søndag 21. november 2010

24

Få ting kan måle seg med en 24 timers hardøkt. Forsøk å forestille deg det, du starter pent og rolig. Smertene øker litt etter litt. Vondtene kommer oftere og oftere. Det bygger seg opp jevnt og trutt og du får en nær døden utmattelse...etter 12 timer, men likevel må du bare holde ut. Det er langt igjen og det er ikke helt du som har kontrollen over det som skjer med kroppen etterhvert....

Vi snakker ikke småtteri, vi snakker enorme mengder av syre, eder og galle.....

Gårsdagen skulle i utgangspunktet bli en veldig hyggelig lørdagskveld, med meg og barna. Pizza og lørdagsgodteri på menyen - luksus.... Pizza og Taco er vel synonymt med lørdagskos for de fleste barnefamilier. Etter pizzaen kommer det fra minsten. "Pappa - jeg har så vondt i magen". "Så klart - du har jå råspist både pizza og godteri...(håper jeg)".

Kvelden går og vi følger obligatorisk med på skal vi danse. Minsten går til og fra toalettet. Og endelig skjer det. Den første dosen fyller bøtta så det holder.... - hmmm - ugreit. Alene hjemme med et stk sykt barn og kranglete rygg. Bevegelsesmønsteret mitt er omtrent som en funksjonshemmet med et bein...

Okei, på tide å legge minsten kl. 21. Hun er trett og ikke i form. Klager fortsatt over vondt i magen... Hente et stk jr og få han i seng. Tusler ned for å se litt mer TV og da smeller det liksom. Noen merkelig lyder kommer ovenfra. Full speed opp, og der ligger det, godt spredd utover hele senga og gulvet. "Klarte ikke treffe bøtta jeg pappa..." "Det går bra jenta mi - vi bare skifter - alt". Det går ti min - samme greie igjen - vi snakker mengder - selv fra en liten kropp som denne". Det er ikke kult eller behagelig å tørke, vaske, skifte. Ville mye heller løpt en 24 timers... Men det er som alle andre, bare stenge ute det som plager en. Gjøre jobben og gå videre.... Det fortsetter sånn i flere timer og kuliminerer kl. 03.00 med den ultimate finalen. Dere kan selv forestille dere den - begge veier liksom.

Ikke rart man er litt sliten når man våkner i "gryningen" kl. 9. Det meste er over, tror jeg... og kroppen er egentlig ikke klar for en times trening...men det gjorde faktisk godt.

Når det gjelder oss andre - vi får bare vente å se de neste 24 timene....

1 kommentar: