96

Min far sa en gang at man lever så lenge noen husker en. I dag er en spesiell dag og lille nyttårsaften vil alltid være det for meg.

Farfar ville vært 96 år og tradisjonen tro ble jubilanten alltid behørlig feiret med dyrestek (elg helst, av og til reinsdyrhakk eller elghakk). Dessert, multer eller jordbær (vi snakker fråtsing) til oss barna. Tror tom vi fikk karamellpudding - ikke en av mine favoritter.

Det er derfor både vemodig og trist på en gang, men samtidig kommer alle de gode minnene frem fra ting vi fikk oppleve sammen med ham. Jeg kan tom huske siste skituren han var med og gikk sammen med oss. Tror jeg var ti år eller noe sånt og det var såvidt han holdt unna.

Var ute med jr og en kompis i dag, de er ikke ti enda, men holder et bra tempo likevel. Det handler mer om motivasjon enn hvor langt de egentlig orker å gå. Tilsammen ble det vel ca 6 km. Som jr sa - det morsomste var - "hælvetesbakken" - vi har et par av dem på hjemturen - heldigvis. De kjørte faktisk rett ned (nesten) uten fall. Ikke dårlig gutter.

Belønning, en liten stopp på "kafeen" midt i skauen. Kakao med krem, en vaffel, en bolle, en kaffe - en hundrings gitt. Ikke verst pris.... :-)