Trippelen

er neste mål. Del 1 er et tilbakelagt faktum og med tålmodighet har jeg nesten klart å komme tilbake til der jeg var før fjorårets kollaps.

Metodisk har det fungert, jeg har lagt stein på stein, har fulgt det opplegget jeg ble tildelt og kom så langt det var mulig på et år. Jeg satte tom pers i Birken.

Kan ikke si det har vært morsomt, til tider har det vær "dritkjedelig" å bare kunne trene en økt bestående av 5 min tre ganger i uka og deretter øke gradvis. Det krever mye disiplin, en god porsjon stahet og mange motivasjonssamtaler med seg selv om ikke å ta for hardt i.

Må takke min far som ga meg rådene, Kristin som skrev om meg i Birken og noen andre som har passet på at jeg ikke har kjørt for hardt på treningene eller har trent for mye. Hver gang det har gått litt trått har jeg hentet frem det som andre har sagt og det har styrt meg inn på sporet igjen.

Det er mildt sagt fristende å ta i altfor hardt når du kjenner det begynne å gå lett igjen. Når en av bærumsbøndene i våres (vi kaller ham Kjell - fordi det er det han heter) fortalte meg at: "Tor, siden beina dine ikke er så gode så pass på å ta det litt med ro da - før han bare stakk og gruste meg noe helt for j...."
Sender derfor en takk til deg også Kjell som har sørget for å stille spm på trening og det har holdt meg igjen.

Må også takke bærumsbøndene som ikke har kjørt like hardt på alle øktene denne sesongen, ei heller like lange turer. Men til neste år må dere skjerpe dere. Da må det bli hardere.... :-)

Litt usikker på hva trippelen innebærer. Det eneste jeg vet er at det vil bli hardt, og særlig løpsdelen. Å flytte nesten 0.1 tonn nedover i 21 km er ikke bare bare. Ski det kan jeg eller kunne og sykkel har jeg kontroll på.... Utfordringen blir derfor langrennsdelen og løpsdelen. Langrenn burde jeg ha nok tid til å komme i form til, mens løpsdelen (som går tre uker etter birken) er jeg mer usikker på. Tror med fordel at vekta bør ned endel klasser før jeg skal legge utfor.

Tenker at det må bli mange og harde 4 x 4 intervaller eller enda lengre intervaller det neste året. Pining er mao noe jeg bare må venne meg til igjen. Det er vel slutt på å ligge i komfortsonen nå - det er vel terskel som gjelder fremover.....

Til de av dere som har kjørt/tatt trippelen - tar gjerne imot noen enkle gode trippelråd som fungerer :-) og som jeg kan bruke i min plan.

Dagen derpå...

Hadde egentlig planlagt en rolig dag. Sove lenge, ligge på sofaen, se på VM og spise alt mulig usunt for å fylle opp lagrene.

MEN

Den kroppen er jo rar. Skjønner jo hva de store gutta snakker om når de sliter med å sove natta etter konkurranser. Vel jeg sovnet fort, rundt halv ett eller noe, men våknet kl. 06.30. Helt etter skjema det oxo - mitt vanlig ukesskjema mener jeg. Litt tidlig en søndag føltes det ut som. Kroppen og beina protesterte ganske kraftig og jeg gjorde en nytt forsøk på å tilkalle jon blund men det ble med tanken. Bare å stå opp, spise og lese litt nyheter og alt om gårsdagens birken.

Kl 12.00 var jeg ferdig med alt jeg kunne/skulle rekke og hva gjør jeg da - jo sola skinner og da må man jo ut, setter meg på sykkelen - for å ta det veldig rolig - og vips er jeg tilbake etter 2 timer. Det gikk veeeeeeeeeeeeeldig sakte, men herlig å få ut slaggstoffene.

Og tiden - ja den ble

Bedre enn forventet :-) så nå er det bare å fortsette på etappe 2 i denne sagaen, trippelen. Jeg gleder meg allerede.

Fattige 8 min og 36 sek unna merket, men det tar jeg neste gang. Verre med broren til sykkelkompis Arne som manglet 38 sek.

Herlig tur over fjellet denne gang, varmt, regn, gjørme, gode bein etc. Kjørte så kontrollert som jeg aldri har gjort før og hadde som mål 4 timer. Omtrent på klokka hele veien mao. Bare å sjekke med mellomtidskalkulatoren.

Fine bein i dag, seff litt støl men det er jo normalt. Kvelden ble avsluttet med ØL og konjakk.

Må sende en takk til Nittedalsgjengen og spesielt Terje som står for den årlige logistikken t/r Birken, ink full pakke med overnatting og forpleining.

I tillegg - takk til alle publikummere som står og heier og alle langerne på matstasjonen.

Til Ola N: Takk for langinga (selv om vi nesten mista den), super drikke som gjorde susen! :-) tar gjerne den oppskriften.

Snart 24

timer igjen til start for min del. Kjenner det i kroppen nå og er klar for reise til Rena i ettermiddag. Er fortsatt ikke kvitt basillene og tygger "Rå-melk" tabletter i store doser for om mulig å gi kroppen det kikket og sjokket den trenger for å være klar til i morgen.

Ikke stort mer å gjøre nå annet enn å slappe av, jobbe litt, og ikke tenke for mange Birkentanker. De kan man ta i morgen.

Ønsker alle en god og hard tur over fjellet! :-)

Siste test

Ikke lenge igjen til jeg nok en gang  (alle "gode" ting er jo tre) skal kjempe med naturkreftene i Birken. Kjempe er vel det rettet ordet, for det blir et slit verken mer eller mindre, for oss 18.000 "gærninger" som frivillig stiller til start.

Tor H etter ....

Siste "trilletur" til jobb i dag, må innom verkstedet for en liten tuning før det braker løs. Kjenner at kroppen er ganske urolig, er usikker på formen, som de fleste andre, og sier at jeg burde ha trent mer og at det er mer å gå på.

Kan ikke gjøre stort med det nå - bare å "kjøre på"!

Lykke til folkens - og tross vær er det alltid en opplevelse før, under og etter løpet. Gleder meg til å se masse hyggelige mennesker som stiller med "dop" (les: colakaffe) annen næring og en god posjon heiing for trøtte bein og slitne kropper og hoder.

Uansett, mitt mål er jo trippelen neste år - og en ting er sikkert, jeg får ikke tre konkurransedager med regn da.....

og Tor H før Birken...

00.15

The following took place between 00.15 and ....:

- Tor kommer ned fra 2. etg og hører en lyd i stua og ser en skygg. F...ns katte som har sneket seg inn i regnværet. Men liten var den - merkelig...
- 00.16, Tor kikker bak sofaen og der sitter et j... digert monster av en frosk. Jeg løper ut på kjøkkenet og ikler meg stridsutrustningen. Den største silen jeg finner. Røsker ut sofaen og ser "beistet" som klokelig har snudd og er på vei i digre lange (les: hopp) mot meg. Vi står der og skuler på hverandre helt til jeg skjønner at dette monsteret bare vil ut i regnet igjen. Han spretter ut og blir borte i mørket og faren er over for denne gang. Litt ugreit å våkne med en padde i senga - det holder med den ene ipadda jeg har.
- 03.07, Tor bråvåkner etter en drøm der sykkelsetet har gått til h... i birken. Det bare smuldret opp uten noen grunn og reservesetet jeg hadde sekken så like jævlig ut.... Står opp og pisser (uttryk fra nittedalsbønder ikke bærumsbønder) for så å finne "roen" etter en times tid.
- 06.30 klokka ringer og tor er trøtt som en dupp. Må bare komme meg opp for å rekke dagens gjøremål.

- 08.00 sitter i stolen hos tannlegen og lurer på om jeg kommer helskinnet ut denne gang. Du bruker ikke tanntråd, men jeg kan se at du bruker tannpirker. Hæ? Ja du blør nesten ikke når jeg terroriserer kjeften din. Rusler ut kl. 08.30 kr. 740 kr. fattigere og for første gang siden barneskolen uten hull. Sikkert ikke dagens mest lønnsomme kunde, men de vet å ta seg betalt denne yrkesgruppen. Så og si en monopolistisk yrkesgruppe dette her.
- 09.30 ankommer jobb og jobber med div hastesaker og tar lunsjen mens jeg jobber (ikke en vane). Det går slag i slag med møter til kl. er 15.30. Da skulle jeg vært hjemme. Hiver meg på sykkelen og kjører slalom mellom de bilene som er i litt, men bare litt over fartsgrensen.
- 16.00 ankommer heimen og lurer på hvor ungene er. De skulle vært hjemme kl. 15.30. Ringer sfo og joda vi tror de er her.

- 16.12 barna spiser middag (les: sjokoluer) samtidig med at de skifter til fotballkamp og ballett. Tor stresser.

- 16.35 ankommer fotballkamp. Gutta spiller glimrende og gruser de andre Jardarbændene 8-1.
- 18.45 jr og Tor spiser middag
- 19.45 minsten er tilbake oppspilt og har fått rolle i oppsetningen. Skal vise alle trinn og posisjoner. Vi terper før bading og legging.
20.25 minsten i seng. Jr bader.
21.00 jr i seng. Tor smører mat.
22.00 Egen tid.... Klargjøring til morgendagen.
23.00 Godnatt! (Trur eg...)

Tunparty....

Siden jeg er mer eller mindre slått ut og ikke kan trene, fant jeg ut at det var like greit å ta seg en "real" fest for å om mulig å reparere kroppen og kverke noen basiller eller hva det nå er jeg har fått i meg...

Konsulterte min "private" (les: far) lege og fikk samme gode råd som i fjor. Hold deg i ro og vent noen dager før du trener. Det du trener nå gjøre ingen forskjell, men sørg for å holde kroppen i gang ved å sykle et par ganger til uken.

Når det gjelder del en (reparere seg selv med alkohol) tror jeg ikke konjakken hadde den tilsiktede virkningen - men godt var det og fomen - tross mange timer over glasset - kjentes ganske bra ut i dag.

Del to om å holde seg i ro ble mer problematisk - så i stedenfor å sykle - ble dagens økt arbeid i heimen og her kvier jeg meg - men "samma det som jr sier" - vinduspuss ble greia og det ser kulere ut når du gjør det fra stigen enn å stå i 2 etg å lene seg ut og ingen ser det.

Utrolig hvor rastløs man blir når man ikke får trent - og jeg aner ikke om det er et godt eller dårlig tegn. Tenker det første og regner med at overskuddslageret bygger seg opp.

 Skjønner at mine bekymringer er små sammenliknet med andre. Så at en av gutta i sykkelgjengen var en snartur i nabolandet bare for å bli frastjålet terrengcrosseren. Kjipt og f... svenskejäklare (kan seff ha vært noen andre nasjonaliteter oxo, men siden han var i Sverige er det like greit å stigmaitsere)....eller hva det nå heter som ikke kan la eiendeler stå i fred.

Basillstart...

Vet ikke hva det er som skjer når ungene starter opp igjen på sfo eller man møter kollegaene på jobb etter ferien. Men av en eller annen grunn flyr disse basillene veldig lett i luften og har en tendens til å sette seg der de ønsker for å plage andre.

Kjente noe dritt i kroppen i går, men tenkte det går over... Våknet i dag med følgende: verking i hele kroppen, støle og stive muskler og et tungt hode. Omtrent som i fjor mao, sjuk i siste liten. Men en ting har jeg iallefall lært, det blir ingen trening før jeg er helt pigg igjen. Beina vil, hue vil, men jeg skjønner at det er idiotisk å kjøre noen krampedrag eller KM Kiwi - Sandungen i dag. Det kan jo ikke gå annet en gærnt.
Tenker at andre har det verre enn meg og særlig de som blir sjuke under VM - fire års satsing og så ryker du på en smell dagen før du skal gå - kjipt.

Når jeg tenker meg om har jeg jo nesten en uke på å bli frisk (les: klar) :-) Kan tom hende jeg dytter i meg noen konjakker på kveldens tunfest for å se om det kan reparere elendigheten....

Se det for deg

eller visualiser det du skal gjøre. Er det ikke sånn i alle sammenhenger, at dersom man ser det for seg presterer man (mye) bedre og sikrere. Det å øve inn ting i hodet før du faktisk skal gjøre det har gitt mange gode prestasjoner.

Selv har jeg kjent på dette mange ganger. De gangene noe har vært viktig og jeg ikke har hatt tilstrekkelig tid (og følgelig tatt ting mer på sparket) er jeg ikke like fornøyd med resultatet etterpå. Faren ved å visualisere er selvfølgelig at man visualiserer så mye at det slår kontra. Som alt annet må det være en balanse også her.

Jeg bruker teknikken ofte når jeg skal presentere noe eller være toastmaster, holde taler, gjøre noe fysisk som krever noe ekstra, sette i gang noe jeg egentlig ikke har lyst til. Teknikken kan seff brukes i Birken såvel som i en to minutters utforløype. Forskjellen er bare at det tar j... lang tid å visualisere 94 km vs 3 km. MEN fordelen med hodet er jo at man kan spole veldig hurtig frem og tilbake til de partiene som trenger ekstra oppmerksomhet.

Er du redd for å kjøre fort i de brattes utforbakkene i Birken ja da blir du redd. Tren på å se deg selv kjøre fortere enn alle andre eller minst like fort som de du kjører med. Kanskje ikke 80-90 km/t ned balletbakken, men bare litt saktere. Fall er ikke noe alternativ, det handler bare om mot og tørre å la styret bestemme veien. Bremsing kan være greit, men skaper ofte mer problemer og gjør at en bruker veldig mye mer krefter.

Jeg er ganske sikker på at når Dag Erik Pedersen skal holde foredrag så kjenner han det godt i magen, selv om han har kjørt det samme opplegget mange ganger er det nye mennesker hver gang og det gjelder å skjerpe seg. Han kjenner det sikkret når han står der direkte og skal sende fra OL og lignende arrangementer.
Jeg er helt sikker på at han forbereder seg og tenker grundig og godt gjennom det som skal skje, i tillegg driller han helt sikkert der det er mulig.

Anbefaler dere alle å bruke litt tid på å se for dere at dere faktisk skal gjennomføre Birken på den måten dere selv har inni hodet deres, bestemme dere og så gjøre det. Jobb med det mentale og la det gjøre deg til en vinner.

"Lille Birken"

Natt til i går sov jeg ekstremt dårlig. Trodde egentlig jeg hadde god kontroll på Birkenforberedelsene og nervene… Men av en eller annen grunn tråkket jeg noe helt for j.. i hele natt. Det kan kun komme av en ting. Birken er i hodet hele tiden og bøndene i Bærum hadde lagt opp til en skikkelig Birkenrundetrening.
Jeg kjørte begge "løpene" denne natta og det skulle bli en sluttdistanse på milde 180 km. Ikke rart jeg sov dårlig.

De fleste skjønner derfor at jeg var mer enn klar for dagens økt når den først skulle kjøres. Min plan var likevel å ta det "rolig" så lenge som mulig og ikke ligge i tet for å dra, vel vitende om at det kunne holde hardt å gjennomføre. Begrunnelsen for denne strategien er ganske god – med trening fra forrige tirsdag frem til i går sier det seg selv at beina er ganske så møre og jeg ønsker ikke å bikke over denne gang også…

Ruta ble som følger:
Tirsdag 16. august kl. 1655: Gjennomkjøring av "Birkerunden" Vestmarksetra, Sylling, Nykjua, Eiksetra (vaffel?), Lier, Tranby…..ca. 80 km, fire timer…
I god Birken-ånd går turen uansett vær, i godt tempo, med hjemkomst før det blir mørkt. Fint om den som blir med på dette gir meg et pip, så jeg ikke blir stående der alene ved avtråkk kl. 1700 sharp.
Jardarhuset kl. 1655.

Jeg holdt ganske bra. Med sykling hjemmefra ble turen faktisk gode 86 km. Bein av varierende kvalitet, men de funket overrasekende bra etter så mye trening. Hadde et mål for dagen og det var å kjøre fra (les: knekke) – "lille storbonden" Kjell når han ikke orket kjøre har dere i bakken (les: sprakk). Det holdt (selv om tre andre bønder så vidt lurte seg over toppen før meg)!

Er god og mør i beina i dag og ser frem til noen "hviledager" uten sykkel.

Forøvrig kan jeg informere om at Birken har lagt ut følgende på sine sider:

BIRKEN informerer

På grunn av store nedørsmengder er vegen fra Svartåfloen (etter Skramstadsætra) til Djuposet gravd ut. Brua i Djuposet er stengt. Vi anbefaler ingen å prøvesykle løypa i dette partiet. Vi gjør nødvendige utbedringer og legger ut informasjon så fort løypa er klar. Løypa blir klar til Birkebeinerrittet.

Mao - det blir grisete i år oxo - tradisjonen tro...

Birkenvær 2 og "værste" neste stopp

Forrige natt ble akkurat som natten før birken. Du sover urolig, hører de andre eller deg selv som snorker eller må opp å pisse (pga alderen) midt på natta eller bare skal stå opp kl. 04.30 fordi de kjører i første pulje.

Lå og hørte på at det sprutregnet i hele natt og bare ventet på å kunne stå opp for enda en gang å teste birkenbekledningen. Kledde meg veldig godt på overkroppen, korte bein og nye diadora neoprenhansker (de kan du forresten få billig av meg - gjorde ikke veldig nytten...). Kjente at beina var litt trøtte i dag og tok det med ro (i det minste et par min roligere enn vanlig).

Var ikke helt motivert for hjemturen og kunne godt tenkt meg sykkelen med litt mer krefter. Bestemte meg for en rolig hjemtur, MEN hva f... skjer. Giret krangler og glipper noe helt for j... og jeg som akkurat har hatt den inne på service og byttet deler for en formue. Bare en ting å gjøre - svinge innom gutta på Oslo Sportslager og høre om de har tid og mulighet for å ta en titt. Det har de og som alltid en fantastisk service er det her.

Justerer gir og tar en ny runde. Fortsatt ikke bra, men bedre. Bare en ting å gjøre, feilsøke og det blir raskt konstatert: Bytte drev foran, kjede, krans bak og bosset (som jeg oxo byttet rett før birken i fjor). Veldig ugreit å stå midt på fjellet med et boss som ikke funker - så like godt å bare ta den kostnaden.

Og endelig var sykkelen den gode gamle perfekte igjen. Satt bare rolig og padlet hjemover i lette tråkk og tenkte på maratonturen x 2 i morgen (og angret på at jeg hadde sendt Ola en mail om at jeg sikkert stiller). Kan jo håpe jeg møter noen blondiner som kanskje står og heier, men som ikke gruser meg. Lenge siden jeg har sett dem nå forresten :-), men alltide like hyggelig å møte dem.

Det skal gjøre vondt

Er sannelig ikke sikker på hvor lang tid jeg bruker opp rosinbakken. Den 1500 meter lange, sagnomsuste og bratteste bakken (oppover) i Birken. Det finnes lengre bakker, men ingen som er så bratte så lenge. Alle hater her, enten du er i god eller dårlig form er denne brutale bakken en liten mental prøvelse så langt ut i løpet.

Mao dette var dagen for å hate. Virkelig hate og kjenne blodsmaken i munnen. Lurte litt på om det egentlig var spes smart å legge ut på en intervalløkt etter nesten tre timer i går - men samma det som jr pleier å si....

Bestemte meg for å varme opp i drøyt tredve minutter, og kjøre en bakke som jeg bruker omtrent 10 minutter på per drag - grus vel og merke. Når man i tillegg får lett duskregn et alt perfekt - omtrent som det skal være i Birken. Bedre trening kan man vel ikke få...og heller ingen grunn til å klage over forholdene.

Tilbake til dragene. Det første gikk faktisk ikke så verst. Var bra i beina og holdt stor fart hele veien. Klarte tom å ikke få følelsen av at dette var det siste jeg skulle gjøre her i livet.

Drag to, omtrent som drag 1, men ikke rare pusten igjen når jeg kom på toppen.

Drag tre - jeg sier ikke mer enn at jeg fullførte, men det gikk sakte, veldig sakte.....

Oppsummert: Tross beinhard kjøring i går må jeg si mer fornøyd med dagens økt. Det kjennes som beina er på rett vei igjen. Tenker at det kan være lurt å plage seg sånn en gang til før siste spise og avslappingsuka.

Bønder på tur

Overskriften taler for seg. Hvor ofte har du vært på sykkeltur med andre uten å vite hvor du egentlig har syklet. I dag hadde jeg gleden av å være med disse JardarBærumsbøndene på enda flere ukjente krøtterstier og nedlagte gamle historiske jernbaner.

Uansett, vi startet i samlet flokk fra det umiskjennelige Jardarhuset ved Bjørnegård skole. Derfra bar det utover mot Asker og golfbanen, inn på noen kule stier, sugende med nygrus og etterpå mistet jeg helt tråden... (les: oversikten). Kjørte videre i noen klatrepartier som gikk i passe fart. Deretter ned noen sykt bratte bakker, med tverrstilte fartsdempere på 10 x 5 cm, hver femtiende meter. (Anstrengende uten dempegaffel (har byttet til stiv gaffel, men lurte fælt på om det var lurt i dag)).

Endelig nede, inn på en gammel nedlagt jernbane eller noe tilsvarende. Iallefalle så det sånn ut. Svillene og sporene var borte og noen har laget en fantastisk fin gruset sykkeltrase der feltet lå i jevne 24 km/t i slak motbakke, uten rykking.

Etter dette var det noen lange rette asfaltpartier før dagens siste harde klatreetappe skulle testes. Funket ganske bra for meg i dag faktisk, tross en slakk dag i går der kroppen ikke var med i det hele tatt.

Utrolig nok var vi plutselig i nærheten av Heggedal og da var det noen som hadde sett  vel mye tdf og smårykket for hver km. Ikke stort å skrive om annet enn at rykkene ikke holdt særlig lenge. De var veldig lette å kjøre inne når hovedfeltet førstbestemte seg for å tråkke til (vi 7 som var igjen).

Ble gode 63 km i (for en gangs skyld) et herlig høstvær :-)

Den nest siste Birkenuka

Ser på fb og andre nettsteder at panikken har begynt å bre seg hos mange. Hvordan skal jeg trene nest siste uken, hvor mange langturer, hvor mange intervalløkter, hvor mange og lange drag. Hvordan blir fellestreningene osv.

Her er svarene omtrent like mange som antall deltakere tenker vel de fleste. Men det er enklere enn som så. Man velger selv det stressnivået man vil være på og man velger selv hvor hardt/lett man skal trene.

Noe få er veldig gode til å finne formen akkurat i tide. Jeg snakker da ikke om de som doper seg, de finner jo formen uansett. Min erfaring og påstand er at når grunnlaget var der så var det fullt mulig måned å komme i veldig (les: knallform) bra form ila en drøy måned. Gitt at man unngikk skader og sykdom.

En som nesten alltid fikset dette var Thomas Alsgaard, han trengte kun tre fire uker før han fant VM-formen.

Jeg tenker at jeg vet hvordan jeg skal fikse det, men det er et par fysiologiske hindringer. Grunnlaget er for dårlig, tiden er litt for kort, og alderen gjør sitt. Men det er fortsatt mulig. Det handler bare om å treffe, treffe på form, treffe på dagen og treffe med hodet.

Rent fysisk skjer det ikke så mye nå. Noen drag og vedlikehold av tråkket, et par langturer og vips så er dagen der. Jeg må jobbe hardere mentalt, mentalt for å innstille meg på slitet og finne frem viljen, lysten og killeren i meg til å ikke bare ville kjøre fort, men også gjøre det.

Tuningen på slutten er viktig, det gjelder å ikke stresse med nye ting. Ha testet ut det man ønsker å teste og bestemt seg for hvordan man vil forberede seg frem til rittdagen.

Jeg er snart klar og kjenner at jeg gleder meg :-) uansett vær og førehold som jeg likevel ikke kan gjøre noe med. Jobb med det mentale folkens, det mener jeg nesten er viktigere nå på slutten. Det fysiske klarer alle lett å plotte inn nå.

Birkenvær...

Alle gode ting er tre heter det jo, og de to siste Birkenturene har inneholdt, regn, dritt, regn, dritt, gjørme, møkk, gjørme inni sykkel, utenpå sykkel, utenpå kropp og inni kropp.

Gårsdagen minnet om disse siste to klassiske Birkebeinerrittene og jeg tenkte at dette er en glimrende mulighet til å teste bekledning. For de som har glemt det, det bøttet ned noe helt j... i går og temp lå fra varme pluss 9.7 til 10.3 grader. Akkurat like perfekt som Birken kan være. Tror faktisk det var enda kaldere over  fjellet når jeg tenker meg om.

Nok om det, startet med super under, Lien trikset med plastposer inni skoene, tynn Birken regnjakke (denne er en vits og jeg kunne like godt kjørt uten. Anbefales ikke selv om Birksport sikkert ikke er enig - slakt mao).

Sealskin hansker skal jo være perfekt i sånn type vær, men modellen jeg hadde leverte til stryk. Ble f... så kald etterhvert og kjente egentlig den samme følelsen som ifjor - med at det buttet skikkelig. Etter ca 1.45 måtte jeg bare stoppe, skifte til tørre klær og ta på meg den digre gule softshell jakka med windblocker fra Birksport og som fikk best i test i Birkenbladet ifjor - igrunnen ikke så merkelig. Likevel - jakka er god den, har kjørt med den før, lyser opp i trafikken og varmer tilstrekkelig. Ulempen er imidlertid at den er for diger og tar alle plass i sekken. Iallefall i den Birkensekken jeg skal sykle med.

Konklusjonen er likevel klar. Super er ikke tingen når det regner og du blir våt fra ytterts til innerst. Satser på en regnværsdag til og skal teste en ullvariant fra Norrøna.
Når det gjelder beina er jeg mer usikker, men heller til at det sannsynligvis holder med korte bein dersom det bøtter ned. Lange bein kan fort bli tunge og våte og gir mer kulde enn varme egentlig.

Ble nesten 6 mil i dag, slitsommer riktignok og trenger et par soløkter for å kjenne at kroppen duger igjen. Snittfarta var heller ikke stort å skryte av....i motsetning til i går da jeg kjørte rolig, men med en helt annen fart likevel.

70

9. august 1941 ble min far født. I går feiret vi hans 70-årsdag og siden jeg bare er 25 år yngre enn han ja da skjønner jeg at årene går fort, særlig ti årene. Det ble ikke akkurat vitset om alderen, det temaet er forsåvidt pasè.

Med tanke på at dette skulle være et litt "enkelt" jubileum for den "gamle" ble jeg mektig imponert over innhold, intellektet (ikke helt sant, det ligger alltid høyt) og alle de varme, gode og ærlige talene som ble holdt av familie, venner og barnebarn. De to nest minste (7 og 9) hadde tom en egen klassisk oppsetning for bestefar.

En uvanlig start på det hele ble det. En sterk, veldig sterk start med et musikalsk pianotalent (les: vidundertalent) (fra Kina) av de sjeldne og som man nesten aldri får oppleve på så nært hold, var Brits gave til far. Han er ikke en samler av materielle ting som dere skjønner (selv om det ble en padde fra oss barna - det gjenstår å se om han klarer å utnytte og bruke den :-) ). For egen regning må jeg si at jeg aldri har hørt noen på 19 spille så fantastisk.

Tre ubeskrivelig og nytelsesmessige retter ble servert og kokken med hans stab skal ha all ære for servering og disse retter som overgikk det meste av det jeg har smakt tidligere. Særlig når man dagen før har spist fiskepinner, smeltet smør og potetmos.

Fars kone (Brit) hadde regien, jeg fikk rollen som toastmaster - den enkleste oppgaven jeg noen gang har hatt. Om alle bare kunne hatt samme regien som henne :-). Kjenner kanskje bare en til som ligger på samme nivå som deg Brit :-) Som far sa, det er bare å være lat og lur, lene seg tilbake og være med på det som skjer uten protester :-), for alt ordner seg uansett hva som skjer.

Sitter nå og lurer på hva jeg må gjøre for å bli kvitt de ekstra kiloene jeg forspiste meg på i går. Ikke spes fristende å sykle i dagens regnvær..... Det bøtter jo ned....feigt, kanskje....vi får se....det er uansett liten tvil om at kroppen trenger treningen nå.

Pangåpning

Etter nesten to måneder uten styrkerom på jobben (grunnet flytting) var det endelig klart for å ta i bruk det ”nye”på Tøyen. Forventningene var skyhøye. Var alt det gode gamle utstyret kommet med og ikke minst fungerte det? Utstyret leverte uten tvil. Riktignok var noe av vektskivene snudd sånn at 68 var blitt 89, men det gjør ingenting så lenge det går den veien.

Verre var det med meg, jeg levert definitivt ikke. Har sjelden følt meg så svak i armer og overkropp. Var jo så vidt jeg maktet simple 70 i benken. Så fort kan forfallet altså gå – fra 100 til 70 på et par måneder. Skremmende!
Hva gjør man så, jo det er bare å legge seg ned, glise, og innse at man starter på Zero-punktet enda en gang. Ikke verdens undergang, men ikke langt unna…

En positiv ting å ta med seg her: jeg kan lure meg selv til å si at Birken kommer til å bli vanvittig mye "lettere" siden alle de store og tunge musklene i overkroppen er borte...

Beina er faktisk ikke så verst om dagen, men jeg kommer egentlig ikke til å tro på noe som helst nå før løpet er kjørt. Jeg kjente meg jo i fantastisk form i fjor oxo, men gikk på en h.... smell etter 5 km og har egentlig slitt siden. Likevel, jeg ser lyset i tunnelen og kanskje, kanskje er det min tur til å lykkes denne gang. Både med vær og kropp!

Regner med å måtte legge inn noen j... harde intervaller i ukene som kommer - iallefall denne og de neste to ukene.

Sekk er valgt, veiet og testet og inneholder mye varmere og flere klær enn i fjor. Antar jeg ikke får bruk for dem, i tilfelle har jeg brutt....

Har gjort en stor endring på sykkelen, byttet fra dempegaffel til stiv karbongaffel etter "råd" fra noen gærninger på jobben. Bortsett fra vekt er jeg spent på om det er lurt....og gir den forventede nytten...