fredag 12. august 2011

Den nest siste Birkenuka


Ser på fb og andre nettsteder at panikken har begynt å bre seg hos mange. Hvordan skal jeg trene nest siste uken, hvor mange langturer, hvor mange intervalløkter, hvor mange og lange drag. Hvordan blir fellestreningene osv.

Her er svarene omtrent like mange som antall deltakere tenker vel de fleste. Men det er enklere enn som så. Man velger selv det stressnivået man vil være på og man velger selv hvor hardt/lett man skal trene.

Noe få er veldig gode til å finne formen akkurat i tide. Jeg snakker da ikke om de som doper seg, de finner jo formen uansett. Min erfaring og påstand er at når grunnlaget var der så var det fullt mulig måned å komme i veldig (les: knallform) bra form ila en drøy måned. Gitt at man unngikk skader og sykdom.

En som nesten alltid fikset dette var Thomas Alsgaard, han trengte kun tre fire uker før han fant VM-formen.

Jeg tenker at jeg vet hvordan jeg skal fikse det, men det er et par fysiologiske hindringer. Grunnlaget er for dårlig, tiden er litt for kort, og alderen gjør sitt. Men det er fortsatt mulig. Det handler bare om å treffe, treffe på form, treffe på dagen og treffe med hodet.

Rent fysisk skjer det ikke så mye nå. Noen drag og vedlikehold av tråkket, et par langturer og vips så er dagen der. Jeg må jobbe hardere mentalt, mentalt for å innstille meg på slitet og finne frem viljen, lysten og killeren i meg til å ikke bare ville kjøre fort, men også gjøre det.

Tuningen på slutten er viktig, det gjelder å ikke stresse med nye ting. Ha testet ut det man ønsker å teste og bestemt seg for hvordan man vil forberede seg frem til rittdagen.

Jeg er snart klar og kjenner at jeg gleder meg :-) uansett vær og førehold som jeg likevel ikke kan gjøre noe med. Jobb med det mentale folkens, det mener jeg nesten er viktigere nå på slutten. Det fysiske klarer alle lett å plotte inn nå.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar