Herding.... Av alle...

.....lure beslutninger jeg har tatt i alle mine leveår føyer dagens beslutning og handling seg inn i rekken.... At man aldri kan lære...det burde ikke vært noe som het konkurranseinstinkt....eller da kunne det forresten blitt j... kjedelig om alle kom likt i mål....

Jeg har vel ikke lagt skjul på at jeg har sansen for Northug og de noe uortodokse påfunnene hans. Det kler etthvert sportsmiljø å ha en som kan riste de andre litt, lage kaos og diskusjoner. Petters svar var ganske kort og greit når han ble spurt - etter målgang Marcialonga - hvordan han kunne vinne Vasan.

"Herding svarte Petter". Det handler om det ikke noe annet. Disse gutta er j... gode til å stake og har det lille ekstra "igjen" de siste kilometerne. Det må jeg trene på og da hjelper det å gå sånne langløp.

Vel tilbake til min beslutning. I går tikket det inn en e-post med følgende tilbud: Ledig startnummer i Holmenkollmarsjen - første mann til mølla osv. Jeg tror det tok et par minutter før jeg sendte svarte: "Er nummeret fortsatt ledig? Jeg tar det!" Jepp - da har vi en deal fikk jeg i retur.

Og plutselig var jeg blitt en konkurranse rikere og 56 harde, seige, slitsomme, morsommme, jævlige kilometer rikere og en tusenlapp fattigere. Det var da jeg tenkte på Petter - det handler jo om herding og bedre herding kan jeg ikke få. Enda en 56 km gjør susen og kroppen trenger en gjennomkjøring og jeg trenger seeding så jeg slipper å starte helt til slutt i Birken....

Pingle

Veit ikke helt hva det er med denne kulda, men når den først kommer så føles den alltid j... kald og enda kaldere når du står i en kuldegrop og skal instruere miniene i skøyting - det er kaldt det....

Startet optimistisk og hadde faktisk vært forutseende nok til å kle på meg Devold ull og icebreaker trøye og Trimtex nye overtreksdress. Burde egentlig holde det her....

De som har vært på Skui vet at det nesten aldri er sol der annet enn om morgenen. Det er alltid sykt kaldt der og det trekker alltid en eller annen vind i dalen.

Det hele ble en smule surrealistisk ettersom bilen viser 16 plussgrader i det jeg kjører ut av garasjeannlegget på jobben, den kryper ned mot pluss 3 på vei hjem og er rundt 0 når jeg er hjemme. I det jeg stikker ut viser gradestokken behagelige 2.8 minus - ikke veldig kaldt mao.

Det var ikke bare jeg som frøs litt i dag - noen av kidsa hadde altfor tynne hansker og vårt lite kreative råd - beveg deg mer, hold deg i gang og gjør knipeøvelser med hendene. Det hjalp ikke en dritt - de frøs like mye de små. Men morro hadde de - lite klaging faktisk og når treninga var over var det bare en ting som stod i hodet på dem og det var å kjøre kuleløypene :-) Jeg derimot følte jeg hadde forfrosset det meste og var mest interessert i å finne bilen og late som om jeg var en tøffing som ikke frøys i det hele tatt....egentlig var det vel helt motsatt....

Bare en ting å gjøre - råfyre i peisen og tine opp legemet.

Temp ute - 7.7 her hjemme - på Skui minus 10 og vind - mye vind....

Lille Marcialonga

 
Skal være litt forsiktig nå, men tror ikke Marcialonga er like hard som gårsdagens økt. Våknet pinnestiv og måtte rulle meg ut av senga og brekke ledd og bein i riktig posisjon før jeg fant balansen.

Bare en ting å gjøre - legge ut på lille Marcialonga - ca en kvart Marcialonga i sympati med de som skulle slite seg rundt i denne flate og enkle løypa.

Var ikke veeeeldig mye saft i beina i dag - tok "nyskia" - hadde superglid - og stod bom stille i motbakkene.

Startet ganske pinlig....kommer en guttunge på 18-19 i verdens verste skiantrekk - jakke og joggebukse - ski som burde være plassert på skimuseet og han skøyta som f....opp bakkene fra Vestmarksetra. Imponerende teknikk, imponerende fart og en imponerende sprekk etter 500 meter. Da sa det stopp og jeg så han aldri mer.

Nok om det - det var et par sure nederlag til i dag 0x0 (et par bestemødre som holdt farta oppover og et par blondiner som holdt imponerende fart utfor. En guttunge på 10 som fikk heng og omtrent ikke slapp) - selv om jeg på forhånd hadde sagt til meg selv at dette "Tor det er dagen du skal ta det helt piano" og sånn ble det i bakkkene.

Trente riktignok staketeknikk etter instruksjon fra Jørgen Aukland - fikk et par bra tips fra TV2 sendinga med vinkler, grader og fall i fartsretning. Og svaret - funka faktisk ganske bra og fikk "betydelig" bedre fart enn jeg ellers pleier. Mulig det også hjalp med "nyskia".

Birkentest

Vet ikke helt om det er på sin plass å kalle dette for en test. Det ble en hard lang treningstur i steden. Det er jo tross alt 49 lange dager til start. Bærumsbøndene Arne og Harald hadde på forhånd lagt skumle planer for Nittedalsbonden...og det viste seg å stemme.

Planen og ruta er som følger:
Stå opp o7oo og spis en digg (axa frokostblanding) og næringsrik frokost. Tar kollektiv (tror nesten ikke jeg ser det jeg skriver nå - kollektivt) til Sandvika og venter på skibussen kl. o91o. Avmarsj ble o93o takket være alle de andre amatørene som hadde bestemt seg for å reise samtidig med oss.

Stoppested buss og start for bønda - Ringkollen. Deretter Løvlia - Fjellsetra - Sørsetra - Sollihøgda - Mikkelsbonn - Vestmarksetra - Tanum - Hjem. Total dist ca 54 km.

Bærumsbønda er som sagt noen luringer - de lot meg trekke i starten og sette farten. Skjønte etterhvert at teamwork var tingen og lot bb (bærumsbøndene) bytte på å trekke.

Etter en halv time eller noe sånt tar passerer vi to mindre trente damer som kommer med følgende melding: "Kommer dere med første bussen? Jepp. Heia, dere leder gutter. Eh.... Vi heier på dere..... Tja hva skal man svare annet enn at vi vel ble passe barnslig flaue og tenkte - f... dette bli jo en enkel og lett tur....

Løvlia var greit, ca 12 km - kort stopp og fyker avgårde ned noen kule bakker - bratte og svingete, men det er bare å stå på - det gjør vi alltid. Problemet er bare at når det mangler trafikkskilt som forteller deg at "her pågår skogsarbeid og det er slutt på skiløypa".....ja da sliter du når Arne begynner og bremse og Harald tar andre siden av veien for å bremse og jeg ikke kan bremse - da går det til h... inn i skogen. Heldigvis - både skia og jeg holdt.

2 min seinere møter vi enda en bærumsbonde - Ørnulf - som faktisk lovet å stille på Løvlia med ferske boller til oss Birkengutta. Men f... Ø, du må komme deg opp av senga! Vi er dypt skuffet... Neida, han andre bærumsbonden fortalte at han tross alt hadde vært oppe halve natta på fest og da var det ganske imponerende å møte han litt etter 11.30 - bra jobb Ø.

Vi drar på videre - det er bare noen fantastiske spor og løyper og idylliske med snø som dekker trærne. Dere skulle bare sett det folkens. Vi nærmer oss to timer og det kjennes i beina og kroppen. Det er nå det skal begynne å gjøre vondt kan du si... Løypene blir av en eller annen grunn mye dårligere og vi må omtrent tråkke spor sjæl...men det er jo tross alt j... god trening.

Vi ankommer Sørsetra og første stopp - ca halveis og det blir inntak av føde, drikke, føde, drikke.

Jeg er den eneste ekte birkengutt av oss da - siden jeg går med sekk. Bærumsbøndene går kun med drikkebelte (noen sier av en eller annen grunn rompetaske her...) og har en mye lettere tur enn meg....Men jeg har skiftetøy i sekken og blir som ny etter at jeg har skiftet til tørt tøy - blant 100 andre kunder - men sånn er det bare....

Ut igjen og går bort for å ta på meg skia - men da er det en idot som har sikla på mine ski og staver og er i ferd med å stikke avgårde med dem....han beklaget på det sterkeste (særlig) at han hadde tatt "feil". Mine ski er Madshus og er røde - hans ski var Fischer og er gule. Hvor blind går det an å bli....?

Fortsetter videre til Torresplassen og Sollihøgda  - der skiforeningen virkelig holder barneskirenn eller barneskitrening. Det var en del hindere der jeg neppe hadde klart. Av med ski, vi krysser E16 og begynner klatringa opp til Burås i upreppa løyper. Det er nå vi kjenner det kan du si...og selv om vi ikke går på en sprekk er det noen som får det mer enn andre - navn nevnes ikke. En for alle osv.

Endelig fremme på Mikkelsbonn - og vi kan glede oss til nesten bare utfor de neste 1o km...ikke bratte men lange slake bakker...

Endelig nede og siste trøkk er over Tanumjordene - her bor de virkelig bøndene i bygda og de lar ingen preppe løyper på jordene sine. Mao det blir selvtråkk igjen og det kjennes i beina, hue og kroppen at vi nå nesten er i mål. Passerer Tanum kirke og lar prest være prest og gudstjeneste gudstjeneste - (kjenner presten så han tåler nok at vi passerte uten å sende han en eneste god tanke) og tar skogsløypa hjem. Egentlig ganske dumt og det hopper og spretter - over stokker og noen steiner som lager et par tre ugreie langeeeee striper i skia.

Siste bit er umulig å kjøre - bare å ta av ski og tusle ned og hjem.....

Sitter nå her og kjenner at det skal bli j... å reise seg. Det kjennes at jeg har kjørt gjennom "Birken" i dag - men det lønner seg og jeg veit litt mer om hva det vil si å gå 54 beinharde km med en j... tung sekk.

Takk til Arne for turinitiativet. Og takk til begge bærumsbøndene og brødrene Arne og Harald som ikke sleit ut Nittedalsbonden helt....

Prepp og tallet er 50

Ikke stort å melde - prepper ski og kropp for tidenes langtur. Ringkollen - hjem - 50 km eller noe sånt - sammen med bærumsbøndene Arne og Harald.

Omtrent samme distanse som Birkebeinerrennet - og det er 50 dager igjen til start.

Bussturen er estimert til 50 min.

Ser at snittalderen på oss turgutta er nærmere 50 enn 40.

Sekken er veid inn til noe under 50 kg....og vekta er 50 + 50.

Turen er estimert til 50 min x 4 lange drag....

Pauser underveis kan ikke påregnes....da bøndene er usedvanlig utålmodige etter å passere mållinjen...

Kost, tid, kvalitet

Dette er og har vært en gjenganger for de fleste i jobbsammenheng siste 10 året. Vi blir målt ift prestasjoner og leveranseevne. Helt ok, helt forståelig og helt nødvendig.

Det er om å gjøre å minimrere eller jobbe for null feil, sørge for at data registreres kun en gang osv osv osv.

Dette er generelle regler som gjelder over alt og kravet til å nå dem er skyhøye, de fleste steder. Likevel så undres jeg da, det å sette det samfunnsemessig opp i mot det bedriftsøkonomiske.

Skulle vi bedømme eller konstruere verden på samme måte som vi gjør for å effektivisere produksjonen vår så kan vi jo starte med bokmål vs sidemål....
Ærlig talt - og nå kommer sikkert en av mine beste kompiser til å gå i taket - så skjønner jeg ikke at vi kan tillate oss å bruke tid og krefter på disse to "morsmålene". Det gir i allefall ingen merverdi. Det gir ingen synergier, det gir inger synlige gevinster, det gir ingen effektivisering, det gir ingen synlige gevinstrealiseringer etc. Mao - ed denne type leveranse der alt blir gjort to ganger/dobbelt ville aldri hatt livets rett i prosjektsammenheng. Kostnadsoverskridelsene ville vært formidable og prosjektet hadde "tryna" for lengst eller aldri levert noe som helst om det ble utviklet på denne måten.

La gå at det er noe historisk, la gå at det er tradisjon, la gå at det er mange dialekter i norge, men hvorfor i alle verden skal vi krampaktig holde på noe som likevel ikke brukes eller som uansett er i ferd med å forsvinne. Det norske "boksmålsspråket" er vel heller ikke hva det var...
Jeg kan huske min mormor som alltid sa: nu, De, Dem osv. Slike betegnelser er helt borte og det er akseptert. Med blandingen av kulturer endrer også språket seg og ord som ball, kjøpe osv uttales ikke lenger på samme måte som når jeg var liten.

Derfor jeg er faktisk - og det trodde jeg ikke - helt enig med Kristin  i at det er på tide å tenke nytt. Tenke at vi holder oss til "språk" og det kan like gjerne være engelsk som norsk. Poenget er jo - ut fra kost, tid og kvalitet - at det å velge en standard som er lik for alle gjør at vi kan bruke kreftene og hodene våre på helt andre nyttige emner -særlig siden den norske skolen de siste årene har fått ufortjent mye pepper for ikke å levere.

Muligens er dette innlegget problematisk for noen - poenget er likevel å sette i gang debatten - få en diskusjon om vi faktisk trenger både bokmål og sidemål.

På sparket

Våknet opp til tidenes morgenbilde på mob. Bare så synd at det ikke var utenfor eget vindu. Fikk dette bildet av en kollega og dit flytter jeg gjerne - tenk å våkne opp til det synet - herlig :-)

Ble en travel dag - litt for travel og en altfor heavy natt. En heavy natt har sammenheng med gårsdagens matorgie hos muttern. Det er jo ikke så ofte du spiser god gammeldags brun lapskaus - der alt er kuttet for hånd og med oksekjøtt - eller som brodern syrlig kommenterte til sin niese på 5 - det er vel helst ku...

Anledningen for denne noe uvante "kosten" skyldtes rett og slett storbesøk fra USA. Ikke Clinten - ikke Obama, men Rose og Emily - to av min eldste nieses "søstre" etter ett år som utvekslingsstudent i USA 2009. I tillegg ble det servert tilslørte bondepiker og velskringle - hvor norsk kan det bli liksom.

Min utfordring var nok mer basert på språket - det var jo omtrent 2 år siden sist...og man er jo ganske så underlegen når man skal til pers overfor de som virkelig kan det....Men varene ble levet og språket brukt og sannsynligvis bestått - de svart iallefall ikke i tåka på det jeg spurte om og nikket bekreftende til de utredningen jeg hadde....

På sparket nr 1 ble kvittert ut...

På sparket nr 2 ble faktisk utført at de to nevnte jentene da de ble utfordret til å ¨drikke/smake" på Løitens aquavit. Drikk det som en shot sa jeg  og fylte opp et pent glass til dem...Søs derimot var for grei og fortalte at det beste nok var å smake eller nippe....og det gjorde jentene og jeg har sjelden sett så livlige grimaser og tydelig uttrykk for noe man syns smaker helt for j.....godt levert og pkt 2 kvittert ut jenter.

Pkt tre: Når du våkner kl. 2 på natta og lurer på om du skal "levere" eller bite det i deg og "sove" videre - ja da skjønner du til de grader at du er overspist. Det var ikke en smule igjen på kjøkkenet - verken mat, dessert eller kake. Tror kokken var rimelig fornøyd over egen prestasjon. Jeg holdt igjen leveringa - men sov ikke stort... Pkt tre kvittert ut.

Bare en ting å gjøre når man ruller ut av senga, magen er fortsatt proppfull, og det er å bestemme seg for en sabla straffetrening. Men før alt dette skjer skjer det meste i full fart:
- En idiot som kjører slalom i rushen på vei til jobb, et par saker som krevde full attention på jobb - og alt ble tatt på sparket....

Blir etterhvert ferdig og stikker ut på ski og alt ser egentlig ganske bra ut - helt til jeg har spent på meg skia og har gått omtrent 100 meter - ja da blir jeg stoppa av NRK og de lurer på om jeg kan stille til intervju....lurer jo fælt på hva jeg har gjort nå - har jo ikke akkurat overprestert i dag og er langt unna Nordthug nivå....

Vi er vel nå kommer til pkt 4 - Neida svarer reporteren, det gjelder ikke om du er god på ski, det gjelder markagrensa, utbygging, bredt og lavt eller trangt og høyt. Høy(d)e hus i Oslobygda eller lave hus i marka. Hva svarer du på sånne spm da. Dessuten reporteren startet jo med et lurespm og lurte på hvorfor jeg syntes det var så fint å være ute i marka (dere kan jo lure på svaret og hva jeg faktisk tenkte)....
Pkt fire - her snakker vi virkelig om å måtte ta ting på sparket....og svarene ble vel deretter....glemte tom å spørre om dette skulle sendes i kveld...når jeg tenker meg om er nok det beste at jeg blir klippet bort og at en av de andre intervjuobjektene blir linselus istedenfor. Kan skjønne at det er vanskelig å være politiker når en "babe" på noen og tjue, kjapp i replikken, stikker mikken bort til deg og forlanger svar i samme tempo som hun stiller spm og kameratet er to cm fra komfortsonen din. Ikke rart de tråkker i salaten i blant og virkelig dr... seg ut...

Siste på sparket post i dag: Henter unger og der står to små sjarmtroll med sitt bredest smil og sier - Pappa kan vi ta med den og den hjem....? Ja seff, jeg har jo middag til en hel bataljon i frysern :-)

Det ble fiskepinner og seibiff, poteter kokte og moste, smør og gressløk, agurk, remulade og ketchup....

Egentlig ganske ok å få et døgn ikke alt ble som normalt.....

Komplett kaos...

Trodde vi var "lure" i dag som fremskyndet treninga med et kvarter. Men hva hjelper vel det når alle andre tenker det samme - jeg kjører litt tidligere enn sist for å rekke treninga - og da blir oppstart trening kl. 17.45 straks til 18.00 - back to normal...mao.

I løypa er det enda verre...folk over alt og noen mer grinete enn andre - ja faktisk langt over normalen. Det beste utsagnet i dag ble vel: "faen i helvete - flytt dere"! Ikke lett å flytte på flere hundre i takt for at en enslig skøytejævel skal kunne passere....

Enda bedre er det når vi 400 små og store kjører kanefart ut fra parkeringsplassen ned til hovedveien. Han sjelden sett så mange bærumsglis i alle mulige retninger som i dag....men morro var det likevel...selv om det minnet mer om rushkjøring enn skitrening.

Men tross alt - det er bedre med kaos og mange foreldre og barn enn ingen i det hele tatt.

Publikum

Ble ufrivillig fanget opp av toppløperne som frivillig hadde lagt ut på dagens etappe av Vestergyllen. Når vi ankom traseen var det helt tydelig av de aller beste hadde passert for lengst. De mer eller mindre småkorpulente (les småfeite og feite) løperne som passerte oss hadde jeg ikke hatt store vanskelighetene med å knuse.
At de mer eller mindre frivllig utsetter seg selv, for risikoen ved å la hjertet jobbe opp mot 100% i 42 km skjønner jeg lite av. At de tom bruker opp mot 6 timer skjønner jeg lite av.

Da var det mye bedre å rusle en tur med ungene, heie litt på gutta over 100 kg og kunne glede seg over alskens fristelser som ble servert på Furuholmen og i tillegg nyte dem.

En herlig vinterdag - riktignok litt mildt og glatt - men perfekt utetemp for kidsa.

Etter gårsdagens begredelig glid var det bare en ting å gjøre - låne preppeutstyret til bærumsbøndene, glide og satse på at det holder til å holde følge med dem neste gang....

Gli...

Ble langtur med bærumsbøndene og bærumsbrødrene Arne og Harald i dag. Gutta hadde tydeligvis bestemt seg for å knuse bonden fra Nittedal... Det gikk ganske pent 1 km - naturlig nok siden det stiger kanske bra i starten av løypa. Men på toppen da skrudde gutta på rakettmotoren - iallefall føltes det sånn for meg når vi kom til de første lange myrflatene.

Jeg sleit bare noe sinnsykt for å å holde følge og kunne ikke skjønne det egentlig - feste var jo perfekt - men gutta bare seilte fra meg og jeg tok i alt jeg kunne. Det ble fort metere og avstanden var vel opp mot 100 før de slakket av... Mens jeg ruslet der i "ensomheten" startet analysen av hva p.... er gærnt? Svaret kom ganske raskt - det er vel en stund siden du har glidet skia - vi snakker vel oktober og ved nærmere øyesyn var det mange grå flekker i svartsålen - mao korrosjon... Skia er sulten og trenger oxo påfyll av næring....den har nok vært rimelig forsømt i det siste. Resultatet er at man blir knust av noen bærumsbønder som man egentlig lett burde holde følge med....

Bortsett fra litt trege ski - en super tur og en super, slitsom, hard og effektiv treningsøkt. I bilen på vei hjem ble det nevnt Ringkollen neste helg...har en jobb å gjøre med skia før jeg melder meg kan du si....

Dagens føre: Nysnø, tregt føre, men ypperlig forhold. Sikkert over halv meter med snø flere steder i marka nå. Dagens voks: Skigo rød  +1-3 og Skigo lilla - 1 - 15. Toko grunnvoks.

God skihelg til alle!

Google...

er tingen ble det konkludert med etter fredagskaffen. Jeg fortalte at jeg googlet alle kandidatene jeg hadde inne til intervju - mest for å se om jeg fant noe som ellers ikke stod på CVen.

På mange måter er jo google blitt dagens "storebror ser deg" syndrom. Den finner alltid frem til deg... En av kollegaene mine mente likevel at han ikke fant seg selv når har søkte - kun om han la inn en amerikansk vri på navnet sitt....tja unntak finnes vel alltid...det er mulig noen er utgått på dato...

Videre ble det diskutert at G til stadig skifter algoritmen sin, slik at det til enhver tid blir umulig å finne ut hvordan hun vil ha det...søket mener jeg. Av det ene uskyldige søket - kan du oppleve å få opptil flere millioner og noen ganger milliarder treff - og da blir kvelden fryktelig lang om du virkelig har tenkt å lese gjennom alle treffene....

Det gode gamle lekiskonet har så og si utspilt sin rolle - det klarer ikke holde tritt med utviklingen. Wikipedia er det nye oppslagsverket og fasiten for mange - men det avhenger jo av at kilden er riktig...og sensuren for det er vel heller laber...når det gjelder google er den vel enda lavere og enda verre....

Så ta det litt med ro når dere søker - ikke tro at den kjappeste veien gir den beste og mest riktige løsningen. Av og til lønner deg seg - men det blir litt som tipping - når det virkelig gjelder er det bare noen få som "vinner".

19.1 - TigerTors visdomsdag...

Har rett og slett vært uggen og slapp hele uka og når man i tillegg er på julebord og våkner opp dagen etter med tidenes skallebank og er skikkelig klein ja da er det rimelig naturlig å klage høylytt til gode kollegaer og forvente medfølelse, støtte og sympati tilbake.
Neida, tror du ikke bare de lo av meg og kalte meg en slappfisk. Skjerp deg Tor - stikk ut i skauen og ta deg en skitur. Løypene bare ligger og venter på deg...

Etter gårsdagens noe kaotisk hjemtur - av en eller annen grunn skapte de 4-5 cm som kom j... mye kaos... - dro jeg ganske tidlig fra jobb for å følge kollegaenes råd... Feide inn på gardsplassen litt før halv fire, preppa ski, spiste og var ute i løypa kvart over fire. I skumringen og seff uten lykt...

En fantastisk og herlig tur - å gå i mørket opplever man ikke så ofte lenger - og da mener jeg helt alene  - og helt stille :-) Minnene gikk tilbake til "gamle" dager som liten gutt - da var mørket i bunn og grunn litt farlig - det lurte mange innbilte "farer" der ute (det gjør det nok fortsatt for mange)...
Skrekken og redselen er heldigvis blitt borte. Jeg forsøkte iherdig å mane frem hva som egentlig skremte meg - men det skjedde ingenting.

Siden jeg liker Tigre og siden jeg frivillig valgte å gå uten lykt så kom vi til et par tre utfordringer. Hadde ikke regnet met at utforbakkene virket så bratte....det var bare å innbille seg at man hadde nattsyn (tigersyn) og la det stå til. Kom ned uten brudd og uten fall - men det skyldes mer flaks enn dyktighet.

Er veldig fornøyd med dagen, småsliten og bevilger meg litt fyr på peisen og en fin rund konjakk som avslutning - skål :-)

Årets første...

Mulig det ble i tidligste laget og mulig noen er vel ivrige med å starte 2012 med et brak - men det ble nå en gang sånn da at årets første julebord gikk av stabelen i går.
Det startet opp med et j... vorspiel på jobben - med  lett velkomstmat, mer enn nok drikke og asortert utvalg med p-gull og dipp og enkelte elementer av sunne grønnsaker...

Boblevann, vin rød og hvit, øl, hva mer kan man forlange på et noenlunde sivilisert vorspiel. Et par nykommere fikk kjørt seg hardt...det ble lagt opp til spørrelek med spillet Allias - noe som gikk lekende lett for alle lagene - arrkomiteen fikk tom lurt oss til å gå et par hundre runder rundt juletreet...pinlig...

Gode i farta og langtfra stødige bar det i vei om kampen og jordal og vålenga og tøyen - opp og ned på glatta før vi tilslutt endte på Smia - en herlig plass å spise og drikke på for de som ikke har prøvd det. Du vet det liksom er skikkelig håndverk og kvalitet når menyen er laget av støpejern, du klarer såvidt og holde, lese dagens og vet at dette er et stk våpen i seg selv - hører med til sjeldenhetene egentlig at menyen kan plasseres i kategorien drapsvåpen...

Menyvalgene ble villsvin, jellørret og kalkun. Små, men fantastisk gode porsjoner :-) Jeg er ingen fiskespiser, men denne gang lot jeg meg friste av en frisk fin fjellørret. Den ble fortært og tom med skinnet.

Oppsummert en kveld med masse humor, veldig mange gode historier, sjelden har vi ledd så mye - mulige det kom av det harde vorspielet....

Vel overstått - bare 10/11 måneder til de neste....skål

Fast and furios

Det går unna når man skøyter og  ser du eliten ”live”går det bare vanvittig mye fortere enn det ser ut som på tven.

Jeg er ingen utpreget skøyter, tross min gamle avdanka hockeykarriere…men jeg husker veldig godt når enbeinsskøytinga kom – den passet meg ypperlig. Da var jeg konge på haugen og kunne ”matche”de fleste.
Etterhver fant man ut at det gikk enda fortere med begge bein – og enbeinskøyting ble ut…. jeg tenkte at dette måtte jeg jo få til og la opp til en treffende skiskyterkarriere….

Det var egentlig da jeg fattet poenget – som jr, å skulle stille mot Eirik Kvalfoss og co og bare kjenne suset av dem når de passerte – det var ikke morsomt. Det var da j… så fort de gikk tenkte jeg den gang. I ettertid viser det seg jo at de ikke gikk så fort, ihvertfall ikke sammenlinknet med dagens skøytere…..

Når det gjelder skøyting har jeg ennå til gode å se at noen av dagens skiløperelite er i nærheten av tiden til Hjallis på 10.000 meter – 16.32,6 satt rett før OL i Oslo i 1952! Skuffende...men de nærmer seg...

Tilbake til egne skøyteferdigheter – jeg syntes jeg gikk ganske fort den gang som jr – men ble som nevnt knust av de gamle gutta. Jeg syns fremdeles at jeg går ganske bra – men i dag kom nedturen.
Når du skøyter av gårde og du i tillegg er skitrener for 2002 gjengen ja da forventes det at du skal ”knuse” dem og det gjør jeg for så vidt….men når det kommer en gjeng med jyplinger som enda ikke er i stemmeskiftet oglekende lette runder meg som en hvilken som helst rundingsbøye – ja da skjønner du at skøytekarrieren er over og at det var lurt at du valgte å satse på skitrenerkarrieren...

At jeg er detronisert og ikke orker en meter ekstra i bakken etter 500 meter sier vel sitt - det er best å gjør som i fotballen – stå på sidelinja og hoie og hei…eller korrigere andres atferd….

Tross alt – det er bra å se at det gror og at de unge bare går fortere og fortere

Og tallet i dag ble 4

Når du våkner klokka 4 så skjønner du at du gruer deg til dagens økt. Bare å innse at man ikke akkurat kan starte midt på natta...snu hodet rundt og sov videre - det er jo ikke akkurat OL det er snakk om...

• Dro ut 0815 og tilbake 1215 - altså 4 timer
• Smurte 4 lag med voks
• 4 mil tur/retur Løvlia (nesten iallefall)
• Ble tatt igjen av 4 jævler som rett og slett gikk fra meg - f...
• Fart 4 min på km (nesten helt sant)
• Sekken veide sine drøye 4 kg og skia glei merkbart dårligere - må faen meg slanke meg
• Møtte 4 idioter som tydeligvis ikke kunne forskjell på høyre og venstre eller vet at det er høyrekjøring i sporet...
• 4 forskjellige forhold - fra nykjørt i dag, til nykjørt i går, til grusvei, til kvist og barnålsvei
• 4 dager på rad med ski om jeg tar meg økta i morgen

Konklusjon - tallet 4 er ikke magisk - det er det noen andre tall som er - men for en dag og for en økt. Sitter her og blogger og lurer på om jeg i det hele tatt klarer å kreke meg opp til dusjen....

Supre, innmari, vanvittig perfekte fine forhold

Tror egentlig bildene taler for seg jeg. Selv med mye "dritt" i løypene er dette en av de fineste vinterdagene hittil. Perfekte spor og løyper, perfekt tempereratur, løypa nesten for seg selv med unntak av et par hunder som plutselig skal løpe akkurat der du går eller av en eller annen grunn tror jeg hører dårlig og bjeffer som faen for å si at hei her er jeg.

Fra naturen side meldes et stk spurv som var preppet ihjel av preppemaskinen.

OM formen: På vei opp - går nesten for full maskin i alle bakker - men holder litt igjen i de bratte fiskebeinsbakkene. Der "hviler" jeg....

Gjør klar til juletrefest med minsten og håper ikke alle gode ting er tre denne gang....to år på rad har jeg som kjent blitt plukket ut til å danse "griseballerina" med Tom Perry. F... ta deg om du "plukker" ut meg i år oxo...men må man så må man :-) og unga ligger langflate hver gang jeg stiller opp i dette kostymet...

Rub i snøen

Tror jeg skal ta patent på denne "smøremetoden". Har akkurat funnet ut at når de norske smørerne bommer, så er det bare å kalle på nordavinden, med orkan styrke, etterfulgt av litt fønvind så detter kvister og barnåler ned så det holder og du har spikerfeste. Det gjelder nesten uansett hva du putter under skia.

I dag var det fra pluss 5 til blanke, ispolerte, tørre, nedføyka, løse, supre spor. Kan ikke forlange mer...det eneste var glien da - det gikk oxo ganske trått og litt kjedelig å måtte løpe og stake som f... ned de bratteste utforkjøringene fra Ullevålseter.

Men og det skal sies - kveldsturer helt alene i mørket med litt rusk som faller fra trærne er magisk. Omtrent ikke en sjel - iallefall ikke mot Kobberhaugene.

I helgen blir det krig - jeg snakker løypekrig. Kom dere bare j.. tidlig ut om dere skal ha en sjans til å bruke løypenettet. Er dere senere ute enn kl. 11 tror jeg dere sliter med parkering og enda verre blir det nok søndag....

Reprise.... 46 vs 86

Okei, skal ikke prøve å overgå gårsdagen - ikke lett å klare to sånne "rekorddager...." Men siden vi først snakker om reprise, hvilken 86 åring skulle man finne som er i nærheten av å matche Northug og Staff....si det... Foreløpig legger jeg sammenlikningsprosjektet på is til vi finner en verdig 86 åring som kan stilles ut....

Noe helt annet. Du skjønner at når du og jr sitter ved middagsbordet og det eneste du selv får sagt er, skal du har mer og svaret aldri kommer, fordi han holder på med en lengre utredning om stjerne og planeter - ja da er det ingen grunn til å fortelle han om bloggen fra i går der fattern gjorde en usannsynlig makaber sammenligning med nettopp Northug.

Jeg innser ganske raskt at enkelt elementer i allmennekunnskapen har forsvunnet på veien og at foredraget til jr er ganske så nyttig. Det går fra galaxer til univers til stjerner og historier om store bjørn og lille bjørn og karslvogna. Historier jeg aldri kan huske ble fortalt...

Det går i historier om fra da jorda var flat til den ble rund og mennesker som ikke faller av jorda og mennesker som går opp ned på jorda - hva er egentlig opp og ned og hva gjør at vi ikke faller.... Store og viktige spm og lenge siden jeg tenkte over disse tingene.

Men som unger flest - de hopper og spretter og plutselig er vi på hockey - du pappa jeg stikker ned på isen med Chris jeg - gidder du finne skøytene mine og bli med ned å knyte dem.... Eh ja - var du ferdig med foredraget ditt...foredrag? jeg fortalte jo bare hva læreren sa pappa!

Ferdig med den - så gikk vi da - ned på isen for å knyte et par skøyter og spille hockey et par timer! Litt av noen skifter.....

Northug vs Staff - 26 vs 46

Det skiller ikke så mye - bare et helt liv...
Jeg ser at Petter har en del å hente f
ør han er på mitt nivå - men får han 20 år burde han klare det.

Døm sjæl og stem på den som ser best ut - eller den dere liker best og mest da.....


Stemmene gis ved å legge inn i kommentarfeltet:

1 til Tor
2 til Petter






Lykke til :-)

17. mai og sol

Det føles helt feil å nevne 17. mai nå. Samtidig føles det helt riktig å nevne solen.


Konstaterer greit at yr forteller at soloppgangen nå er 09.12 og solnedgang 15.38. Det var bare merkelig å kjøre hjemover og komme helt hjem i dagslys. Fantastisk følelse å få den energien lyset gir. Ikke nok med det - det er jo bare uker til vi igjen tar frem syklene og toger innover langs kaia til jobben igjen.

Nok om det - tema var 17. mai og da skjønner alle som har småbarn hvorfor. Det går på rundgang og det må etableres en helt ny organisasjon som på rekordtid skal gjennomføre og arrangere en fest for hele skolen på vår nasjonaldag.
Det er ganske interessant å følge og delta i denne prosessen. Vi er bra på sånne ting, vi gir masse og alle ønsker suksess - både for oss og barna. Dugnadsånden er og blir usannsynlig god og stor denne dagen og ukene fra nå frem til selve dagen.

Vel, noen gratispassasjerer er det også her - som alltid. De som er j... tunge å få med seg - de som nesten aldri er med på noe, men gjerne vil ha en del av kaka når det teller.

Det er utrolig hvor godt man må prestere ift et sånt arrangement. Man får bare en sjanse og det gjelder at alle detaljer sitter. Man kan verken prøve eller teste ut dette - som i mange andre sammenhenger - man må bare gå live og la det ståd til. Det er fascinerende og engasjerende og stort sett funker vel dette hvert eneste år....

Vi priser oss lykkelig over at vi har en 10 år lang 17. mai historie, usedvanlig god dokumentasjon og usedvanlige engasjerte foreldre som man kan stole på i komiteen :-) I denne løypa kan vi ikke trå veldig mye feil. Lykke til 4. trinn med årets 17. mai arrangement.

Dieselmotor, 4hjulstrekk og ustoppelig

Det er ikke hver dag jeg koser meg over været, men i dag kom unntaket kan du si.

- Ikke fordi jeg brukte over en j...  time hjem pga snøværet

- men fordi snøen lavet ned akkurat her og jeg måtte måke et tonn for å komme inn døra

- fordi jeg visste at det ville bli pudder i løypa

- at kidsa på trening ville bli overlykkelig over sånne forhold

- fordi jeg visste at bakken opp til skitreninga ville skape trafikk kaos og store utfordringer for de fleste (les bilveien - er omtrent like bratt som unnarennet i holmenkollbakken)
- fordi jeg visste at uansett hvilken idiot som ikke klarte å kjøre opp den nevnte bakken ikke ville skape problemer for meg

- fordi jeg visste at Subaru med konstant 4hjulstrekk og diesel er ustoppelig uansett føre - alltid

Det gikk som det måtte gå - vi klatret rett til topps i dag, jr, jeg og subaruen. Jeg sendte noen vennlige tanker til de politiske myndighetene som stimulerte til denne handelen for et par år siden og som i dag vurderer, som alltid, å stramme inn sin egen vennlighet og gi oss frivillige gode kunder enda en ekstra straffeskatt. Det var ikke fritt for at jeg ga litt ekstra gass og pumpet ut noen liter ekstra diesel - bare for å kjenne på det liksom.

- All ros til en ustoppelig kjerre i dag

- Alle ros til kidsa som presterte utrolig bra på trening i dag

- All ros til alle andre som la hindringer i veien for at vi ikke skulle rekke frem til dagens trening

Best av alt - at det endelig er nok hvitt pudder til å kunne bruke hele marka igjen - god tur folkens :-)

Tour de Jr....

For en gangs skyld kan man si at det å stå opp "veldig" tidlig en søndag morgen lønnte seg. Vi våknet opp til supre vinterforhold, minus et par grader og så var det bare å jobbe for å overtale unga til å komme seg ut eller ja bli med på årets TdJr.

Minsten var forsåvidt greit nok. Den lille prinsessen gledet seg allerede i går når det ble nevnt at vi skulle på skitur. Jr derimot var litt tyngre å overtale..... "Pappa, skal Lars bli med? Kanskje, jeg skal høre med Arne sa jeg i går. Etter en rask sms utveksling var ikke utsiktene så gode....men vi får se i morgen tidlig...

Som sagt, tidlig opp, spiser og pakker ned div ingredienser (varm toddy, penger, et par brødskiver, tilstrekkelig med kvikk lunsj og litt ekstra klær i sekken). Ringer Arne og Lars er klar - herlig det blir tur for alle.

Kler opp jr og minsten som om du skulle gå TdJr. Dvs et lag tynt ullundertøy, skidress, lue og hansker. Burde vel holde...det er jo bare et par minus.

Ankommer p-plassen kl. 10.30 eller noe sånt og den er mer en halvfull og den er j... stor den p-plassen. Spenner på skia og kommer de første 100 meterne før det smeller fra minsten.
- "Pappa, det er så glatt og vanskelig...."
- "F... dette kan bli en lang tur....tenker jeg"

Men minsten kommer seg opp og frem og klatrer som Johaug opp de bratteste bakkene, og skravler og klager over at dette er vanskelig....Et par fall, et par tårer men vi kommer videre og klatrer jevnt oppover kan du si.

- "Pappa, jeg fryser"
- "Hva, du har jo på deg ull".
- "Jammen jeg fryser og er helt iskald".
- Neida...eller få kjenne. Hendene er seff iskalde og jeg har gjort min første generaltabbe. "Glemt at minsten er en "frysepinn" og at jr er en ekte "varmblods". Når du kler begge likt funker det dårlig liksom.

Hva gjør du, stopper, kler på ungen den ene ekstra genseren (som hun burde startet og gått med hele veien) og skifter til jr sine altfor store hansker og sier at vi bare skal gå litt til før vi snur....

- "Pappa, jeg fryser så innmari fortsatt altså.... Kan vi snu snart og gå tilbake til den kafeen vet du"
- "Ok, jenta mi, vi snur nå..." Det blir å trekke minsten en km før vi er tilbake til kafeen, inni hytta, tine opp foran peisen og kjøre på med Toddy og kakao og alskens varmt (prisen du må betale for å ha påført minsten "frostskader").

Etter en liten (veldig lang faktisk) stund er imidlertid minsten klar for downhill. Det er bratt og vi kjører tandem ned bakkken til p-plassen. Ganske utfordrende med sekk, staver i en hånd og minsten mellom beina. Ikke kult om mine 92 kg tryner (les: faller) over hennes vevre 22 kg kan du si. Bare en ting å gjøre - holde seg på beina.

Kult med utfor, det gikk fort og det ble dagens høydepunkt og alle frostskader glemt....

Ankommer p-plassen og sliter med å finne bilen, sliter med å finne veien ut og sliter med nedfarten - det går i krabbefart og jeg syns synd på de som står i kø 3 km lenger ned og tror det skal bli skitur på dem. Kl er 13.06, stakkars b-mennesker som ikke skjønte at dette var dagen å stå opp på....

Ikke mange sånne dager gjennom vinteren kan du si :-)

Dagens TdJr distanse - snille 6 km - ikke langt unna de store i TdSki

Først i sporet...

Det er ikke så mange ganger jeg frivillig står opp i otta for å gå på ski. Men når det er eneste alternativ og Birken nærmer seg j... fort (vi snakker riktignok mars - men tida går jo som kjent fortere og fortere jo eldre man blir...) ja da bare må man.

En grei jr som passer en liten prinsesse gjør at pappa kan få litt ego tid til å "satse beinhardt" på en av årets tre store mål eller topper om dere vil.

Tilbake til overskriften. Nabo Arne og jeg hadde bestemt oss for å ta turen sammen i dag. Når du er i halveis koma og det er mørkt når du kommer frem til "skistadion" ja da skjønner du at det er tidlig. Når du spenner på deg skia og kjenner og delvis ser at løypene verken er kjørt (preppa) eller at noen andre har gått før deg, ja da skjønner du at dette kan bli en hard og tung tur. Når du på veien ut møter noen med hodelykt, da skjønner du samtidig at du ikke var så j... tidlig oppe likevel.....

Når jeg i tillegg var så lur å låne Arne mitt beste skipar, ja da skjønner du at det ble ekstra slitsom å gå først. Når Arne i tillegg legger seg først og har dagen og jeg ikke har det - ja da skjønner du at det blir en mer enn gjennomsnittlig tung tur. Når Arne i tillegg kjører så hardt at jeg slipper i de verste bakkene - ja da lurer du på om du kommer til "mål".....

Men og det er det underlige - etter en liten pause og litt mer smøring under skia er kroppen ganske så pigg igjen og Arne lar meg høflig ligge foran og "brøyte" til mål....

Oppsummert - tidlig tur, hard tur, fin tur, ferdig til 10.30 og dagen er såvidt igang. Ungene satt fortsatt i pysjen når jeg kom hjem....ferdig spist og synlig fornøyd ettersom de hadde tømt skapet for godteri.... Når katten er borte osv.....

Min oppfordring - det er supre forhold i marka  - kom dere ut. I morgen blir det tur med unga :-)