Yeti eller snøleopard

Årets første løpetur ute i dag. Litt for mange VM øvelser gjorde det fristende å bli sittende inne. Litt for mye snø gjorde det fristende ikke å dra på ski.

Jeg bestemte meg for at i dag måtte det blilr jogging, det var tungt å finne motivasjonen. Utsatt og utsatte og utsatte....

Men endelig fant jeg motivasjonen. Tenkte tilbake på et program jeg så på NRK for et par år siden om Jon Tvedt (født 29. juni 1966 i Bergen, død 11. januar 2009) som var en norsk motbakkeløper og orienteringsløper, som representerte Gular IL (Dokumentaren heter: Året det var så bratt se innslag blant annet etter ca 4 min).

Han ble filmet mens han løp i fjellet/heiene ovenfor Fløybanen. Snøen rakk han til langt opp på lårene, men han hadde et fantastisk steg og jeg husker jeg tenkte, hvordan er det mulig i det hele tatt å løpe der. Det er ingen tvil om at Jon hadde et spesielt steg og en fantastisk evne til å pine seg selv når det gjaldt som mest. Likevel, som alle de beste ser det alltid så lett ut når de gjør det. Det var som å se et dyr i fullt firsprang, majestetisk og uanstrengt i løssnøen.

Med dette som motivasjon kom jeg meg ut og tenkte at mengden snø som lavet ned i dag var så langt unna det den var i programmet jeg så. Jeg tenkte dermed at dette skulle bli vanvittig lett. I rolig og lett fart la jeg avgårde og lett gikk det til den første motbakken, da begynte spinninga. Våt snø, passe glatt gir dårlig fremdrift. Ikke akkurat et vakkert leopardsyn, heller mer som en Yeti som vagger avgårde i snøføyka.

Jeg er mest glad for at mobilen ikke funka slik at jeg kunne dokumentere denne pinlige økten.