Det er fordelen ved å gå på hjemmebane, man vet hvor svingene er, hvor kulene er og ikke minst hvordan man skal kjøre downhill.
I Jutul finnes det bare en metode for downhill - "det er ikke lov å bremse - uansett hvor bratt det er". Det er da vi blir gode utforkjørere og unngår å bli redde!
Jeg følte med gutta og jentene i dag. Løypa er knallhard. Åpner med 200 meter flatt staking, deretter en 360, nye 200 meter skøyting. Så begynner klatringa, opp-ned, opp-ned, opp-ned, 3 harde klatringer med innlagte kuler i utforkjøringa. Det er i tillegg bratt! Hardt for små, men sterke bein.
Det fortsetter med litt svinger og slak stigning i 300 meter før en ny klatreetappe - en lang bakke omtrent som bakken bak gratishaugen. minst like lang, men med mange svinger.
Endelig på toppen bærer det utfor så det holder, noen krappe svinger før den siste kraftanstrengelse opp unnarennet i Skuibakken - eller iallefaller noen 10 metre. En liten runde motbakke før siste utforkjøring til mål.
Jeg tippet at om jeg skullle kjørt tilsvarende voksenløype hadde jeg kollapset halvveis. Kan egentlig ikke si at jeg noen gang har gått en så hard løype før....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar