fredag 14. januar 2011

3 ganger på en dag….

Kan ikke si meg annet en fornøyd med gårsdagen. 3 ganger på en dag er ikke dårlig for en halvsliten skrott som faretruende nærmer seg 5.0 versjonen. Ikke riktig ennå, men den er i rivende utvikling. Karteleggingen er foretatt, analysen gjennomført og designet er påbegynt, men enda ikke godkjent.

Det gjenstår selvfølgelig noe på utvikling og test før prodsetting, men det er enda god tid før dommedag.

Det var derfor med den største tiflredshet jeg kunne konstatere at kroppen i går fungerte nesten som maskineriet i gamle dager.  Det hele startet med en styrkeøkt (1) på jobben, vekter og sirkeltrening (mave, rygg, armer) og kroppen responderte urovekkende bra! :-) Var faktisk ikke halvgærn tøying heller (de som har sett meg tøye før vet at den er gærn). Treningstid 50 min.

Neste økt (2) var å pelle seg bort til Valle Hovin for å trene lengdeløpsskøyter til mangekampen. Det var meg, en dame (ingen blondiner som ville knuse meg – heldigvis) og pensjonistene (på klappskøyter). Jeg stilte i ”nye” Viking Hoog II skøyter (uten klapp) nyslipte og med en fantastisk sylskarp egg som gjorde at jeg hadde verdens beste kontroll og grep…. Treningstid 30 min.

Etter et par runder med oppvarming – orket nemlig ikke mer, da var anklene kaputt – var det tid for sprinttrening. Jeg ga gass, starten er særdeles viktig, og fikk opp en sinnsyk fart i første sving og på første langside (iallefall i mitt hode). Helt plutselig merker jeg at en av pensjonistene og den ene damen sklir rolig forbi meg – enda jeg går alt jeg kan. Det stresser å bli forbigått når man selv mener man går alt man kan, mens det ser ut som de som passerer deg gjør det i sneglefart…. Gikk meg ned et par runder, og måtte avslutte når vanningsmonsteret tok meg igjen og bokstavelig talt kjørte meg av banen.

Tredje økt (3) på Elixia. Kjente at jeg trengte å få bygget opp selvtilliten igjen etter den miserable skøyteøkten. Funka faktisk utrolig bra hele veien. Leverte på intervallene, leverte på de tunge motstandstråkkene og pulsen lå på jevne 164-166 (mao nær opp til gjennomsnitlig makspuls om vi regner utfra: 220 minus (x (der x = alder)) - gir 175-180 i makspuls).

Kom meg ganske så fort etterpå og var fullt restituert når jeg våknet i morges – endelig frisk og kvitt Birkensyra….

Vi får se – kan virke som jeg har fått et lite løft igjen nå :-)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar