nå er du vil kalle det.

Han trakk også frem samfunnets syn på det materielle og at det i for stor grad styrte oss. I disse juletider er det mulig han har rett og at barna kommer for lett til det, men samtidig så lenge vi ikke blir late, er nysgjerrig og vil endre oss og gjør nye valg behøver det ikke være et hinder å oppleve velstand. Eksemplet hans hadde likevel et annet budskap.

Han fortalte at sønnen hans hadde vært ute med seilbåten og at båten var fortøyd på helt vanlig måte, men så hadde det blåst opp til storm og han lurte på om fortøyningene hans holdt. De holder sa sønnen. Men kan du likevel ta en tur og sjekke sa faren. Sønnen dro ut og det var et j... vær, fortøyningene holdt, men det var ikke uten fare å gjøre denne kontrollen. I ettertid, som Egil sa, hadde han prioritert feil og satt det materielle foran sønnen. Tenk om noe hadde skjedd når sønnen hadde sjekket fortøyningene. Båten kunne lett erstattes, men mennesket det får du ikke tilbake. Det ga noen tankevekkere ift hvordan man skal tenke og hvorfor man litt for lett blir opptatt at det som egentlig ikke er viktig.....

Så for å låne litt fra Egil - her kommer en smakebit på hva dere kan tenke over for 2012:

Sitat Egil Søbys blogg: "Nytt år, 2012 står for døren etter julefeiringen. Alle stiller de samme spørsmålene: Hva ønsker vi egentlig å bruke tiden vår til? Hvilke valg bør vi gjøre? Hva kan vi gjøre for å gi livet vårt mening, slik at vi får oppleve det vi ønsker? Har vi valgt riktig karriere og de riktige målene?" og husk ”bli best på det du er bra på”.

"Skityven"

Skjønner jeg er blitt "gammel" siden jeg skriver og husker denne historien, men den er likevel verdt å nevne.....

Tror det var på slutten av åttitallet, jeg var vel 22-23 og søs16-17. Hun og Bente Skari var harde konkurrenter i skiløypa og Nittedal hadde et av de beste jr lagene i Norge. Av og til tok jeg meg tid til å bli med på skirenn for å heie, være sekundant og altmulig mann. En ganske hyggelig og ålreit oppgave egentlig.

Fadern var alltid med og hadde ansvar for prepp av ski og smøring. Smøring var viktig den gang, da skøytingen var i sin spede barndom. Fadern var ikke det eneste ivrige opphavet, også faren til Bente, den ganske så meriterte Odd M. smurte ski så det grein etter. Her ble ingenting overlatt til tilfeldighetene. Jentene hadde jo kun en oppgave og det var å vinne (her smører jeg ganske tjukt på - men det er vel naturlig siden man snakker om opphavets innsats - tror de fleste kan se det for seg likevel...).

Intet unntak denne dagen. Det var passe kaldt, et sted mellom 4-7 grader slik jeg husker det. Mao blå ekstra eller noe i den duren. Jeg testet litt ski og ga tilbakemelding om at de funket bra ute i sporet.

Søs var ganske spent og som vanlig ble temperaturen skrudd opp. Ikke at hun tok det ut på oss, men det var tydelig at hun var i konkurransemodus.

Jeg tuslet ut i løypa for å være tidtaker og fant en bakketopp der alle stod for å sekundere. Jentene kom på rekke og rad, i god fart. Bente passerte, hun ledet, et par tre andre ganske tett på hennes tid, men ingen foran. Bare søs manglet, men det varte og rakk og jeg skjønte ingenting. Stod vel og ventet en halv time eller noe sånt før jeg gikk tilbake.

I målområdet står en slukøret søs og pirker i snøen og en fly forbanna pappa (egentlig ikke forbanna men atskillig mer sint enn det som  var vanlig fra den kanten) og lurer på om jeg vet hva jeg har gjort. Nei...svarer jeg litt usikkert. Du har jo for f... tatt søstera dine sine ski! (Sorry, men inni meg kunne jeg ikke annet enn le). Hæ, sier jeg, det er jo ikke mulig. Det er jo mine ski...sier jeg og titter ned på et par litt for korte, men perfekte skøyteski. Fra fadern smeller det: Det er jo utrolig at du ikke har merket at du tok feil ski... Tja sier jeg, jeg gjorde jo ikke det..så da er det vel ikke så utrolig.... (jeg svarte ikke den, men tenkte det). Jeg sa vel ingenting annet enn beklager og stort mer kunne jeg ikke gjøre med det.

Jeg fikk til nød sitte på hjem eller kanskje jeg måtte haike med noen andre - husker ikke det helt. Stemningen var ikke spes god den kvelden kan du si.

På tross av "tjuveriet" - både Hanne og Bente tok senere sine gullmedaljer i orientering og langrenn. Min læring...jeg var en stund ganske nøye med å sjekke hvilke ski jeg tok på meg når jeg skulle ut og sekundere - gjorde aldri samme feilen igjen.

Til dere andre - det er lov å gjøre feil, som regel lærer man av dem og vokser på det. Og som Egil Søby en gang sa, det er jo bare ting og egentlig ikke så viktig i den store sammenhengen.....

God jul

Ønsker alle mine lesere en riktig god jul :-)

Julehilsen Tor

Den ødelagte skibindingen....

Av en eller annen merkelig grunn viste det seg  at bildene fra gårsdagens skitur, der skien gikk til h.., faktisk overlevde formateringen av mobilen. Ikke spør meg om hvordan?

SNS

NNN

For bevisets del finn feilen og se resultatet - fra SNS til NNN (salomon til rottefella).

Legger oxo med beviset på at jeg faktisk var på tur og tilstanden etter økten. Litt rart å være ute vinterstid og se at elva fortsatt er vidåpen og sildrer som aldri før. Maigsk, men rart likevel. Den burde jo vært frosset for lengst....

 

La oss formatere den...

Grunnet problemer med nevnte mobil i går ble det ingen skitur i dag. Måtte innom jobben for å få løst problemet.

Brukerstøtten på jobben er verdens beste, men de kom ganske raskt til samme konklusjon som meg. Denne moben er så "syk" at den ikke lar seg reparere, så vi blir nødt til å formatere den. Hva sa jeg, men da mister jeg jo alt.... Jepp, det kan du si.... Sånn er det bare... Ikke første gang heller og kjipt med de bildene som bare forsvant kan du si....

Men samtidig slår det meg, det kunne jo vært greit for oss mennesker å bare formatere oss selv innimellom. Det hadde gjort det ganske lett å fortsette, blit kvitt alt vi ikke ønsker på noen sekunder, for aldri mer å huske det igjen.... Men det er jo netttopp derfor vi er litt anderledes. Vi bør og skal oppleve litt smerte iblant, vi bør og skal huske den og vi bør og skal kvitte oss med den når vi er klar for det. Det er måten å gå videre på. Det er måten vi lever på.

Tenker på de fra 22. juli, programmet som ble vist på NRK i går med intervju av far og stefar. Det var sterkt å høre en far si og gi de karakteristikker som han gjorde av sin sønn. Vanskelig å sette seg inn, vanskelig å forstå og umulig å tenke tanken at man skal se på barnet sitt som et misfoster, en man aldri kan tilgi, en man aldri lenger kan akseptere og man må leve med at det er ens eget barn. Det må gi skyldfølelse, hva kunne jeg gjort for å unngå dette. Hvorfor så jeg det ikke komme. Hvorfor, hvorfor, hvorfor - rekken av spm er uendelig, men det hjelper neppe å gruble - man må bare vente på svarene.

Det er alltid noen som har det verre og tyngre enn en selv, og tiden som de etterlatte går inn i nå blir helt sikkert tung, forferdelig, vanskelig, fylt av umenneskelig smerte, lengsel, grubling osv. Det vanskelig om ikke umulig å forstå eller skjønne hva de nå skal igjennom. Jeg håper de finner måte å takle det på, en måte som gjør at de finner noe glede og livslyst opp i all sorgen i denne høytiden vi går inn i.

Opptur - nedtur - opptur - nedtur



Legg merke til den hvite delen midt i bindingen. Den festes til skoen og ideen er at skien kommer raskere tilbake for å være klar til nytt fraspark.

Nok en super skidag. Gnisttrende føre, minus 6 og sola skinner. Måtte båre komme meg ut og la i vei fra By. OPPTUR!

Ikke veldig mange ute og jeg syns det gikk ganske lett. Måtte stoppe for å ta noen bilder og da kom det en kar som hadde mye (litt) større fart enn meg. Skulle egentlig ta det med ro, men hang på det jeg kunne og det gikk faktisk bra. Men plutselig så svikter høyre skia. Hva f.... skjer? NEDTUR

Det er i hvertfall ikke mulig å gå lenger og det blir full bråstopp. Skjønner fort hva som er årsaken. Salomonbindingen er defekt. For de som bruker denne bindingen studer bildet (lenken for bindingen - SNS PILOT EQUIPE CLASSIC)  nøye og legg merke til at den festes to steder til skoen.

Det som skjer er at fjæren (inne i bindingen) som skal sørge for retur av skien ryker. Så står jeg der da, med hempen (festet til skoen) hengende ut til venstre, høyre og midt under skoen. Den vandrer igrunnen akkurat dit den vil. Akkurat som tunga henger ut av kjeften på enhver skiidiot som har gått i knestående etter en eller annen strabasiøs tørn. Men jeg gir ikke opp, fortsetter et par km til og det funker sånn delvis helt til jeg møter et par kjappe karer i svarte og gønne trikoter. Hvem - er sannelig ikke sikker, men det liknet fært på Jørgen Aukland, Petter Northug og en eller annen rask kar til.

OPPTUR  å møte disse gutta i løypene, tror neppe de hadde smurt, iallefall gikk det i staking og det er den værste (lest største) farten jeg har sett live. F.. f... det gikk fort. Bare morsomt å nyte disse gutta. Mulig det ikke var Petter N., han skulle jo hjem til mor og julemat, men det liknet ganske mye.

Kom hjem, rett i butikken, bytte bind til Rottefella og tenkte å skrive dagens blogg. NEDTUR

Moben streiker - får en eller annen feilmelding - kan ringe og sende sms, men resten av funksjonene er ikke fungerende. Hva f... gjør du når du får meldingen: "Beklager! Prosessen android.process.media har stoppet uventet. Vennligst prøv igjen. Tvungen lukking."

Ugreit når alle dagens "kule" bilder ikke kan sendes og vises.

Kom forresten på en annen historie i dag som handler om "skityveri" - tenker jeg tar den i morgen siden gradestokken likevel viser snart pluss 9 grader, det blir ingen skitur og jeg må "fikse" mob.

Perfect

Ikke stort mer å si :-)

Noen klassikere

Verdt å høre på når det stormer...

Pink Floyd -The Wall

Eye of the tiger

Av og til...

blir veien veldig mye lengre enn man aner den kan bli.....

Uhyggelig....guttas julebord 2

Det er ikke alt som går etter planen og noen ganger er det sånn at du ikke ser eller merker  bresprekken før du bokstavelig talt ramler ned i den og da  kan du ramle jævlig langt. Lørdagens julebord ble dessverre intet unntak.

Oppsummeringa og konklusjonen fra i går fortalte jo om et perfekt julebord uten den sedvanlige rølpinga og soving ved bordet (vel et unntak var det og kanskje jeg publiserer bildet haran).

Når jeg kom på jobb i dag tikket følgende melding inn i mailboksen:
"Hei folkens,
Takk for i går. Hyggelig med deres besøk. Men vi fikk en støkk nå i ettermiddag:

Det som ikke var hyggelig var besøket som var på soverommet og robbet oss for jakker og vesker, inkl. lommeboka til NN mens vi hadde festen i stua!

Det ene vinduet stod på en gleppe med sikkerhetslås, men de har klart å åpne vinduet ved siden av. Det stod nemlig på ei gleppe da vi la oss, men jeg tenkte jo ikke noe mer over det der og da… (maestro R jeg vet hvorfor du ikke merket noe - du var mer opptatt av å sikre pensjon. Red anm)

Vi hadde lagt våre jakker på soverommet for å rydde plass til deres jakker nede i gangen.

Heldigvis var lommeboka mi og alle nøklene andre steder enn i jakkene og veskene som ble rappa. Men vi trodde først at også det var borte.

Så nå er det bare å begynne å skaffe oversikt og håpe det går på forsikringa."

"Enda litt seinere på dagen kommer denne: Sånn til info så kan jeg si at vi heldigvis har funnet igjen alle jakkene (unntatt muligens en). De lå slengt bak en trafokiosk ca 50 m fra soverommet. Der lå faktisk også passet mitt løst på bakken. Det hadde nok blitt liggende igjen i den ene jakka fra vi var i Liverpool. Men veskene og lommeboka til NN er trolig over alle hauger…"

Dette er bare toppen av frekkhet og dristighet på en gang. Dassen (vet det ikke er  politisk korrekt - men det er nå det vi bønder sier) ligger vegg i vegg med soverommet og der har tjuven(e) herjet samtidig som vi kvittet oss med overskuddet på den nevnte dassen. Vi snakker 1 meter mellom oss og tjuven(e). Jeg tror neppe de hadde blitt spes pent behandlet om de var blitt tatt eller i allefall så folkelig som det er mulig når bønder håndtere fremmedfolk...

En liten detalj - jeg hadde en dårlig følelse når jeg gikk inn til vertsbonden, ikke pga maten, men det var et eller annet. Jeg pleier ikke tømme lommen mine når jeg henger opp jakka borte hos folk, men denne gang gjorde jeg det og la nøkler og lommebok et helt annet sted. Vet ikke om det hjalp, men alt var nå der når jeg skulle dra....om resten av bøndene fikk med seg alt sitt aner jeg ikke, men et er sikkert - denne bresprekken var heldigvis ikke av de dypeste og det meste erstattes helt sikkert.

Guttas j....bord

Det skjer hvert år og har skjedd hvert år siden vi var 20+ eller noe sånt. Vi kaller det jubileum og det er skremmende å tenke på at vi sannsynlig har hatt (feiret) flere av guttas julebord enn vi i fremtiden vil feire....? 1991-2011 en pen samling for de en - to eller tre som har fullført alle 20.

Nok om det - det er noen som fortjener skryt - uten de som tar initiativ skjer det jo aldri noe. Magne B. pluss en eller to til var vel de som startet herligheten en gang på slutten av 80-tallet eller begynnelsen av 90-tallet. Aker brygge og Bighorn var faste startsteder. Lillestrøm og Strømmen, Skedskomkorset har vel heller ikke sluppet unna.

Det er lagt igjen noen hundretusen i mat og drikke, frem til nå ligger vi vel fortsatt bedre ann på drikkefronten enn matfronten. Det har blitt fortært noen hundre kg kjøtt og noen tusen liter drikke. Noen kilo og liter har har kommet på avveie av naturlig årsaker.....

Vi har gått fra de harde rå festene til pinglete hjemmeselskaper. Der vi før spiste glass og drakk av glassen sitter vi nå pent og nipper til årgangsvinene våre. Vi mimrer om hvor j.. rå og tøffe vi var, som orket både det ene og det andre - og juginga blir større jo lenger ut på kvelden vi kommer. Mange er kommet i den alderen der ungene snart er klare til å overta og lage sine egne tradisjoner - som de forhåpentligvis klarer å videreføre med så gode forbilder.

Uansett gutta - det ble en minnerik fest i går - som alltid. Dagen i dag er som alltid ubehagelig for de fleste av oss. Aner ikke hvordan det går med haran eller om Røberg har satt enda en spyrekord. Det gjenstår å se når årsberetningen skrives. Jeg tror også damene - de som fortsatt har - også kan skrive under på at de er tatt god i mot og innlemmet i nittedalsbøndenes juletradisjoner....

Ønsker alle gutta (m/følge) en riktig god jul! og takk til Røbern for en sabla god fest - som alltid topp levert :-)

Frost...

Det er helt greit at snøen lar vente på seg. Med så lite nattefrost er det kanskje ikke så dumt å fortsette barmarkstreninga. Uten tæle blir det en salig suppe av gjørme, vann og slaps om mildværet setter inn på nytt.

Men når det er sagt er det kjipt å tenke på at jeg enda ikke har gått en meter på ski. Skisamlingen på Gomobu i november gikk til h.... det ser ikke spesielt lystelig ut og klokka tikker og går mot neste store mål - birkebeinerrennet. Målet er ganske enkelt i år - det gjelder å fullføre.

Våknet passe tidlig i dag (ble vekket av en liten prinsesse) og det ble putekrig og kileleken. Litt rare regler underveis, ikke i min favør kan du si, og gjett hvem som stort sett tapte....

Er i ferd med å avslutte runde tre eller fire eller fem med høstens forkjølelse. Gjorde et tappert forsøk i går på å kjøre en hederlig styrkeøkt, men det gikk ikke spes lett. Må bare innse at målet om å fullføre rennet gjelder mer enn ambisjonen om å ta merket.

Når man i tillegg kommer hjem til jr, som tidligere på dagen sendte følgende konkrete sms "pappa jeg har spyd", og når jeg ringer han hjem og hører i mob de samme lydene som han beskrev tidligere, ja da lurer man på hvordan resten av kvelden og neste dag blir. Det gikk som forventet - mange runder med bøtta.

Jeg kan jo fortsette å lure på om eller når det blir min tur til å bære bøtter.....

Trått og ute av fokus...

Slår liksom ikke feil det her - høsten og særlig oktober og november er tunge. Du stiller klokka og det blir enda mørkere.

Kan ikke si jeg er spes god til å utnytte disse to månedene til trening og det er kanskje ikke så rart at jeg har en tendens til å være j... forkjølet i denne perioden. Leser treningsdagboka og det er kun en ting som slår i mot meg for oktober. SYK og FORKJØLET! Ble ikke akkurat bedre av et par flyturer nordover - Fauske og Mo i Rana.

Vi snakker dotter - dotter som satt i øret i minst 14 dager. Det har resultert i at jeg har sluttet med "sov i ro" og igjen kan høre fuglene kvitre eller kattenes j... parringshyl....

Vel, noen ting har gått i boks og noe må det jobbes knallhardt med:
1. Jeg er påmeldt Birkebeinertrippelen
2. Jeg er kvitt forkjølelsen
3. Jeg har begynt å trene igjen.
4. Gårsdagens sykkeltur minnet om fjorårets birken. Både være, føre og møkk var omtrent det samme. Mao det kan bare bli bedre.
5. Dagens rulleskøyteøkt - staking - tilsier at jeg har et godt stykke arbeid å gjøre før jeg er klar til birkebeinerrittet.
6. Snøen og vinteren kommer når det kommer. De mest utålmodige er unga på skitrening som ikke skjønner hvorfor de skal på SKItrening når det ikke er snø! Slå den og ikke så lett å forklare at grunntrening er viktig og gjør oss sterke!

Beste høstdagen ever....?

Sykkelbussen til Ringkollen ble en helt uforglemmelig dag når det gjelder høstvær. Vær er noe vi alle kan snakke om og gjør, men dagen i dag ble bare helt fantastisk fin!

Sjelden eller aldri har jeg sett en så klar dag som i dag. Klar, skyfri himmel, en magisk sol og høstfarger man bare kan drømme om.

Det merkelige var at på vei til Ringkollen så det ikke spesielt lovende ut. Det var vedlikehold på E 16 og vi passerte Utøya. Her skulle tydeligvis flere av de som ble berørt av terroaksjonen i sommer tilbake. Det var politi, sivilforsvar og andre som passet på og stemningen var dyster, tåkete, yr og luften tung. Værmeldingen hadde jo lovet noe helt annet....

Når jeg i tillegg hadde drukket alfor mye kaffe, bussen var mer enn 30 minutter forsinket og jeg måtte pisse som - ja dere vet - da ble det ikke en spesielt hyggelig tur. Bortsett fra en lengre og hyggelig prat med tursjef Ola.

Men plutselig, i bakken på vei opp til Ringkollen åpner verden og sola seg. Det blir som å fly, man bare kommer over skylaget og titter ned på de tunge, tåkete skyene som ligger under 400 meter. Det er altså grensen i dag. Dere som aldri kom dere ut - dere gikk glipp av en av de fineste dagene ever :-)

Legger ved noen bilder som viser hva dere gikk glipp av.

Valg

Vi tar dem hele tiden, vi er opplært til å ta dem. Stort sett er det enkelt å velge. Vi har laget strukturer rundt oss for å forenkle verden slik at vi slipper å ta så mange valg og beslutninger.

Hva så med de vanskelige valgene i livet.... De man ikke kan forberede seg på.
I sommer ble vi utsatt for det "alle sammen". 22. juni hendelsen vil for alltid prege oss og særlig de som måtte ta valg midt under hendelsen. Det å måtte ta valg når du ikke vet hva du baserer valgene dine på er vanskelig. Det samme måtte de som opplevde 911, Tsunamien i Phuket 2004, det samme måtte hun som jeg hørte om på nyhetene i forgårs.

Hun var gift, tre barn og plutselig en dag blir mannen utsatt for en trafikkulykke med resultatet: lam og hjerneskadet. Hvilket valg tar du da for selv å "overleve" (les: klare hverdagen). Hennes valg ble å skille seg fra ektemannen. Dette fikk hun selvfølgelig kritikk for, men hvem har egentlig rett til å kritisere og dømme henne. Man kan være enig/uenig i valget, men man har ingen rett til å kritisere det.

En av de jeg kjørte birken sammen med var blant de første på ulykkesstedet i Regjeringskvartalet 22. juni. Kaos var ordet som ble brukt. Bomben var akkurat gått av og alarmen gikk hos Oslo brannvesen. Han fortalte at de (brannvesenet) måtte skjære seg ut! Trykkbølgen var så kraftig at dørene inn til stasjonen hadde kilt seg og var umulig å åpne med vanlig håndkraft. Ute var det et sant h... og enda mer kaos. Mannskapet fikk sine ordre og prioriteringer fra ledelsen. Vanskelig å utføre når du blir rent ned av personer i panikk, skrekk og frykt, som forteller at en dame sitter fast i heisen i fjerde etasje og som trenger umiddelbar hjelp.

Hva gjør man, ordren er jo en annen en å gå opp og hjelpe denne personen. Denne gang valgte brannmanen å gå opp i bygningen for å sjekke - vedkommende var ikke der og så begynte meldingene om utøya å tikke inn og prioriteringene ble umiddelbart endret.

Man kan ikke trene på de virkelige og vanskelig valgene, men man kan lage scenarier, tenke det "verste" og trene på det "verste", men det blir likevel ikke som i virkeligheten.

Det vanskelig er å velge, man vet ikke om man velger riktig og man får heller ikke svar på om man valgte riktig. Det finnes ingen "angreknapp" i slike tilfeller. Når valget først er tatt og gjennomført må man bare forholde seg til og leve med konsekvensen(e).

"Skidåkning"

Så var jeg i gang da. Våknet grisetidlig og med det været var det bare å spenne på seg "skia", leite frem stavene og begynne stakinga.

Årsaken til denne iveren startet i dag tidlig. Planen var egentlig å ligge brakk, se på Edvald og Thor og satse på norsk dobbel - som i touren. Våknet som nevnt tidlig og ble liggende å lese boka "Best i Birken". Første kapittel - "Seieren sitter i hodet". Ikke akkurat et genialt kapittel eller en genial tittel, men som alt annet er det greit med påminnelser.

Jeg leser og minnes tilbake fra "Trenerkurset i forsvaret", aerob, anarob kapasitet, sone 1-9 eller 4 eller 5. Puls hit og dit, maks O2, makspuls, pulsklokke osv.

Det er helt greit med råd, det er helt greit med tips, det er helt greit med påminnelser. Man trenger det for å  gjøre ting riktig, men samtidig kan det bikke over om man tror at disse bøkene er sannheter. Det er morsomt å lese bøkene, men husk at boka ikke er skrevet om deg og dine behov. Det må du selv finne ut. Boka sier selv at den kan gi meg kunnskap og at resten må jeg klare selv. Det er en bra oppskrift så lenge man ikke går seg vill i kunnskapen.

 Dagens økt, skulle være rolig, men det gikk så ufattelig lett og traseen var flat og snill og med lett medvind var det bare å stake avgårde. 24 km på 1.32 er for meg en helt greit åpningsfart på årets skisesong. Tror ikke jeg kommer til å holde den farta på første vinterturen. Herlig å komme seg ut, herlig å kjenne at det gikk lett og herllig å kjenne at jeg enda en gang fikk vannblemmer i henda etter en altfor lang førstetur.

Noen kapitler, tekster og innhold er verdt å omtale fra denne boka. Jeg kommer nok til å trekker frem og dele de "beste" tipsene med dere. Har et par andre bøker også så kan hende det kommer noen gullkorn fra dem etterhvert også. Men igjen ta det for det det er verdt! :-)

Fete bønder eller fett for bønda...

Har vært mer eller mindre småsjuk hele uka og har ikke tråkket en meter siden 14. september. Var ganske usikker når jeg skulle ut med bærumsbøndene i dag og teste formen. Antok at noen likevel ville ta det med ro - siden løpene er over - og at det kunne bli en rolig og fin tur i et fantastisk høstvær...

Varme 1.7 grader når jeg stod opp i dag, varme 3.4 grader når jeg startet syklinga - mao vinteren er på vei.... Frem med vinterklærne, super oventil, bukse og jakke. Burde holde kulda ut tenkte jeg.

Fremme et par minutter før avmarsj, kl. 09.00, sjefen sjæl Ola var usedvanlig treig, ankom langt over 9! Vegvalg, asfalt ble det sagt....men Erik klatremus spurte så pent og forsiktig om vi ikke kunne ta en rute med litt mer sti. Han hadde jo ikke akkurat mast spesielt mye om dette i år.... Ok sa sjefen sjæl vi tar sti i starten....

Det må bemerkes at Ola og Erik klatremus har egenskaper som ligger langt over det vi andre har når det gjelder stikjøring. Vi kan si det sånn at i den første bakken, på 10 meter, var det bare Ola og klatremusen som holdt seg på tohjulingen. Vi andre deiset mer eller mindre frivillig i bakken. Og sånn fortsatte det i et par timer kan du si. Men morro var det og gjørmete ble vi - atskillig mer enn i Birken - og uhell på uhell hadde vi. Kan ikke huske at vi har stoppet så mange ganger de første 14 km. I tillegg måtte jeg ganske kjapt av med vindbukse og jakke - det ble for vamt med stikjøring.

En annen sak - i dag klatret vi den bratteste bakken jeg noen gang har kjørt. Ikke umenneskelig lang - men umennesekelig bratt. Det var ett mål som gjaldt - komme seg til toppen uten å gå av sykkelen - holdt hardt, men jeg klarte det.

Ola - sjefen sjæl - lurte på hvor for jeg spiste så mye og om formen var dårlig. Jepp kontret jeg. Store kropper trenger mye mat og mens vi pratet kjørte jeg på et tre som faktisk veltet. Min erfaring med trær er at det kun pleier være stridsvogner som klarer å kjøre over og velte dem. Olas konklusjon ble dermed at jeg igjen hadde gått opp noen vektklasser siden birken.

Hva svarer man til det - jo man tar en dusj for å få av seg møkka og sjekker vekta. 91.0 er ca en kg opp siden birken. Fornøyd med den sideg jeg egentlig ikke har rørt meg nevneverdig siden da.

Takk for en super tur og gleder meg faktisk til neste økt og det er mulig å lære seg å bli god til stikjøring. Litt andre muskler som brukes, litt annen fart og kroppen og beina var ganske jørte i dag. Snittfart, såvidt over 16....

Sesongslutt

Det merkes at gutta er i ferd med å innta vinterdvalen. Første omgang mot Askerbøndene var def ikke god. 7-1 stod det, mens andre omgang endte 3-2 til Askerbønda (10-3 er i overkant mye mot Askerbønder og tosifra er aldri kult). Av en eller annen grunn har gutta slitt med starten - de står jo omtrent med lua i hånda og inviterer de andre til å putte ballen i mål.
Så høflige trenger de ikke være, selv om de er bærumsbønder og mors "beste" barn..... Likevel, gutta hadde to-tre hundreprosenter i første omgang og resultatet kunne vært mye bedre om de hadde putta sjansene sine.

Virker som jeg går litt i dvale om dagen oxo. Syns alltid at slutten av september og særlig oktober/november er ufattelig tunge måneder. Overskuddet forsvinner og lysten til å ligge på sofaen (spise digg - potetgull, kald melkesjokolade) øker proposjonalt med jo kortere dagene blir og jo mørkere kveldene blir.
MEN villdyert våkner igjen når pudderet viser sin akomst og igjen bringer lyset frem om kveldene. Kulde er digg, snø er digg og å kjenne at kroppen igjen våkner til liv er digg.

Unner meg derfor litt sesongsluttdigg - grønn farris, kjeks melkesjokolade, salt potetgull og earl grey tea med masse sukker...kjenner at spekket øker og gir et rikt og fornuftig fettlag å tære på til en kald hard vintersesong :-)

Inn i h... språkproblemer....

Var så heldig å havne til bords med en grorudbonde, en blondine og en trøndervekje til lunsjen i dag. Bonden kjenner jeg fra før - vi er bitre fiender og konkurenter i mangekampen. Stort sett så gruser jeg bonden, bare ikke i badminton - der er han j.. god!

Trøndervekja dro noen lengre utredninger om alle de fantastiske uttrykkene trønderriket har å by på - problemet var bare at jeg ikke skjønte et kvekk og grunnet min alzh light husker jeg heller ikke et eneste ord/uttrykk som kan presenteres på bloggen i dag.

MEN

Blondinen derimot hun fikk sagt det. Vi hoppet litt hit og dit i samtalen - naturlig nok siden det er det blondiner gjør. Fra trening, til dialekter, kropp og betydningen av ordet "bolle" - fantasien og bildene som ble produsert - grunnet samtalen - var ikke mulig å ta feil av.
Ett er sikkert - blondinen har kontraktsfestet at hun skal lage 100 smultringer før eller til jul. I tillegg fortalte hun at det nye og hotteste om dagen var "cop cake". HÆ, aner ikke hva du snakker om, det gjorde ikke bonden heller, men trønderjenta var helt på banen og fotalte at det på trøndersk het "kopp kak".

Enda mindre forståelig. Beskrivelsen tok en evighet, med div blandingsingredienser for å lage denne herligeheten. Til syvende og sist viste det seg at "purke kaker" ikke var noe annet en cupcakes eller det mer velbrukte og velkjente norske ordet muffins.

Blondinen har i tillegg lovet å lage 2000 cupkakes til jul....