70

9. august 1941 ble min far født. I går feiret vi hans 70-årsdag og siden jeg bare er 25 år yngre enn han ja da skjønner jeg at årene går fort, særlig ti årene. Det ble ikke akkurat vitset om alderen, det temaet er forsåvidt pasè.

Med tanke på at dette skulle være et litt "enkelt" jubileum for den "gamle" ble jeg mektig imponert over innhold, intellektet (ikke helt sant, det ligger alltid høyt) og alle de varme, gode og ærlige talene som ble holdt av familie, venner og barnebarn. De to nest minste (7 og 9) hadde tom en egen klassisk oppsetning for bestefar.

En uvanlig start på det hele ble det. En sterk, veldig sterk start med et musikalsk pianotalent (les: vidundertalent) (fra Kina) av de sjeldne og som man nesten aldri får oppleve på så nært hold, var Brits gave til far. Han er ikke en samler av materielle ting som dere skjønner (selv om det ble en padde fra oss barna - det gjenstår å se om han klarer å utnytte og bruke den :-) ). For egen regning må jeg si at jeg aldri har hørt noen på 19 spille så fantastisk.

Tre ubeskrivelig og nytelsesmessige retter ble servert og kokken med hans stab skal ha all ære for servering og disse retter som overgikk det meste av det jeg har smakt tidligere. Særlig når man dagen før har spist fiskepinner, smeltet smør og potetmos.

Fars kone (Brit) hadde regien, jeg fikk rollen som toastmaster - den enkleste oppgaven jeg noen gang har hatt. Om alle bare kunne hatt samme regien som henne :-). Kjenner kanskje bare en til som ligger på samme nivå som deg Brit :-) Som far sa, det er bare å være lat og lur, lene seg tilbake og være med på det som skjer uten protester :-), for alt ordner seg uansett hva som skjer.

Sitter nå og lurer på hva jeg må gjøre for å bli kvitt de ekstra kiloene jeg forspiste meg på i går. Ikke spes fristende å sykle i dagens regnvær..... Det bøtter jo ned....feigt, kanskje....vi får se....det er uansett liten tvil om at kroppen trenger treningen nå.