Birkenintervju...

Våknet i dag morges og kjente jeg var klar for utspørring av Kristin i forbindelse med min overtrening mot Birken 2010.

For min del en særdeles hyggelig samtale, der jeg i tillegg fikk flere gode råd om andre som hadde havnet i sammet situasjon.

Hele intervjuet kommer i Birkenmagasinet jan/feb 2011, med bilde og greier. Bildet er hentet fra årets Birken – kan bli ugreit…..
I tillegg kan det hende det kommer en liten oppfølger på denne artikkelen – hvordan gikk det liksom – kom jeg tilbake eller….svarene her vet jeg jo ikke selv engang – men det hjelper å ha noen som følger med :-)

Status om kropp:
-       Beina har fortsatt store mengder melkesyre – selv etter tre måneder med lett trening. Og da snakker vi lett trening.
-       Overkroppen er stort sett tilbake der den var før Birken
-       Hodet vil fortsatt litt mye i forhold til det jeg klarer å prestere - helst skulle jeg vært frisk i morgen…

Minner meg forresten på en historie om farfaren min som ble hjerteoperert som noen og åttiåring. Dagen etter var han full av morfin og ville reise hjem. Han følte seg jo helt frisk – ingen grunn til å bli på sykehuset egentlig….

Det interessante er likevel at han alltid tenkte på den måten. Skadet han seg, noe han gjorde stadig vekk, var tanken alltid å fokusere på å bli frisk fortest mulig. Jeg innbiller meg at han har/hadde rett. Man må tenke offensivt og positivt og tørre tro på at man blir frisk i morgen. Dersom man hele tiden tenker/fokuserer på at man er syk/skadet tar alt mye lengre tid. Fokuser heller på at man kan gjøre noe eller noe annet istedenfor ikke å gjøre noe er mitt råd. Man kan alltid gjøre noe.

Tenker at treningen fremover må inneholde enda mer kvalitet. Kvalitet i forhold til å gjøre de riktige tingene, samt gjøre tingene riktig. Tidsmessig skjønner jeg at jeg faktisk ikke har så god tid. Trenger antakelig tre nye måneder før beina er helt ”normale” igjen. Lurer også på om det kan være smart med noe massasje for å få ut gruffet. Faktisk et godt råd fra K som jeg tar med meg videre. Tverrmassasje het det visst. Høres brutalt ut...

Utfordringen er at det ikke finnes noe særlig forskning på området, mao man kan ikke finne en fasit som forteller en akkurat hvilken formel som skal benyttes for å komme tilbake.

Når det gjelder årsaken til kollapsen kan det hende den skyldes mer feiltrening enn overtrening. En dimensjon som kom fram etter praten med K, men som jeg ikke hadde tenkt på selv. Likevel – når jeg tenker meg om – skrev jeg i min første bloggartikkel om ”nybegynnerfeil 1, 2 og 3” ifm treningen. Det står på en måte allerede der at dette er/var en type feiltrening…

Forøvrig har Kristin skrevet en Blogg som er utrolig bra. Jeg kommer til å legge ut en lenke til den i morgen, samt at jeg "låner" noe stoff fra en av hennes artikler om feiltrening (må bare sjekke først om det er i orden).