Det er fredag, fredager er som oftest en av de beste dagene i uken. Det er helg, et par dager fri og tid til sjøldigging.
Eneste unntaket denne høsten var fredag 27. august, avreisedag Birken. Den fredagen for tre måneder siden satt jeg på en liten minibuss og trodde virkelig at jeg var i form, mitt livs form. Men samtidig visste jeg at kroppen ikke var helt pigg. Den hadde vært sjuk hele uka og jeg hadde en dundrende hodepine på vei opp til Rena. Den forsvant riktignok i titiden om kvelden og jeg var overbevist om at jeg skulle kjøre fletta av de fleste.
Skal ikke repetere alt en gang til, men siden det i dag er et lite jubileum og det har gått mer enn tre måneder siden kollapsen kunne jeg denne uken markere en liten seier. Musklene har faktisk begynt å funke igjen. Det er ikke like mye syre i dem lenger, beina er piggere og de restituerer seg fortere.
Har kjørt ganske harde og mange økter denne uken og selv om jeg er sliten virker jeg nå å tåle høyere belastning igjen :-) Vurderte å legge frem "treningsdagboken" for perioden, men det så litt for tamt ut. Sept - sum 8 timer. Okt - sum 16 timer. Nov - sum 20 timer. Ikke akkurat en vakker statistikk, men for en som knapt kunne gå en meter ser det j... bra ut!
Jeg kan trygt si at den første toppen er nådd på vei tilbake og at jeg har gjort mye riktig!
Ser at dagens blogg er litt for seriøs, men det får dere bønder tåle. Hadde ikke helt overskuddet til den store satiren i dag og fant ut at jeg like godt kunne fremstå som er super seriøs toppidrettsutøver... :-)
"The force is with me 2" :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar