Dagens fangst

Ungene har siden fødselen mast om å få seg et lite husdyr av typen gnager. Jeg har i det lengste strittet i mot, men måtte kapitulere julaften da det plutselig lå et hamsterbur under treeet. Du kan tenke deg jubelen stod i taket blant unga....


Jr: Ja, vi skal få hamster! JAAAAAAA! (masse hyl, dans og skriking - positivt mener jeg). Jeg delte gleden, men er ikke like sikker på gleden ved å ha denne gnageren i hus. Trøsten er jo at de ikke blir noe særlig over 100 hamster år eller 2 menneskeår.
Men vi vet jo aldri, vi kan jo ha kjøpt en seig liten j....

Ikke nok med at vi har fått en inn i huset alt, det kommer snart en til også. Minsten må jo også få sin egen. Om vi i tillegg er så uheldige å plukke feil kjønn kan det jo bli riktig trivelig....

Men Alex (som han/hun heter) virker som en kvikk liten krabat, til tross for at han bokstavelig talt ble revet bort fra familien sin. Ganske brutalt er det... Ut av buret, opp i en kasse, transport til ny bolig, inn i nytt bur. Skulle likt å se de menneskene som syntes det var humant....