No limits...

Det er fristende av og til ta en titt i bakspeilet (er det et tegn på alderdom…) – hente frem noen gode minner og si til seg selv, ff i dag var jeg j.. god – ufattelig god faktisk.

Det som dukker opp er overraskende nok ikke de individuelle prestasjonene, men de kollektive. Der man har lykkes sammen med andre og virkelig levert ”varene”. Det føles ofte som en større og sterkere prestasjon enn det man har klart på egenhånd.

Jeg tror de fleste som meg kan telle på en hånd de gangene de virkelig har vært fornøyd med egen og andres innsats/resultat og det er på en måte synd. Vi har nok en tendens til å sette standarden/nivået vel høyt å legge et press på oss og andre som ikke alltid er forenlig.

Samtidig er det bra å kunne nærme seg en oppgave der du ikke setter en grense for hva du tror du kan og ikke kan – litt sånn Mission impossible tilnærming.

I går var det juleavslutning for klassen til jr og han skulle til pers på scenen. Som en selvfølgelighet stod han der og leste opp selvskrevet dikt og sang solo fantastisk bra (nå var ikke jeg tilstede i går – men har fått det referert). Mor gråt en skvett og jr fikk masse aplaus og skryt - man sliter jo litt selv når egne unger opptrer. Må av og til jobbe litt ekstra for å kontrollere den delen...(sikkert ikke alle som er enig i at man bør gjøre det)

Jr og jeg er ganske like, på alle måter faktisk. Men det han gjorde i går – vel den grensen hadde nok ikke jeg krysset….(stemmer jo dårlig med det jeg har skrevet over om å krysse grenser).

Sang er ikke min greie (har aldri vært det og kan aldri bli det), om jeg i tillegg skulle stå foran 50 andre tror jeg både stemme og kropp hadde vært rimelig skjelvende og ustø…dessuten tror jeg de fleste er ganske happy med at jeg ikke drar noen strofer offentlig….Har forresten hørt av minsten at – ”pappa du synger ikke like fint som manmma, men du må synge for meg før jeg legger meg”..Litt av en selvtillitsnedbryting – men herlig og ærlig….

Noen svakheter må man likevel ha og innrømmer gladelig at sang ikke er der har talentet mitt er – følgelig lar jeg være å opptre….

Dagens challenge blir derfor en 90 på Elixia istedenfor...Har ikke syklet så langt siden Birken og er spent på beina....