Dugnad eller gratispassasjer

Ordet er nesten blitt et fremmed- eller skjellsord i disse tider. På mange måter ønsker vi å kjøpe oss ut av det vi ikke vil eller har tid til å gjøre. Eks er økt bruk av barnevakter, au pair, klesvask, vaskehjelp, ferdigmat, kjør hjem mat, levere matvarer hjem, dekkskift, oppbevaring av dekk osv.

Dette er geniale konsepter og så lenge det er mulig å tjene penger på dem vil alltid noen være villig til å tilby tjenestene. Dette er logisk og henger sammen. Egen profittmaksimering har blitt viktigere enn mye annet.

Noe har blitt borte på veien - egoisme og selvrealisering har blitt sterkere drivere og individet har selv fått muligheten til å påvirke og forsterke "valg og utbytte".

Det er med glede jeg konstaterer at "dugnadsånden" som begrep og metode har overlevd frem til nå og ser ut til å fortsette med det....

Man kan se tendenser til det motsatte, men foreløpig står den sterkt. Den er på ingen måte profittmaksimerende eller lønnsom. Enhver bedrift eller virksomhet som ville forsøkt å drive på denne måten ville for lengst gått konkurs. Det merkelige er at de klubbene som driver sunt og driver etter dugnadsmetoden overlever. Svært få at tippeligaklubbene går med overskudd, selv om de er i toppen og dermed skulle ha alle mulige forutsetninger for å "overleve".

Likevel en ting er like felles i dag som for 20, 30, 40, 50 år eller enda lengre siden. De som liker å være gratispassasjerer fortsetter gjerne med det. Man ser de samme gjengangerne i styrer, idrettslag, skole, sfo - de som alltid tar i et tak og liker å produsere. Vi har forskjellige kvaliteter og nettopp det er en av årsakene til at man får dette til å gå rundt. Alle kan få en oppgave, alles innsats for resultatet er viktig og ikke minst det er tydelig hva vi leverer.