En jomfru i nød og litt fingerferdighet

På vei hjem i dag blir jeg stoppet av en jomfru i nød:
- Hei, har du god tid?
- Eh, ja
- Fint, jeg har litt trøbbel med "tanken". Kan du hjelpe meg å åpne lokket?
- Eh, ja - blir mer enn normalt stum nå...
- Ja du skjønner jeg er nesten helt tørr....
- Eh - ja...jeg får vel hente verktøyet da...
- Fint, jeg åpner det jeg kan så lenge...
- Eh, ja....
- Jeg finner frem verktøyet, stikker det inn i sprekken, vrir forsiktig om og vips der spretter lokket opp.

Vet ikke helt hvilke tanker dere andre har gjort dere nå, men dette var altså en helt uskyldig hendelse på vei hjem. Ingen grunn til å misforstå - selv om jeg mistenker noen for det...

Det hele er ganske enkelt. Jeg stoppet for å fylle diesel på den ubetjente Expressen og dama (altså jomfruen) kommer bort til meg og lurer på om jeg kan hjelpe henne med å åpne bensinlokket da det har kilt seg. Prøvde med husnøkkel men den var for kort, så jeg måtte hente skrutrekkern, fiklet og lirket litt med låsen og så spratt lokket som nevnt opp.

Tro meg - jeg kunne dratt denne historien mye lengre, men feiga vel ut etterhvert som jeg så den ta form...

Tar likegodt et lite "paradigmeskifte" jeg - fra bensinstasjoner til Julegrantenning. Dere leste riktig - julegrantenning onsdag 1.desember. Skulle riktignok vært søndag 28. november, men da ble det glemt....

Et par ting å nevne fra de voksnes samtale:
- Det er kaldt.
- Vi er passert førti:

• En skulle henge opp sykler i garasjen lørdag, falt like godt av gardintrappen, tok en 360 og deiset naturlig hardt i betonggulvet - resultat, brukket håndledd
• En har nesten gikt i knærne - kan iallefall ikke stå i timesvis lengre
• En har ryggtrøbbel
• En har overtreningssyndrom
• Resten har vondter her og der og vi ble ganske gode til å skryte på oss hvem som hadde mest plager og vondter....

Men - og det skal sies - vi depper ikke - vi kjører bare på videre og er ustoppelige :-)