lørdag 28. januar 2012

Birkentest

Vet ikke helt om det er på sin plass å kalle dette for en test. Det ble en hard lang treningstur i steden. Det er jo tross alt 49 lange dager til start. Bærumsbøndene Arne og Harald hadde på forhånd lagt skumle planer for Nittedalsbonden...og det viste seg å stemme.

Planen og ruta er som følger:
Stå opp o7oo og spis en digg (axa frokostblanding) og næringsrik frokost. Tar kollektiv (tror nesten ikke jeg ser det jeg skriver nå - kollektivt) til Sandvika og venter på skibussen kl. o91o. Avmarsj ble o93o takket være alle de andre amatørene som hadde bestemt seg for å reise samtidig med oss.

Stoppested buss og start for bønda - Ringkollen. Deretter Løvlia - Fjellsetra - Sørsetra - Sollihøgda - Mikkelsbonn - Vestmarksetra - Tanum - Hjem. Total dist ca 54 km.

Bærumsbønda er som sagt noen luringer - de lot meg trekke i starten og sette farten. Skjønte etterhvert at teamwork var tingen og lot bb (bærumsbøndene) bytte på å trekke.

Etter en halv time eller noe sånt tar passerer vi to mindre trente damer som kommer med følgende melding: "Kommer dere med første bussen? Jepp. Heia, dere leder gutter. Eh.... Vi heier på dere..... Tja hva skal man svare annet enn at vi vel ble passe barnslig flaue og tenkte - f... dette bli jo en enkel og lett tur....

Løvlia var greit, ca 12 km - kort stopp og fyker avgårde ned noen kule bakker - bratte og svingete, men det er bare å stå på - det gjør vi alltid. Problemet er bare at når det mangler trafikkskilt som forteller deg at "her pågår skogsarbeid og det er slutt på skiløypa".....ja da sliter du når Arne begynner og bremse og Harald tar andre siden av veien for å bremse og jeg ikke kan bremse - da går det til h... inn i skogen. Heldigvis - både skia og jeg holdt.

2 min seinere møter vi enda en bærumsbonde - Ørnulf - som faktisk lovet å stille på Løvlia med ferske boller til oss Birkengutta. Men f... Ø, du må komme deg opp av senga! Vi er dypt skuffet... Neida, han andre bærumsbonden fortalte at han tross alt hadde vært oppe halve natta på fest og da var det ganske imponerende å møte han litt etter 11.30 - bra jobb Ø.

Vi drar på videre - det er bare noen fantastiske spor og løyper og idylliske med snø som dekker trærne. Dere skulle bare sett det folkens. Vi nærmer oss to timer og det kjennes i beina og kroppen. Det er nå det skal begynne å gjøre vondt kan du si... Løypene blir av en eller annen grunn mye dårligere og vi må omtrent tråkke spor sjæl...men det er jo tross alt j... god trening.

Vi ankommer Sørsetra og første stopp - ca halveis og det blir inntak av føde, drikke, føde, drikke.

Jeg er den eneste ekte birkengutt av oss da - siden jeg går med sekk. Bærumsbøndene går kun med drikkebelte (noen sier av en eller annen grunn rompetaske her...) og har en mye lettere tur enn meg....Men jeg har skiftetøy i sekken og blir som ny etter at jeg har skiftet til tørt tøy - blant 100 andre kunder - men sånn er det bare....

Ut igjen og går bort for å ta på meg skia - men da er det en idot som har sikla på mine ski og staver og er i ferd med å stikke avgårde med dem....han beklaget på det sterkeste (særlig) at han hadde tatt "feil". Mine ski er Madshus og er røde - hans ski var Fischer og er gule. Hvor blind går det an å bli....?

Fortsetter videre til Torresplassen og Sollihøgda  - der skiforeningen virkelig holder barneskirenn eller barneskitrening. Det var en del hindere der jeg neppe hadde klart. Av med ski, vi krysser E16 og begynner klatringa opp til Burås i upreppa løyper. Det er nå vi kjenner det kan du si...og selv om vi ikke går på en sprekk er det noen som får det mer enn andre - navn nevnes ikke. En for alle osv.

Endelig fremme på Mikkelsbonn - og vi kan glede oss til nesten bare utfor de neste 1o km...ikke bratte men lange slake bakker...

Endelig nede og siste trøkk er over Tanumjordene - her bor de virkelig bøndene i bygda og de lar ingen preppe løyper på jordene sine. Mao det blir selvtråkk igjen og det kjennes i beina, hue og kroppen at vi nå nesten er i mål. Passerer Tanum kirke og lar prest være prest og gudstjeneste gudstjeneste - (kjenner presten så han tåler nok at vi passerte uten å sende han en eneste god tanke) og tar skogsløypa hjem. Egentlig ganske dumt og det hopper og spretter - over stokker og noen steiner som lager et par tre ugreie langeeeee striper i skia.

Siste bit er umulig å kjøre - bare å ta av ski og tusle ned og hjem.....

Sitter nå her og kjenner at det skal bli j... å reise seg. Det kjennes at jeg har kjørt gjennom "Birken" i dag - men det lønner seg og jeg veit litt mer om hva det vil si å gå 54 beinharde km med en j... tung sekk.

Takk til Arne for turinitiativet. Og takk til begge bærumsbøndene og brødrene Arne og Harald som ikke sleit ut Nittedalsbonden helt....

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar