Det var en gang de fire bukkene bruse som nylig hadde vært på fest. Den ene av bukkene dro tom innom besteveninnen sin for å leke litt på veien hjem.
Så fikk den mellomste gutten samme virus, han kjempet i 10 lange timer, lenge og vel varte det og til slutt vant han.
Så fikk største jenta viruset, hun kjempet i 17 lange timer før viruset måtte gi tapt. Hun var nok den som fikk det hardest og som klarte seg best etterpå.
Til slutt skulle den største gutten møte det største viruset. Han kjempet i 22 lange, harde timer og det var så vidt han klarte det. Men nå er kampen vunnet og kroppen er noenlunde på plass igjen. Noen skavanker her og der, men ellers klar for alt….
Enda en gang endte altså eventyret godt…
Epilog…:
- Man har ikke spesielt mange gode tanker når man ligger der.
- Enhver lyd og bevegelse er en pine. Ungen så sitt snitt til å herje heimen – ettersom den største og minste gutten var slått – bokstavelig – helt ut.
- Du føler det som en boksekamp, der alle slag fra motstanderen går inn, er ikke i nærheten av å forsvare deg, men likevel blir du på et forunderlig vis ”stående oppreist”….
- At minsten gikk på besøk til besteveninnen sin og de fortalte per sms dagen etter at her lå alle med hodet i bøtta
- At vi ikke straks isolerte den minste lille jenta….kanskje ikke helt lovlig, men da hadde vi andre sluppet ”unna (kanskje)”
Hva kan vi lære:
- At det er helt umulig å helgardere seg mot sånne hendelser…
- At det er greit med mer enn en bøtte i huset….
- At det er lurt med mer enn ett sengetøyskift i huset…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar