ROTOR

I gang igjen med litt lett styrketrening på jobben. Ganske herlig å kjenne at det faktisk funket og at inntaket av fett- og næringsrik julekost har økt muskelstyrken både rundt midjen og stålarmene.

Men, hva er vel mer irriterende enn når du holder på med å varme opp og er kommet til de siste fem minuttene der du skal jobbe i sone 1 og 2 og en kollega, som akkurat er ferdig med sin økt og er helt pumpa, er pratesjuk.

- Du Tor, hvor er det blitt av han der fra Bergen. Har han flyttet tilbake til Norge?
- Ja
- Hvor jobber han da?
- Aner ikke (pusten slår og jeg kan f... ikke snakke egentlig - men høflig som jeg er svarer jeg på utpust) - Bergen var det ikke det....
- Har du noen kontakt med han eller?
- Nei
- Hvordan var jula da?
- Bra (men f... har du ikke skjønt tegninga enda tenker jeg).
- Du hvor....

- Jeg gir opp - gir f... i å svare og ror bare enda litt harder og fortere. Det eneste som surrer i hodet mitt er rotor, rotor, rotor, og jaggu hjelper det - han holder kjeft og finner et annet "offer".

Jeg konkluderer med en ny 7Liste:

1. Jeg er ikke i styrkerommet for å være sosial
2. Jeg er der for å trene og tenke på meg sjæl
3. Det er helt ok å få og gi hjelp til andre når man trener
4. Det er helt ok å svette sammen med 7 andre gærninger på 40 kvadrat
5. Det er helt ok å forlate det samme rommet etter 40 minutter
6. Det er helt ok å være sosial etter treningsøkta, når det passer meg og andre
7. Det er helt ok å kjenne at kroppen funker etter en hard økt.