Råskinn

Lørdag 5. mars arrangerer Jutul IL Jutulcrossen. Det ligger i navnet at dette blir j... hardt. Dagens treningsøkt ble derfor brukt til teknikk, taktikk, gjennomkjøring, strategi etc, omtrent som for de norske VM håpene.

Det er fordelen ved å gå på hjemmebane, man vet hvor svingene er, hvor kulene er og ikke minst hvordan man skal kjøre downhill.

I Jutul finnes det bare en metode for downhill - "det er ikke lov å bremse - uansett hvor bratt det er". Det er da vi blir gode utforkjørere og unngår å bli redde!

Jeg følte med gutta og jentene i dag. Løypa er knallhard. Åpner med 200 meter flatt staking, deretter en 360, nye 200 meter skøyting. Så begynner klatringa, opp-ned, opp-ned, opp-ned, 3 harde klatringer med innlagte kuler i utforkjøringa. Det er i tillegg bratt! Hardt for små, men sterke bein.

Det fortsetter med litt svinger og slak stigning i 300 meter før en ny klatreetappe - en lang bakke omtrent som bakken bak gratishaugen. minst like lang, men med mange svinger.

Endelig på toppen bærer det utfor så det holder, noen krappe svinger før den siste kraftanstrengelse opp unnarennet i Skuibakken - eller iallefaller noen 10 metre. En liten runde motbakke før siste utforkjøring til mål.

Jeg tippet at om jeg skullle kjørt tilsvarende voksenløype hadde jeg kollapset halvveis. Kan egentlig ikke si at jeg noen gang har gått en så hard løype før....

Yeti eller snøleopard

Årets første løpetur ute i dag. Litt for mange VM øvelser gjorde det fristende å bli sittende inne. Litt for mye snø gjorde det fristende ikke å dra på ski.

Jeg bestemte meg for at i dag måtte det blilr jogging, det var tungt å finne motivasjonen. Utsatt og utsatte og utsatte....

Men endelig fant jeg motivasjonen. Tenkte tilbake på et program jeg så på NRK for et par år siden om Jon Tvedt (født 29. juni 1966 i Bergen, død 11. januar 2009) som var en norsk motbakkeløper og orienteringsløper, som representerte Gular IL (Dokumentaren heter: Året det var så bratt se innslag blant annet etter ca 4 min).

Han ble filmet mens han løp i fjellet/heiene ovenfor Fløybanen. Snøen rakk han til langt opp på lårene, men han hadde et fantastisk steg og jeg husker jeg tenkte, hvordan er det mulig i det hele tatt å løpe der. Det er ingen tvil om at Jon hadde et spesielt steg og en fantastisk evne til å pine seg selv når det gjaldt som mest. Likevel, som alle de beste ser det alltid så lett ut når de gjør det. Det var som å se et dyr i fullt firsprang, majestetisk og uanstrengt i løssnøen.

Med dette som motivasjon kom jeg meg ut og tenkte at mengden snø som lavet ned i dag var så langt unna det den var i programmet jeg så. Jeg tenkte dermed at dette skulle bli vanvittig lett. I rolig og lett fart la jeg avgårde og lett gikk det til den første motbakken, da begynte spinninga. Våt snø, passe glatt gir dårlig fremdrift. Ikke akkurat et vakkert leopardsyn, heller mer som en Yeti som vagger avgårde i snøføyka.

Jeg er mest glad for at mobilen ikke funka slik at jeg kunne dokumentere denne pinlige økten.

Hvorfor plage seg sjæl...

I disse VM tider ser vi det hele tiden. Toppidrettsutøvere som plager seg selv, utøvere som liker å plage seg sjæl og som gjør det i renn etter renn, konkurranse etter konkurranse, år etter år.

Man kan lure på hvorfor de gidder, hva er drivkraften og hvordan får man de "dårligste" til å gjøre det samme. De havner jo nederst likevel.

Enda merkeligere er det derfor at sånne som meg driver med selvpining. I går var jeg på timen til disco Jon (han som har proklamert at han ikke er noen discodanser, bare syklist). I går var opplegget helt jævlig, på alle måter. Han åpnet med å si at vi alle kom til å hate han etterpå. 7 drag av ca 4 min intervall, maks. Hvert minutt økte vi belasntingen i 30 sek med samme hastighet. Du "dør" litt for hvert drag da og lurer på hva faen du driver med og hvorfor du orker å utsette deg for det.

Min teknikk er å ikke tenke så mye. Jeg hører på beskjedene som gis: "gjør klar, legg på belastning, ikke se ned, osv". Det eneste jeg gjør er å sjekke pulsen og trå det jeg orker på hvert drag. Salen er stappfull, men du legger ikke merke til de andre. Selv om noen hadde sendt inn de fineste modellene i verden hadde de ikke hatt "sjans" akkurat da.

Det er noe med evnen til å plage seg selv. Jeg tror det er det som er kikket. Orker jeg å hente ut litt mer, forsøk å se om du klarer å trå litt tyngre, litt hardere, holde samme belastning siste minutt som første minutt osv. Når du kjenner at du orker det og klarer å drive deg videre da kommer den gode følelsen. Du kjenner deg sterk og "uovervinnelig" - i mitt hode vel og merke - helt til det motsatt er bevist.

Noen ganger handler det bare om å finne frem "killer instinctet" i en.

Det er liten tvil om at jeg har lyst på en hviledag i dag, men det er litt feigt. Tenker at det er mest fornuftig å trene rolig (feigt å innrømme det, men kroppen klarer vel ikke to harde økter to dager på rad) og planen er derfor å komme i gang med løping. Med lett snødryss og litt glatte veier passer det perfekt å starte løpesesongen 2011 :-)

Gull + sølv = feiring

Ikke uten grunn er jeg veldig fornøyd med utbyttet på denne dagen.

Når du har bursdag, det er VM og de norske fargene leverer varene, gir meg og Norge en gull og en sølv på åpningsdagen - ja da har man ingen grunn til å klage.

Tusen takk Marit og Petter!

Når jeg i tillegg får servert Napoleonskake (min favorittkake en gang i året) er dagen komplett.

Jeg feirer dagen, tar meg et par konjakker og lar blogg være blogg.

Dugnad eller gratispassasjer

Ordet er nesten blitt et fremmed- eller skjellsord i disse tider. På mange måter ønsker vi å kjøpe oss ut av det vi ikke vil eller har tid til å gjøre. Eks er økt bruk av barnevakter, au pair, klesvask, vaskehjelp, ferdigmat, kjør hjem mat, levere matvarer hjem, dekkskift, oppbevaring av dekk osv.

Dette er geniale konsepter og så lenge det er mulig å tjene penger på dem vil alltid noen være villig til å tilby tjenestene. Dette er logisk og henger sammen. Egen profittmaksimering har blitt viktigere enn mye annet.

Noe har blitt borte på veien - egoisme og selvrealisering har blitt sterkere drivere og individet har selv fått muligheten til å påvirke og forsterke "valg og utbytte".

Det er med glede jeg konstaterer at "dugnadsånden" som begrep og metode har overlevd frem til nå og ser ut til å fortsette med det....

Man kan se tendenser til det motsatte, men foreløpig står den sterkt. Den er på ingen måte profittmaksimerende eller lønnsom. Enhver bedrift eller virksomhet som ville forsøkt å drive på denne måten ville for lengst gått konkurs. Det merkelige er at de klubbene som driver sunt og driver etter dugnadsmetoden overlever. Svært få at tippeligaklubbene går med overskudd, selv om de er i toppen og dermed skulle ha alle mulige forutsetninger for å "overleve".

Likevel en ting er like felles i dag som for 20, 30, 40, 50 år eller enda lengre siden. De som liker å være gratispassasjerer fortsetter gjerne med det. Man ser de samme gjengangerne i styrer, idrettslag, skole, sfo - de som alltid tar i et tak og liker å produsere. Vi har forskjellige kvaliteter og nettopp det er en av årsakene til at man får dette til å gå rundt. Alle kan få en oppgave, alles innsats for resultatet er viktig og ikke minst det er tydelig hva vi leverer.

Medaljens bakside

Ok, innrømmer det lett. Gårsdagen hadde sin pris. Når du trener sent tar det litt tid før kroppen roer seg og den har lyst til å slappe av.

Tror klokka bikket 12 før jeg flatet ut. Våknet kl. 02.26 eller noe sånt av noen rare hese lyder. Jeg skjønte ingenting - var helt i koma - men sambo var allerede oppe og i gang. Minsten hadde fått falsk krupp eller muligens et allergianfall. Uansett, hun slet med å få puste og ble naturlig nok veldig redd.

Vanlig medisin i sånne tilfeller:
- ut i kulda for å se om det hjelper. Nei, ikke denne gang.
- kjørte på med ventolin for å åpne luftveiene - umiddelbar effekt.

- kjørte på med allergimedisin (1 pille) for å forebygge.

Diagnose: Mulig allergisjokk som konsekvens av lek med katt (men umulig å si siden hun ikke har reagert på det før - men det ligger i genene så ikke usannsynlig).

Resultat:
Minsten må være hjemme - ingen problem jeg kobler meg bare opp og jobber hjemmefra. Bare et problem likevel når jeg tenker meg om. Fredag satte jeg igjen pcen på jobben. Mandag avspaserte jeg og her sitter jeg da uten mulighet for å koble meg opp. Kan jo ringe en kollega og høre om de gidder kjøre hit med den...

En ting til - 4 dager med trening er i overkant mye for en skrall kropp:

Fredag 60 min pluss, lørdag 90 min pluss, søndag 90 min pluss, mandag 80 min pluss. Er ikke bygd for å tåle sånne mengder lenger. Nå kjennes det ut som jeg er nærmere 70 enn 40.

Alternativ plan for dagen:
Kose meg med minsten, spise noe usunne greier, lese ferdig krimboka jeg startet på for evigheter siden.

Tid til alt...

Noen har det bare i seg - tilsynelatende virker det som de alltid fikser hverdagen lekende lett - uten den minste form for stress...

Jeg derimot synes jeg er ganske effektiv, men som oftest synes jeg at dagen blir for kort. Vi mennesker burde vært laget som biler, at du innimellom kunne skru på turboen med følgende resultat:

- jobben var ferdig på et par minutter.
- ungene blir levert og hentet on the fly
- middagen, husvasken, klesvasken utføres fortere enn om supermann skulle gjort jobben

og bonusen, du får 23 timer og 30 minutter bare for deg selv.

Dagen i dag:
- våknet 05.42 og det var det - klarte ikke sovne igjen. Kjipt når du flekser fra jobben
- 0730 - på vei til OS (mitt andre hjem) for å operere som tidkonsulent (ufattelig, men sant)
- 1400 klipping
- 1530 - hente sfo (problemet var bare at ingen helt hadde oversikten over hvor jr var)
- 1700 middag til meg
- 1720 - sjokoringer til jr
- 17.33 - resten av bande drar på besøk

- 1809  - jeg sitter i bilen på vei til Fossum for å gå helt alene i mørket - det er digg

- 1833 - ski smurt og jeg tusler avgårde - nesten alene

- 1845 - kjenner at kroppen ikke er pigg og bestemmer meg for å ta det med ro - selv om noen tar meg igjen

- 1855 - blir tatt igjen av første "racer" - det holdet hardt å ikke følge den ryggen - men jeg er "disiplinert" og lar han "gå" - har lært siden i fjor...

- 1950 - tilbake ved bilen etter tidenes mørketur. Var dessverre ikke alene - mange som hadde tenkt samme tanken som meg og jeg kunne nesten latt lykta bli igjen i bilen

- 2011 - handler div på Rimi

- 2030 - hjemme og fyrer i peisen - en kompis fra jobben ringer

- 2059 - de andre kommer hjem

- 2130 - unger er lagt og matpakker er smurt, jeg dusjer

- 2200 blogg er ferdig skrevet og jeg er snart klar for å koble av

Lurer på hvor det ble av turbogiret og hvor avspaseringstimene forsvant....

Latskap, sleiphet eller gratispassasjer - hva vet jeg

Kald fornøyelse å våken opp i dag. Termometeret viste brukbare 18 kalde . Når jeg i tillegg hadde vunnet loddtrekningen om å stå parkeringsvakt på Vestmarksetra ja da hadde jeg nok å glede meg til. Regnet ikke med at det ville dukke opp særlig mange med dagens temperaturen - eller vi nordmenn er jo kjent for ikke å bry oss så mye om det kanskje.

Var på plass kl. elleve til behagelige varme minus 13. To timers vakter er standard - pengeveske, refleksvest og godt innpakket. 4 stk fedre på plass for å ta i mot 25 kroner fra hver bil. Billig spør du meg. En del til idrettslaget, en del til kommunen (greit nok de skal vel ha noe for å få dekket utgiftene til brøyting osv - en vinn vinn greie for begge kan du si). To timer er helt ok selv om pengene (myntene) ettehver blir rimelig kalde og fingrene ganske stive og følelsesløse.

Det morsomste i dag var egentlig en dame som ga meg hele lommeboka - hun orket ikke ta ut pengene selv - noe som ble helt feil for meg. Hallo - hun satt i en varm bil, åpnet såvidt ruta - mens jeg var iskald på fingrene. Men penger var det nok av. Lurte egentlig på hvorfor hun i det hele tatt skulle på ski om hun var så redd for kulda...

Tilbake til dagens tittelen, vaktbytte for første gruppe (10-12). En person var ute i god tid, den neste ankom litt for sent - med tre unger. Den eneste dama blant oss gutta. Da kommer det. "Siden dere er så mange og det ser ut som dere klarer dere så bra og vi ikke har flere pengevesker er det greit om jeg tar en skitur en times tid med ungene? Jeg holdt på med en kunde og kunne ikke svare, men de to andre sa det var greit. Jeg syns den var langt over streken og når du spør på den måten er det jo umulig å si nei.

Jeg kunne godt tenke meg å bytte vakta og heller gå på ski eller gjøre noe annet, men det ville ikke falle meg inn å planlegge så dårlig eller spørre om de andre kunne gjøre jobben min. Det eneste jeg rakk å lire av meg var: "Jeg går ut på ski kl. 13, da er vakten min slutt". Jada, jeg vet det svarte hun, er tilbake i god tid. Hun var tilbake kl. 13.00.

Uansett, jeg brukte ikke mer tid på henne, hadde bare fokus på den fantastiske skogen og løypene jeg skulle ut i. Og for en dag, minst like bra som i går. Bra form og orket mye i bakkene. Møtte ingen blondiner, de lærte vel i går at det kanskje var litt vel tidlig å vise seg ute....

Legger ved et bilde som viser at det går an å bli skikkelig svett i minus 15 oxo - ikke lekkert, men her er det.

Gnistrende

Hverken mer eller mindre kan sies om denne dagen. Det finnes nesten ikke ord som kan beskrive den. Det har riktignok vært mange fine vinterdager denne sesongen, men denne ble likevel spesiell.

Minus 5, blå xtra, mengder av snø, snø som henger fra trærne, fantastiske og faste skispor. Mengden av mennesker, som vet å sette pris på naturen og det marka kan gi. Som nevnt før, jeg må tilbake til slutten av 70-, begynnelsen av åttitallet for å kunne huske noe liknende.

Formen i dag var sånn passe. Hadde egentlig tenkt å kjøre noe harde drag, men kjente fort at gårsdagens massasje hadde satt i gang vel mye sirkulasjon som bidro til en formtopp for forkjølelsen igjen. Ble dermed en rolig rusletur der litt for mange blondiner passerte meg. Det er helt tydelig at blondinene tror at nå sola titter frem, er det det samme som at varmen også gjør det. Litt vel tidlig å vise seg i bikinien...men veldig hyggelig at dere er på plass igjen.

Over til en annen greie som jeg alltid irriterer meg over og jeg har lovet hver gang å henge dem ut i bloggen når det skjer. I dag er det Meny som skal få gjennomgå. Det gjelder bæreposer. Jeg møtte nok en "idiot" i kassa som spør hvor mange poser jeg trenger? Jeg svarer som vanlig - "er det ikke du som burde vite det. Du sitter jo her hver eneste dag, teller varer og burde vel kunne såpass at du kan fortelle meg hvor mange poser jeg trenger?" Eh, det holder kanskje med tre... Sikkert sier jeg, pakker, betaler og bestiller flere poser. En om gangen og tilslutt svarer han bare - enda en.... Jepp sier jeg. Vi startet med 3 og endte på 7. Det kaller jeg AVVIK. Her skorter det på kompetanse og kunnskap Meny.

Meny dere får stryk så det holder når det gjelder posestrategien. Hittil har jeg kun opplevd noen få bransjer der de ikke tar seg betalt for posene. Eks her er sportsbransjen der posen følger varen(e). At vi som forbrukere gidder å betale for poser med reklame er jo bare helt utrolig. Skal lure på hva prisen per pose blir dersom det ikke lenger blir lov å selge/lage plastposer, men papir.

Restitusjon

Har kjørt et par harde økter med styrketråkk denne uka og bestemte meg i går for at kroppen hadde gjort seg fortjent til masasje.

Toppidrettsutøverne er jo borskjemt med dette hele tiden og jeg har alltid lurt på hvordan det er med massasje rett etter en hard økt. Mange anbefaler jo kun å tøye forsiktig når du har stresset muskulaturen skikkelig og massasje kan vel ha samme effekt...eller...

Hadde forøvrig en super dag på jobben med mange morsomme og annet innhold enn til vanlig. Lokalene der vi holder til skal pusses opp og i den forbindelse må vi se på alternativer til idrettslaget. Har begynt å titte på noen og det er mange aktuelle i nærheten med overraskende gode muligheter.

Hadde skikkelig skallebank etter at jeg kom tilbake og fant ut at jeg skulle benytte et av avslappingsrommene på jobben for å fikse det. La meg ned på sofaen og bare koblet helt av i ca 30 minutter. Super medisin kan du si, hodepinen var borte, kroppen helt mør og hodet svimmelt, men helt på plass igjen.

Vel, tilbake til økta. Den ble knallhard og jeg var ikke noe tess i beina etterpå. Spiste en usunn McDonald meny og reiste videre til massasje. En time Kinesisk et eller annet var bare helt herlig. Den som maserte tok i akkurat passe, ikke for hardt på de ømmeste musklene. Tok ikke veldig lang tid før jeg sovnet der heller.

Følte meg helt mørbanka etterpå og våknet omtrent opp med samme følelse som før i dag, mao en god følelse. Man glemmer at massasje er viktig og lurer på om jeg må sette dette opp som en fast månedlig kostnad. Eller bli toppidrettsutøver igjen...

Rask...

Pen start på dagen. Lå godt an i løypa med full kontroll på alt. Det er alltid litt pes når man skal levere tidlig (trøtte unger osv), men i dag var de faktisk veldig opplagt og stod opp helt av seg selv på tross av at klokken bare var 06.30...

Er ganske fornøyd når vi passerer ut døra kl. 07.27 og er framme ved sfo 07.32. Men hva skjer, døra er låst! Ikke en sjel å se og jeg lurer på om det er planleggingsdag. Et par min senere kommer de andre "dårlige" foreldrene som leverer ungene sine til oppbevaring grytidlig. Jeg har altså ikke tatt feil.

Det går førti minutter før noen dukker slentrende opp. Jeg har mistet følelsen i beina for lengst (innrømmer at det ikke er særlig smart å gå i småsko når det er minus 5 og snøen rekker deg til anklene), ungene fryser og hun som kommer stressende sier: eh, jeg forsov meg visst jeg...takk det har vi skjønt. Rart skolen ikke har en ordning med doble vakter fra start av. Det burde de - det er jo ikke usannsynlig at noen er syke eller forsover seg osv.

Vel, leverer i turbotempo og er klar for å komme meg kjappest mulig på jobb. Men det går dårlig. Bruker vel omtrent en time mot normal 30 min. Når et par medtrafikanter i tillegg forsøker å frontkollidere er det en særdeles treig og risikofylt start på dagen.

Sånn fortsatte det egentlig utover hele dagen - fikk følelsen av at jeg måtte jage hele tiden uten å klare å ta igjen de foran. Omtrent som en dårlig dag i birken da alle kjører fra deg.

Stresset hjemover i 4 tiden for å rekke diverse. Ble en kjapp middag - Amerikansk gryte med ris - snømåking og deretter foreldremøte. Det jeg ikke skjønner er hvorfor dette må ta så ufattelig lang tid. Det som ble sagt kunne vi gjort på maks 20 minutter. Jeg blir letter uengasjert når enkelte bare er altfor glad i egen stemme og når de i tillegg snakker tull detter jeg helt av. Ble sittende å tenke på helt andre ting og det var like greit. Faktisk mye bedre enn hva som skjedde i "møtet".

Vi fikk tom en foreldregruppeoppgave: Hva kan foreldrene bidra med for å gjøe klassemiljøet bedre?
Ufattelig mange rare, morsomme, tåpelige, men selvfølgelig et par gode forslag også.

I mitt hode må jeg bare innrømme at jeg ikke deler de mest ivrige foreldrenes ideer og forslag om at vi skal bli "bestekompiser" bare for at barna våre skal trives. Ikke er det realistisk og at du og jeg skal bli venner fordi barna våre er venner er ingen selvfølge.

Det ble diskutert inkludering og ekskludering. Eks dersom Per har Ola på besøk hjemme og Henrik ringer på - ja hva gjør du da? Jo da inviterer du han inn eller dersom det ikke passer sender du de to andre ut. Jeg tror ikke det er løsningen. Det er jo en grunn til at Per og Ola leker sammen akkurat nå og kanskje det er bedre for dem å leke sammen uten Henrik, selv om han ringer på. Seff bør man forsøke å la alle tre leke sammen, men det må også være lov å si nei. Man har ikke - heller ikke som voksen. - alltid fri tilgang til alle arenaer og det må også læres.

Hmmm, ser at noe av det jeg har skrevet over kan bidra til visse refleksjoner og reaksjoner og det er helt greit og kanskje oxo meningen :-)

Åpen kveld - en god økt

For: 1. – 3. trinn

 

• Antall timer: 2 stormfulle timer fyllt med runde på runde i festsalen. Opp og ned på tribunen, opp og ned på scenen.
• Antall deltagere: Ca 90 unger
• Antatt støynivå: Godt over 100 dB
• Arbeidsoppgaver: Ja, besettes av særdeles ”ivrige” foreldre som alltid melder seg frivillig…
•  Levering av bakst: Betyr kaker i assortert utvalg. Mest populært: Muffins og sjokoladekake.
• Vakter: Dørvakt (sjefsvakta), vakt festsal, vakt garderobe, vakt gymsal, vakt/salg kafè, ansv musikk.
• Annet: Pølser og brus med grønn og rød farge er bestselgerne

 

Tema: Karneval

 

Referat fra kvelden:

Det er morsomt å se 90 ”gærne” festglade barn på vei inn hoveddøra på vei til ”fest”. Minner meg om gode gamle dager da vi kjempet omtrent like mye for å komme inn på Tiffany og en del andre ”hotte” steder.

 

Treningsutbytte:

Ja i alle varianter. Fra langkjøring til intervall, til teknikk til mental balanse. Ikke mange egne økter som blir like bra som med en "Åpen kveld" for barna.

 

Suksess:

Def JA

 

Bør arrangeres/gjentas på nytt:

JA, men med andre foreldre. De holder bare en sånn "fest" i året...

Test...

I fjor bestemte jeg meg for å teste ut en del ting før birken. All erfaring tilsier at det kan være lurt og særlig med tanke på at man presser hardere i konkurranser enn på trening. Dette gjelder kanskje ikke alle, men for min del er jeg ikke like flink til å tyne kroppen på trening som i konkurranser.

Helt greit at det gjør vondt på trening, men å ligge på samme smertenivå som i konk i et par tre sykkel- eller skitimer hører med til sjeldenhetene.

Proviant…
En av de viktige tingene å teste er kosthold og drikke. Jeg testet ikke alt, men jeg forsøkte en del Gel varianter. Det funker bra på trening, men når jeg virkelig tar i, ja da sliter jeg en del med gel-inntaket. Det smaker j…, det kommer liksom ikke ned (utrolig siden vi snakker gel) og effekten er for min del begrenset.

Det samme kan gjelde sportsdrikke og det er litt ugreit mtp at man faktisk trenger en del av de stoffene den inneholder. Drikker jeg tidlig i løpet funker det, men å drikke samme type drikke etter to timer er ikke like lett. Det er denne nevnte smaken.

Hva funker:
-       Vann
-       Cola
-       Sportsdrikk (kun i starten)
-       Banan
-       Bar med eple/kanel
-       Vestlandslefse
-       Noen få twist som du liker og som er lette å tygge/svelge
-       Noe salt mat

Sekk og bagasje….
Testet mange forskjellige sekker i fjor og fant ut at det å kjøre med for mye drikke på ryggen ikke er en fordel. Jeg har gjort den ”feilen” to år på rad i Birken (spes i år pga mageinfeksjonen i fjor), men neste år blir det flasker og maks en liter drikke på ryggen. Eller jeg må ha tømt ”blæra” før Skramstad.

Sekken kunne med fordel ha vært smalere. Den jeg kjøpte vant en av testene i Birkebladet, men var i volum i største laget.

Patroner…(vi snakker ikke ammo)
Tror oxo jeg hadde med litt vel mange patroner i sekken. Det fylte opp ift vekta, men de skranglet og slang en del. Det holder nok med to 16 mg eller 25 mg.

Klær…
Vanskelig hva du skal putte i sekken. Jeg hadde for mye klær og feil klær. Burde vært mer regntett, et par skikkelige hansker og en ulltrøye. Bukse vet jeg ikke om jeg trengte. For min del fryser jeg fortere på overkroppen en beina (gjelder ikke føtter).

Kommer til å følge opp denne artikkelen utover våren med mer konkrekte tips og hva som funker for meg. Alt er individuelt og hver og en må selv sørge for å teste ut hva som passer en selv. Men husk, det er viktig å teste når det gjør vondt og du plager deg selv! :-)

1. - 5. gir...?

Klassisk skitrening for jr i kveld. Da benytter jeg anledningen til en liten treningstur. Tenker at dagens økt må benyttes til et par drag...

For de som har trent fra Skui vet alle at det omtrent går rett til himmels de to, tre første kilometrene opp mot Jordbru. Ikke nok med det, men etter et par rolige svinger fortsetter pininga helt opp til Vestmarksetra og Grønland. Vi snakker bakker i omtrent en time eller mer for oss utrente og kanskje 20 minutter for Northug og gutta.

1. gir - krabbet meg oppover bakkene til Jordbru og vi snakker krabbing bokstavelig talt.
2. gir - forsøkte å lange ut på de første flatene og det funket sånn passe. Iallefall holdt jeg følge med 10 åringene som kom skøytende ut fra skytebua.
3. gir skal liksom være giret som du tråkker til med for å gå fra de andre. Jeg kaller det Northug giret og da vet alle hva det betyr.
4. giret er giret jeg bruker på flatene for å finne maksfarten.
5. giret er giret som brukes utfor eller for å holde farten oppe.

Ligger jevnt på 4. giret etter Jordbru og tenker at jeg skal kjøre et par drag i bakkene på slutten av runden. Girer ned og satser på en kjapp start med 2. giret og kjapt opp i 3. for å holde farten helt opp.

Jeg girer ned og det kjennes ut som jeg slår om og stivner sykt fort. At jeg slår om er bare noe jeg tror - for jeg klarer ikke å ta igjen "pensjonisten" foran meg. Og når jeg samtidig blir passert av de samme skøytende 10 åringene vi snakket om i sted ja da skjønner jeg at jeg ikke lenger har de girene jeg en gang hadde. Jeg gjetter på at draget varer i 5 minutter, men den gang ei, var ikke mer en halvparten og jeg er nesten død på toppen.

Når jeg tenker meg grundig om så finner jeg ut at mine 1. - 5. gir ikke lenger er som for en type solbergbil, nei den er heller som en treg gammel M-621 fra forsvaret. Vi snakker ikke akkurat turbofart da...

Ooohhhyeeeahhh - nei takk!

Hva er det med disse kvinnelige spinninginstruktørene. Jeg blir like skuffet hver j... gang. Felles for dem alle er at de umulig kan ha sittet på en sykkel. Alle som har syklet en del vet at man ikke annethver minutt hopper opp og ned. Når de i tillegg roper som over - da får man egentlig nok... Gjør det heller enkelt å be oss ta i!

Hvor ofte at du sett Hushovd og gutta i Tdf sitte-stå-sitte-stå osv i det uendelige - aldri! Jeg har bare funnet et par gode instruktører -  som i tillegg til å kunne sykkel også får deg til å yte langte mer enn det du vanligvis orker.

Det er mulig spinning et nettopp det instruktørene gjør - nemlig hoppe opp og ned, opp og ned, opp og ned. Men seriøst dere, en sykkel er til å sykle på ikke til å turne på (selv om jeg har sett noen innslag om det på You tube - faktisk et par morsomme oxo).

Vel nok om dårlige instruktører - det hele løser seg jo ved at man bare følger eget opplegg i felles sal og med felles musikk.

Kjørte tre topper på denne økta og endelig fungerte det utrolig bra. Var sterk nok i beina til å kunne kjøre hardt hele veien og det syntes på pulsen. Jevnt rundt 150 viser at jeg tar i - særlig når maks kanskje ikke er mer enn 175? og alle vet at makspuls på sykkel ligger lavere enn om man løper/går på ski. Varmet opp med 20 i romaskinen - effektivt.

 Er spent på resultatet i morgen - om beina er like gode da...

Haba haba og morsdag

Våknet opp til morsdag, reprise på mgp (en grei vinnerlåt som man ikke så lett får ut av hodet) og huset fullt av unger.. i allefalle hørtes det sånn ut når jr og overnattingskompisen hadde glemt at det fantes en volumknapp på TVen som av en eller annen grunn hadde funnet posisjon maks!

Når minsten i tillegg roper "ferdig" (alle med barn vet hva man skal gjøre da og det trenger ingen ytterligere beskrivelser) og jeg selv er ganske trengende - ja da lurer man på hvilken prioritet man skal gi de ulike "oppgavene".

Sola skinner, det gnistrer ute og jeg er klar for tidenes langtur på ski, helt til jeg titter på gradestokken og konstaterer at den er i ferd med å krype under minus 20. Tror jeg skal feige ut og holde meg til innetrening på et av sentrene i dag. Føler ikke akkurat for å dra inn kilometervis med kaldluft i lungene etter en uke i sykesenga (les forkjølelse).

Planen er uansett spinning, muligens litt lett jogging eller romaskin.

Raske gutter

Det er ikke bare "Raske menn" som er raske - det gjelder også G 9 i Hoslerennet. Når løypa i programmet er 2 km og gutta går runden på drøye 5 feminutter, da snakker vi talenter.

At du finner en og annen som kanskje går så fort er mulig, men når du finner 20 stk som går så fort så er det usannsynlig uvanlig. Med en kilometertid på ned mot 2.30-3.30 betyr det at selv jeg blir knust av unggutta.

Det som er verre var at jentene i J 9 leverte omtrent samme resultat... Merkelig i grunnen. Eller det betyr at årskullet 2002 er en gjeng med usedvanlig mange talenter og etterveksten både for Bjørgen og Northug skulle være sikret i mange år om det fortsetter sånn.

Tid jr:
Staff Jutul IL  07:01

I tillegg må nevnes at føret var uvanlig trått. Temp ned mot minus 15 gjør ikke akkurat susen for gliden på barneski...

Hva så meg egen prestasjon, ikke stort å skrive hjem om, men med en kmtid på bortimot "pene" 4.30 ble det en økt på en drøy time i lett terreng for meg. Overraskende bra i beina tross spinning intervallene i går. Kan hende jeg er på gang igjen...

Epilog:

Brodern var innom stadion i dag for å heie på nevøen sin. Han spurte meg hva jeg trodde jeg kunne går denne lange to km løypa på. Ja rundt fem min må jeg vel klare sa jeg...eplekjekt og regnet med at ingen av de raske gutta ville være i nærheten en gang. Hvor skammelig feil kan man ta...

Birkebeiner'n side 54

Har visst en stund at denne dagen skulle komme. Dagen da jeg mer eller mindre frivillig legger hodet på blokka og lar drøye 17.000 likesinnede Birkebeinere lese om min katastrofale gjennomføring av Birken 2010.

Eller, kanskje det ikke er så ille likevel. Når 17.000 vet at jeg ble feiltrent er det nok mange som kjenner seg igjen og har klart det samme. Eller de skjønte mer enn meg og klarte å stoppe/balansere i tide.

Det er nå seks måneder siden smellen og fortsatt er jeg langt unna å friskmelde meg selv. De lange - virkelige lange turene - kan jeg bare glemme. Pt er en langtur i overkant av 60 minutter, da sier det stopp. Men jeg er offensiv så det holder i hodet og er innstilt på å klare målet om å være på samme nivå som i fjor i løpet av våren/sommeren.

Dagens økt (riktignok etter en uke med forkjølelse) spinning/intervall med Jon på Elixia. Jon er syklist og etter min mening en av de spinninginstruktørene  som fokuserer på sykling, ikke spinning, og det gir en helt annen kvalitet på treninga. Oppvarming ca 10 min, tre drag av 12 - 10 - 12 min (intervall + styrketråkk) nedkjøring 10 min. Ikke min beste dag, men kroppen responderte overraskende bra.

Er det flere som har begått samme "feil" som meg står dere fritt til å dele erfaringen på bloggen min.

Kundeservice....neppe + D7

Vet jeg har omtalt temaet en gang tidligere i bloggen min, men ble vanskelig å unngå det i dag.

Her er situasjonen: Trengte nytt barberhode (blader) til barbermaskinen min og stakk innom "Lefdal" for å se om de hadde varen. Går inn utgangen, da varen stod omtrent i området der sist gang jeg var der.

Spør hun i kassen om hvor jeg finner barbermaskiner og ekstrautstyr til dem. Hun svarer:
- du finner dem der borte.
- hvor er der borte?
- det er der borte.

Javel, ikke stort annet å gjøre enn å traske bort til hyllene og lete. Mao første brist i kundebehandlingen Lef.

- Finner det jeg trenger etter at par minutter, men er usikker på om delen passer til min maskin. Kan se ut som den passer til flere modeller så greit å sjekke før jeg kommer hjem tenker jeg.

Spør hun i kassen igjen:
- hei, meg igjen, vet du om denne passer til modellen "der borte"
- nei, det aner jeg ikke. Spør gutta i hvitevareavdelingen. De har peiling...
- ok, takk.

Får hjelp av en av gutta i hvitevareavdelingen og han mener det samme som meg at delen passer til maskinen min.
- er det greit om jeg åpner embalasjen og prøver om den passer til maskinen så slipper jeg å måtte komme tilbake?
- selvfølgelig, skulle bare mangle.

Han går tilbake til hvitevareavdelingen og jeg må igjen gå til den kundevennlige personen i kassen.
- hei, det er meg igjen. Kan jeg få låne en saks av deg?
- nei, dessverre det har jeg ikke?
- (javel skulle du ikke si noe mer nå om at du skal finne en saks til meg, men neida det er helt tyst)

Da kommer det fra hun i kassen ved siden av (den første kundeservicen i dag):
- du, det ligger en saks på pakkedisken, du kan bruke den.
- takk.
- (hun lite kundevennlige spør i det jeg går bort til pakkedisken)
- har du spurt om det er greit at du åpner embalasjen
- ja, svarer jeg ganske irritert. Er egentlig ganske lei hennes nykker nå!

Tusler bort til disken, åpner og sjekker at delen passer. Tar med meg varen til kassen og lar hun veldig hyggelige ekspedere meg. Mens jeg står der må jeg jobbe uvanlig hardt med å beherske meg for ikke å fortelle henne om hennes totale mangel på kundeservice - og om dette er det beste hun kan prestere burde hun heller finne seg en annen jobb eller stå på lageret som utpakker eller noe annet morsomt!

Lefdal - dette står til stryk!

Trening:

- Prøvde meg med en lett styrkeøkt på jobben. Veldig lett faktisk. Ikke stort å skryte av og burde nok stått over. Jogget, syklet, romaskin og lette vekter. Var  uten noe kraft i dag.

Som far så sønn... D6

Er lei av at dette er dag 6 med sykdom. Minimalt med fremgang og visste at jeg skulle på trening i kveld med jr. Kan by på visse utfordringer...

På vei til jobben i dag hører jeg på P4 at det ikke er en vanlig skoleuke, neida det er den ukentlig sexuken for 7-10 klasse. Detaljert og grundig og noe helt annet enn det vi ble "opplært" til. Vi drev vel mer med selvlæring og egentrening...

Grei dag på jobben, passe mengde i forhold til min kapasitet, og det mest interessante i lunsjen var en kollega som fortalte at sønnen gang på gang på gang klarte å knekke skistopperne på slalomskiene sine. Vi var begge enige om at det var ganske rart. Jeg lurte i mitt stille sinn på hvordan guttungen egentlig kjørte....

Hmm, kvier meg for det som kommer nå. Men siden det er den ukentlige sexuken får det stå til. Min tur til å hente på sfo, som vanlig jr først, vi går ned i garderoben for å hente minsten og da spør han i full offentlighet: (som det mest naturlige i hele verden):

- "pappa, har du og mamma  sexet"? (det er nå jeg skjønner at jr har skjønt betydningen av ordet)
-"eh, det snakker vi ikke om her" (utrolig dårlig pedagog og utrolig flaut å bli "tatt med buksene nede" i full offentlighet). Jeg fortsetter å glatte over det og temaet renner ut i sanden.

På vei hjem tar vi opp temaet og jeg forklarer litt om når det er naturlig å prate om sånne ting... Egentlig litt rart det hele, det er jo lenge siden vi fortalte historien om hvordan barn ble til. "man planter et frø osv".

Over til dagens overskrift:

Skitrening, skøyting, herlig nysnø og fantastiske forhold. Etter div terping på teknikk og utforkjøring i kuleløypa var det tid for stafetter. Jr havnet på det svakeste laget og så kommer det når han ser de er i ferd med å tape:

- "Vi taper sykt pappa. Det er kjedelig. Vi taper sykt".
- "Hei heller på laget ditt da, ikke klag eller syt så mye, de hjelper jo ingenting".

- "Hvorfor det pappa, vi taper jo sykt, ser du ikke det, sykt".

- "Ikke klag sånn nå, hjelp heller laget ditt frem - de trenger litt positiv feedback".

Sånn fortsetter det en stund til og jeg blir rimelig irritert... Vanskelig det her å være både pappa og trener på en gang.

Men jeg skjønner jo reaksjonen. Han  har vel det samme "syke" konkurranseinstinktet som sin far og da slår det litt sånn ut selv om det bare er trening... Vet ikke om jeg skal like det eller ikke....

Sykkel - D4 og D5

Ikke stort å finne på når snørra renner, hodet verker og kroppen i bunn og grunn bare vil ligge rett ut. Var tom så ille i går at orienteringsevnen helt var borte.

Minsten hadde laget et tegning til oldemor og vi hadde kjøpt inn lys og skulle sette dette ved gravstenen. Problemet var bare at det var lenge siden jeg hadde vært der, gravstenene var dekket av snø og vi klarte aldri å "grave" frem den riktige. Det ble retur med uforretet sak og som minsten sa det. "Pappa, vi kan vente til våren, da er det varmt, stenene er fri for snø og vi har god tid til å lete...." (Flaut syns nå jeg og hensynsfullt av minsten).

Hadde jo ikke beregnet at vi skulle vasse i snø. Trodde det var helt vanlig at de som jobbet ved gravlunden holdt stiene inn til stenene fri for snø. Men skjønner at det ville være en idiotisk og helt umulig oppgave å følge opp. Skal huske spade neste gang og må bare beklage kjære besteforeldre at vi denne gang ikke fant frem...

Til noe helt annet - noe stort faktisk. Jeg ser nesten aldri på programmene til Tore Strømøy, men i går stod TVen på og det kom et innslag om en gutt på 15 som aldri hadde eid en sykkel. Moren var aleneforsørger for 4 gutter og det sier seg selv at det koster. Vel enden på visa ble at Tore sørget for at gutten ble meldt inn i Skien sykkelklubb, fikk tur med Dag Erik Pedersen og Tore til giro d'italia, bodde på hotell, fikk treffe alle de store stjernene osv.

Kunne ikke vært mer fortjent sier jeg og fantastisk at han fikk denne opplevelsen. Man glemmer altfor ofte hvor bra vi har det i Norge og at vi kan unne oss det meste. Innslaget er verdt å se. Gå inn etter 12 minutter og følg denne lenken: http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/709019/

Programomtale:
"Lars Erik Nettum fra Skien er 15 år, men har i alle år hatt en stor drøm i livet. Nemlig å bli sykkelrytter som Thor Hushovd, og sykle den store styrkeprøven Trondheim - Oslo. Men det er ikke bare enkelt så lenge han ikke en gang har sykkel. En som har oppnådd mye av drømmen allerede er 18 år gamle Isabelle Pedersen fra Bergen, som i fjor ble verdensmester i friidrett."

Lykke til med den store styrkeprøven Lars Erik :-)

Psykiater.... + Flu D3

"Du ser på meg som om du er psykiater du" sier plutselig mannen foran meg i kassen på Rimi.

"Javel" svarer jeg og tenker at du "gammern" må ha mye mer erfaring med psykiatere enn meg. Jeg aner nemilg ikke hvordan en psykiater ser ut når han ser på andre mennesker.

Egentlig ikke så merkelig at jeg ble stående å stirre, denne karen hadde en merkelig atferd. Jeg kommer med min handelkurv og han står foran meg i køen med sin. Han venter fortsatt med å ta varene ut selv om båndet er ledig...

Da skjer det. Han tar opp en vare og sier, "fem av den", tar varen tilbake og legger den pent i kurven. Sånn går det hele veien helt til han er ferdig etter en fem minutters tid (jeg har egentlig ikke tid - men må likevel følge med på denne scenen - og ja jeg står nok og stirrer).

"Jeg tar ut fem hundre i tillegg jeg sier han plutselig".
Deretter går han til enden av kassen, setter fra seg kurven, tilbake til kassen og sier.
"Bare et lite øyeblikk, er straks tilbake" (vi nærmer oss nå 7 minutter siden han startet).
Han går tilbake til kurven, som står i enden av båndet, tar med seg kurven og setter den på kassen ved siden av. _Fisker frem et delvis ødelagt Visakort, betaler med chip, får sin fem hundre, ser på meg og kommer med meldingen:
"Du ser på meg osv...."

Jeg betaler for mine varer aner ikke om han fortsatt henger rundt kassene ved Rimi og lurer på hvem andre som blir stående å stirre på ham....

Dag 3 med basiller, rimelig slakk og kan ikke akkurat si at varene ble levert i dag heller.

Flu D2

Fortsatte i samme sporet som i går. Våknet groggy og helt utkjørt og lurte på hvem jeg hadde slåss med i natt. Boksekamp med noen millioner basiller sliter vel ut de fleste kropper.

Men det er utrolig hvordan kroppen våkner opp bare ved hjelp av en kald dusj. Kald fordi noen hadde trukket ut støpslet til varmvannsbeholderen. Du står der da, som vanlig, er kjapp bruker de første kalde dråpene til å våkne, såper meg inn og venter på at varmvannet skal tine opp kroppen igjen. Når jeg skjønner at det ikke kommer til å skje er det f... ikke annet å gjøre enn å drømme seg tilbake til de gode gamle befalsskoledagene da vi alltid fikk "varme" dusjer ute i felten....

Godt at dette ikke skjer på jobb i allefall.... Våken etter dusjen er jeg, men kjenner at kroppen egentlig burde holdt senga, men det ble litt vanskelig i dag. Skal jo "skli" rundt på Valle Hovin.... Sist jeg var der var med Bruce, sommer, varmt og som alltid en j... bra konsert.

Vel tilbake til dagens treningsøkt på jobben. Kjørt faktisk rolig. Takket være en reserveinstruktør fra E som var der for første gang og tok det altfor pent med oss. Snill, grei og pen var hun, men trening det kunne hun ikke. Litt kjipt når man ikke er svett eller varm etter 15 min oppvarming....

Kjørt likevel på med mitt fast program, litt mer moderat enn vanlig og tenkte at jeg hadde nok overskudd til resten av dagen. Det hadde jeg def ikke...

Rundene på Valle ble en skikkelig nedtur. Ingen trynings, men fant ut at de skøytene jeg hadde kjøpt ikke dugde. Låneklappskøytene derimot - det var noe helt annet. Da fløy jeg jo rundt banen omtrent. Må legge meg i hardtrening fremover. Det er fristende å se om det er mulig å bli så god at jeg kan komme under 40 sek på en runde. I dag - drøye 47.

Ferdig med økta og skulle bare skifte, men da var det noen som inviterte meg med på badminton. Trodde det skulle bli easy match mot en som er nesten 10 år eldre enn meg - men tror du ikke "gubben" rundspilte meg og det ble et grusomt tap.

Akkurat nå er kroppen helt i kjelleren så i morra blir det pianodag. På alle mulige måter faktisk.

Moral: Jeg vet at jeg ikke skal trene med sykdom i kroppen. Særlig ikke dag 2 (D2). Du vet du blir sjukere av det....Learn!
Dusjen var kald - nesten like herlig iskald som hjemme i dag morges... Sånn går det når du er sistemann i garderoben...

Flu

Mente bestemt at jeg sa fra i fjor at jeg hadde fått min dose sykdommer for en stund. Trodde jeg var kommet forbi sykdomstoppen, siden januar var passert, og fomen på vei opp igjen.

Skuffelsen og overraskelsen var ganske så stor når jeg våknet opp i morges og kjente at halsen snørte seg sammen. F... ikke nå igjen. Ble ikke bedre av at en kollega sa at du høres tett ut i dag Tor. Neida, har bare ikke tatt min daglige dose nesedråper....

Ble ikke bedre utover dagen og hodet var heller ikke særlig med. Hadde meldt meg meg på en sykt hard time på E og måtte bare gjennomføre. Var nok ikke det smartest kjenner jeg nå. Gjorde et ærlig forsøk på å kjøre rolig, men dere vet hvordan det er. Det er jo umulig å kjøre rolig når man først er i gang...

Spinning - styrke og intervall 1.40 pluss lett styrke på mave og rygg. Drøye to timer. Lurer på om jeg klarer å komme meg ut av senga i morgen...noe jeg egentlig må siden  jeg har lovet en kompis å trene til mangekampen. Det er bare å møte opp for de som har lyst til å oppleve gode underholdning på Valle Hovin....