Som far så sønn... D6

Er lei av at dette er dag 6 med sykdom. Minimalt med fremgang og visste at jeg skulle på trening i kveld med jr. Kan by på visse utfordringer...

På vei til jobben i dag hører jeg på P4 at det ikke er en vanlig skoleuke, neida det er den ukentlig sexuken for 7-10 klasse. Detaljert og grundig og noe helt annet enn det vi ble "opplært" til. Vi drev vel mer med selvlæring og egentrening...

Grei dag på jobben, passe mengde i forhold til min kapasitet, og det mest interessante i lunsjen var en kollega som fortalte at sønnen gang på gang på gang klarte å knekke skistopperne på slalomskiene sine. Vi var begge enige om at det var ganske rart. Jeg lurte i mitt stille sinn på hvordan guttungen egentlig kjørte....

Hmm, kvier meg for det som kommer nå. Men siden det er den ukentlige sexuken får det stå til. Min tur til å hente på sfo, som vanlig jr først, vi går ned i garderoben for å hente minsten og da spør han i full offentlighet: (som det mest naturlige i hele verden):

- "pappa, har du og mamma  sexet"? (det er nå jeg skjønner at jr har skjønt betydningen av ordet)
-"eh, det snakker vi ikke om her" (utrolig dårlig pedagog og utrolig flaut å bli "tatt med buksene nede" i full offentlighet). Jeg fortsetter å glatte over det og temaet renner ut i sanden.

På vei hjem tar vi opp temaet og jeg forklarer litt om når det er naturlig å prate om sånne ting... Egentlig litt rart det hele, det er jo lenge siden vi fortalte historien om hvordan barn ble til. "man planter et frø osv".

Over til dagens overskrift:

Skitrening, skøyting, herlig nysnø og fantastiske forhold. Etter div terping på teknikk og utforkjøring i kuleløypa var det tid for stafetter. Jr havnet på det svakeste laget og så kommer det når han ser de er i ferd med å tape:

- "Vi taper sykt pappa. Det er kjedelig. Vi taper sykt".
- "Hei heller på laget ditt da, ikke klag eller syt så mye, de hjelper jo ingenting".

- "Hvorfor det pappa, vi taper jo sykt, ser du ikke det, sykt".

- "Ikke klag sånn nå, hjelp heller laget ditt frem - de trenger litt positiv feedback".

Sånn fortsetter det en stund til og jeg blir rimelig irritert... Vanskelig det her å være både pappa og trener på en gang.

Men jeg skjønner jo reaksjonen. Han  har vel det samme "syke" konkurranseinstinktet som sin far og da slår det litt sånn ut selv om det bare er trening... Vet ikke om jeg skal like det eller ikke....