For spesielt interesserte kan jeg opplyse om at jeg i dag satt og leste en bilavis som kunne fortelle at Opel i perioden 1960 til 1970 solgte de kjente modellene Opel Record og Opel Ascona (tror det var noe sånt som 700.000 stk årlig) og at Asconaen var et yndet objekt i rallykjøringen. Den egnet seg spesielt godt pga den stive bakakselen. Mulig den ikke hadde holdt for Solbergbrødrene…
Min observasjon knyttet seg imidlertid til takgrinden som bilene kom med den gangen. De ble muligens kalt lastegrinder. Uansett, de fulgte med bilen og når de først var montert ble de der.
I dag benytter vi den mer berømte Skiboksen, enten plast eller glassfiber. Boksene i dag er beregnet for to ting – lett bagasje og ski. På 60 og 70 tallet kunne du laste hva du ville og sommerutrustningene hadde ofte en lastehøyde det stod respekt av. Litt ala Donald Duck lasting for de som husker Donaldbladene fra 70 og 80 tallet.
Jeg konstaterer oxo at bilenes bagasjerom, på bilder, ikke ser så veldig mye mindre ute en dagens ”storbiler”. Min konklusjon er at før og nå pakking, volummessig og vektmessig, er omtrent den samme. Den eneste forskjellen er at før bodde vi i telt, mens nå vi nå foretrekker en smule (mer) luksus …
Tilbake til skiboksen. I sommer lånte jeg ut min splitter nye Skiboks til noen (les fam) som skulle på langtur – langt nord! Alt gikk etter planen helt til jeg etter et par uker fikk en telefon og lurte på om alt var bra, hadde jeg hatt en fin ferie osv. En så litt hyggelig før det smeller samtale – kom igjen si hva det er tenkte jeg….
”Jo du skjønner – vi kom ut for uvær og plutselig roper Kåre, faen der fløy fiskestanga, og bagen og posene med mat…..
Fam: ”Pokker lukket du ikke skiboksen Kåre.”
Kåre: ”Jo seff gjorde jeg det”
Fam: ”Du må ta feil. Jeg stopper og stikker ut for å sjekke. Faen Kåre, jeg får ikke åpnet bildøra, den har kilt seg. Prøv du.”
Kåre: ”Jepp jeg får åpnet døra. Men fy faen som det blåser – (Kåre pøver å gå ut av bilen, men det blåser så mye at det eneste han kan gjøre er å holde seg fast i railen på bilen – og da ser han hva som skjer).” Fy f… det er ikke mulig!!! Lokket på boksen står jo i vinkel rett opp og låsen er fortsatt på.
Nettopp – det blåste så inn i h… at hele boksen ble deformert – vinden lurte seg inn mellom sprekker, tok tak og løftet lokket til himmels og gjenstandene føyk hit og dit.
Resultat – en defekt skiboks – ikke en forsikringssak sa forsikringsgiganten og Skiguard tester for dårlig… kanskje….
Vel jeg bestilte en ny skiboks for et par uker siden og kjørt lykkelig på vei til verkstedet i dag – tenkte at det er på tide å skifte dekk, få på ny skiboks og vente på vinteren. 20 min senere kommer gubben ut fra verkstedet og forteller.
”Du den skiboksen (denne gang glassfiber) som du har kjøpt og som vi har fått fra leverandøren i dag den er helt oppripet og ikke spesielt pen og se på. Vi prøver å ringe leverandøren (Skiguard) for å høre om du kan låne den i helgen – ja for du skal vel på fjellet?”
”Nei, hadde mer tenkt meg på ski i høyden i Oslobygda jeg – fra Grefesenkollen eller Holmenkollen – må jo teste 2011 løypene…”
Mao jeg måtte snu i døra og komme tilbake – de lovet heldigvis å ringe meg når ny boks var kommet og de lovet seff å sjekke at den verken var deformert eller full av riper….
På vei til jobb konstaterte jeg at vinteren lar vente på seg. Den lavtliggende tåka ved Grefsenkollen innbød ikke til annet enn å trene på hvordan gå seg vill i skogen uten kompass. Jeg kunne jo satse på at en av de berømmelige blondinene, som fortsatt gruser meg, tilfeldig dukket opp, like forvirret som meg og reddet meg - særlig :-) Det kunne jo blitt fornøyelig… Holmenkollen så jeg ikke snurten av.
Når det er sagt var resten av dagen fortreffelig, hyggelig og kollegaene på jobben fikk servert fredagskake – ønsker alle en frisk og fargerik høsthelg ;-)
For de som lurer på hvordan det går med treningen – jeg er fortsatt glad for at jeg ikke skal kjøre bakkedrag opp Grefesenkollen og at det er mer enn ti mnd til birken…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar