Det er ikke så mange ganger jeg frivillig står opp i otta for å gå på ski. Men når det er eneste alternativ og Birken nærmer seg j... fort (vi snakker riktignok mars - men tida går jo som kjent fortere og fortere jo eldre man blir...) ja da bare må man.En grei jr som passer en liten prinsesse gjør at pappa kan få litt ego tid til å "satse beinhardt" på en av årets tre store mål eller topper om dere vil.
Tilbake til overskriften. Nabo Arne og jeg hadde bestemt oss for å ta turen sammen i dag. Når du er i halveis koma og det er mørkt når du kommer frem til "skistadion" ja da skjønner du at det er tidlig. Når du spenner på deg skia og kjenner og delvis ser at løypene verken er kjørt (preppa) eller at noen andre har gått før deg, ja da skjønner du at dette kan bli en hard og tung tur. Når du på veien ut møter noen med hodelykt, da skjønner du samtidig at du ikke var så j... tidlig oppe likevel.....
Når jeg i tillegg var så lur å låne Arne mitt beste skipar, ja da skjønner du at det ble ekstra slitsom å gå først. Når Arne i tillegg legger seg først og har dagen og jeg ikke har det - ja da skjønner du at det blir en mer enn gjennomsnittlig tung tur. Når Arne i tillegg kjører så hardt at jeg slipper i de verste bakkene - ja da lurer du på om du kommer til "mål".....
Men og det er det underlige - etter en liten pause og litt mer smøring under skia er kroppen ganske så pigg igjen og Arne lar meg høflig ligge foran og "brøyte" til mål....
Oppsummert - tidlig tur, hard tur, fin tur, ferdig til 10.30 og dagen er såvidt igang. Ungene satt fortsatt i pysjen når jeg kom hjem....ferdig spist og synlig fornøyd ettersom de hadde tømt skapet for godteri.... Når katten er borte osv.....
Min oppfordring - det er supre forhold i marka - kom dere ut. I morgen blir det tur med unga :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar