Pappa se, et monster...

...sa minsten på vei hjem fra sfo. Ved nærmere øyesyn må jeg være tilbøyelig til å være enig med henne. Ikke lett å se, men lar du fantasien løpe løpsk kan jeg se et par ben, en kropp, en arm som holder en øks eller lignende og et stort digert monsterhode. "Bra pappa, nesten det samme som jeg ser", men det er et monster altså.

Merkelig dag, rakk ikke engang morgenkaffen. Rett på en case som jeg trengte noen svar på og sånn gikk resten av dagen.

Rakk en kjap styrkeøkt på jobben, romaskin i 10 min i bra tempo, benk og avsluttet med sirkeltrening og mage/rygg. Faktisk i veldig bra slag i dag.

En i heimen til operasjon, planlagt, ikke alvorlig, men likevel.

Den obligatoriske skole - hjem samtalen med foreldre (minus en i dag), elev og lærer. Faktisk ganske nyttig og interessant.

Kunne godt tenkt meg å ansette en au pair i dag - litt vel travelt med det meste når man er alene om alt (det merkes da kan du si). Hente sfo, levere fotbaltrening, hente fotballtrening, lekser med minsten (gråtende - "pappa du må lese for meg når jeg skal lese" - "hmmm. Det er vel du som skal lese. Du må i det minste forsøke". "Men pappa, mamma leser alltid først". "Nei, det gjør hun ikke, men vi kan godt gjøre et lite unntak, men du må stave bokstavene først". "Javel da pappa!"). Lekser med jr, ikke gråtende, men lett protesterende. Deretter bading, lesing, ny spiserunde, tannpuss og legging. Litt roping, pappa ditt og datt.

Nå er kl 21 og jeg kan sette meg ned å nyte nyhetene og deppe over de j.. håndballgutta som aldri kan levere varene! Argh!!!

Mulig jeg tar en runde i morgen om bruk av au pair. Har noen jeg kjenner som skryter uhemmet av hvor lett hverdagen med en gang blir da....Kan hende jeg skal argumentere godt for det stikk motsatte....