Tenkte at hva er det jævligste jeg kan bli utsatt for. Ikke noe lett valg....Det finnes jo en rekke fobier som for noen er nær døden opplevelser, mens andre bare ler av dem liksom. Eks heisfobi. Har fått noen stopper på jobben og (jeg lider ikke av heisfobi) og det er som å åpne en vannkran. På noen sekunder hører man pusten og pulsen stiger på de som sliter og panikken og angsten kommer ganske så fort. Hva gjør man da...egentlig ikke så mye annet en å vente, forsøke å roe ned de som sliter og fortelle at dette nok snart er over (løst) - særlig hva vet vel jeg om det som er på samme sted selv...
Har egentlig ikke tenkt å avsløre hva som "plager" meg, men tenker at hver og en kan tenke gjennom dette på egenhånd.
I bunn og grunn er det ganske lite som skremmer, men å kjenne adrenalinet og få et skikkelig kick av og til er ikke dumt. Sånn litt nær dødengreier. Mitt tips; utfordre deg selv innimellom og kjenn/opplev den følelsen. Noen ganger må man bare gå litt lengre enn normalt liksom.
I 1986 var jeg på Bardufoss (Nord-Norge) for å avtjene en viss mengde grønne timer. Vel nok om det, jeg kjørte fra brakka til Bardufoss sentrum for å ta ut penger av minibanken (ja de hadde det i 1986 - selv om det var i starten). Parkerer bilen rett foran minibanken, drar på håndbrekket, tusler bort til automaten, setter inn kortet, slår koden, HØRER EN RAR SUSELYD, snur meg halvveis og konstaterer at det er min bil som ruller bakover, 20, 30, 40, 50, 60, 100 m, hva f.... - hvem er det som har tatt bilen?Bang, bang, sier det. Ser bare kjerra som raser inn i to parkerte biler. Snur meg til minibanken igjen, ser at seddlene står i åpningen, tar med meg pengene og rusler de 100 meterne for å beskue skadene... Bilen min står fortsatt og putrer på tomgang - verre med de to bilene den har smelt inn i liksom. De ser ikke like pene ut - dessverre... Aner ikke hva jeg skal gjøre og dette er litt som å komme til helvete. 19 år, jomfrukrasjen!, ingen eiere som kommer løøpende for å grisebanke eller kjefte meg huden full. Regner med at de bor på Bardufoss hotell - og stikker inn i resepsjonen og spør om de kan legge igjen denne lappen med mitt tlfnr til eierne av de to bilene. Det skulle la seg ordne...
Skriver skademelding noen timer senere og nordlendinger er alltid hyggelig å konversere med, høflige med sine saftige uttrykk for det meste....
Resultat 1986: Egentlig null skader på min bil, men det som måtte gjøres tilsammen på de tre bilene kom på 35.000 i 86. Småpent....Greit at forsikringen var i orden....
For dere som fortsatt lurer på hvilken vei dere skal stille klokka. I natt kl. 2 stilles den en time tilbake....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar