En maktdemonstrasjon

Sitter og leser siste nytt på Vg om at Nobelprisvinnerens kone er forsvunnet og man virkelig er bekymret for hva som har skjedd henne.
Nok et eksempel på maktbruk vil de fleste tenke umiddelbart.... MEN er det så enkelt...hvor godt kjenner vi bakgrunn, historie, kultur etc når vi tillater oss å mene noe om denne saken. Så lenge jeg kan huske har det alltid vært knyttet diskusjoner til utdeling av fredsprisen hvert eneste år og de to siste føyer seg inn i rekken.

Professor i sosialpsykologi ved NTNU, Arnulf Kolstad uttaler i VG.net:
"Ifølge Kolstad vil kineserne oppfatte prisen som nok et tegn på at vestlige land ikke har gode nok kunnskaper om kinesisk historie og styresett.

Kinesiske myndigheter anklager Nobelkomiteen for å ha gitt fredsprisen til en kriminell.

- De vil reagere med skuffelse på denne prisen. De mener de står for mange fredsbyggende tiltak i verden. Det er ikke vanskelig å finne en dissident i et land med over 1,3 milliarder innbyggere, men poenget er at mange i Kina er fornøyd med hvordan de har det. Dette er bare nok et bidrag til å stemple Kina som et udemokratisk land, vurdert ut fra vestlige kriterier. Jeg mener det er totalt misforstått, og det vil kineserne også tenke, sier Arnulf Kolstad til VG Nett."

Mao denne og mange andre uttalelser bidrar til å nyansere bildet i noe grad. Min erfaring tilsier at kultur og historie er vanskelig, selv om det for utenforstående virker uforståelig at man ikke finner en løsning, og de siste to årene har jeg forsøkt å se dette i et annet perspektiv. Svaret er deff ikke svart/hvitt eller pluss/minus - men mye større og mer komplekst enn som så.

Setter man dette på spissen og bruker Machiavelli (Fyrsten) for det det er verdt skal jo enhver makthaver rått og hensynsløst slå ned ethvert opprør for å beholde makten. Blir man for svak vil alltid en annen være villig til å overta og med enda mer brutale maktmidler.

Jeg skal ikke tillate meg å gå inn i diskusjonen om prisen er riktig eller ikke, men konstaterer at Nobelkomiteen nesten alltid vil ha en umulig oppgave med å finne frem til den "rette" personen/organisasjonen etc.

På mange måter er det derfor behagelig å lene seg tilbake, slå på TVen og la seg begeistre over at Norges landslag i fotball enda en gang klarer å vinne kamper, rått, kynisk og brutalt. Takket være en som merkelig nok politisk står på en helt annen side....På tross av det lykkes strategien, taktikken, metoden osv og det er mer enn et tiår siden sist landslaget hadde suksess og det funker fortsatt (kan hende verden ikke har endret seg så mye likevel...). Uheldigvis var ikke jeg en av dem som trakk vinnerloddet i går - eller man kan si det sånn at kampen var forbeholdt de få og ikke massen....
Om egen trening er å si at i dag funket det vanvittig bra. Har nå beveget meg fra 535 til 635 - en ren maktdemonstrasjon. Men blondinene var fortsatt utilnærmelige og gruset meg litt for lett hver gang... :-)