Tour de Jr....

For en gangs skyld kan man si at det å stå opp "veldig" tidlig en søndag morgen lønnte seg. Vi våknet opp til supre vinterforhold, minus et par grader og så var det bare å jobbe for å overtale unga til å komme seg ut eller ja bli med på årets TdJr.

Minsten var forsåvidt greit nok. Den lille prinsessen gledet seg allerede i går når det ble nevnt at vi skulle på skitur. Jr derimot var litt tyngre å overtale..... "Pappa, skal Lars bli med? Kanskje, jeg skal høre med Arne sa jeg i går. Etter en rask sms utveksling var ikke utsiktene så gode....men vi får se i morgen tidlig...

Som sagt, tidlig opp, spiser og pakker ned div ingredienser (varm toddy, penger, et par brødskiver, tilstrekkelig med kvikk lunsj og litt ekstra klær i sekken). Ringer Arne og Lars er klar - herlig det blir tur for alle.

Kler opp jr og minsten som om du skulle gå TdJr. Dvs et lag tynt ullundertøy, skidress, lue og hansker. Burde vel holde...det er jo bare et par minus.

Ankommer p-plassen kl. 10.30 eller noe sånt og den er mer en halvfull og den er j... stor den p-plassen. Spenner på skia og kommer de første 100 meterne før det smeller fra minsten.
- "Pappa, det er så glatt og vanskelig...."
- "F... dette kan bli en lang tur....tenker jeg"

Men minsten kommer seg opp og frem og klatrer som Johaug opp de bratteste bakkene, og skravler og klager over at dette er vanskelig....Et par fall, et par tårer men vi kommer videre og klatrer jevnt oppover kan du si.

- "Pappa, jeg fryser"
- "Hva, du har jo på deg ull".
- "Jammen jeg fryser og er helt iskald".
- Neida...eller få kjenne. Hendene er seff iskalde og jeg har gjort min første generaltabbe. "Glemt at minsten er en "frysepinn" og at jr er en ekte "varmblods". Når du kler begge likt funker det dårlig liksom.

Hva gjør du, stopper, kler på ungen den ene ekstra genseren (som hun burde startet og gått med hele veien) og skifter til jr sine altfor store hansker og sier at vi bare skal gå litt til før vi snur....

- "Pappa, jeg fryser så innmari fortsatt altså.... Kan vi snu snart og gå tilbake til den kafeen vet du"
- "Ok, jenta mi, vi snur nå..." Det blir å trekke minsten en km før vi er tilbake til kafeen, inni hytta, tine opp foran peisen og kjøre på med Toddy og kakao og alskens varmt (prisen du må betale for å ha påført minsten "frostskader").

Etter en liten (veldig lang faktisk) stund er imidlertid minsten klar for downhill. Det er bratt og vi kjører tandem ned bakkken til p-plassen. Ganske utfordrende med sekk, staver i en hånd og minsten mellom beina. Ikke kult om mine 92 kg tryner (les: faller) over hennes vevre 22 kg kan du si. Bare en ting å gjøre - holde seg på beina.

Kult med utfor, det gikk fort og det ble dagens høydepunkt og alle frostskader glemt....

Ankommer p-plassen og sliter med å finne bilen, sliter med å finne veien ut og sliter med nedfarten - det går i krabbefart og jeg syns synd på de som står i kø 3 km lenger ned og tror det skal bli skitur på dem. Kl er 13.06, stakkars b-mennesker som ikke skjønte at dette var dagen å stå opp på....

Ikke mange sånne dager gjennom vinteren kan du si :-)

Dagens TdJr distanse - snille 6 km - ikke langt unna de store i TdSki