Timeout...

Av og til hender det at ting ikke går helt sånn som du planlegger….

 

Jeg husker spesielt følgende små historier:

• Var ca 7 år og vi var en flokk på 8-10 unger som lekte sammen på feltet. Noe av det morsomste vi kunne finne på var blant annet å krype i gangen under kjellergulvet på ”Gamlehuset” som fortsatt karret seg fast blant de nye moderne eneboligene. Det var både skremmende og spennende på en gang. Lovlig trangt og til tider farlig. Tror ikke foreldrene våre egentlig visste hva vi holdt på med. Antakelig hadde vi blitt nektet i dag. Vi hadde bare en regel, den som går ut døra må huske ikke å smekke den igjen, da blir de andre innelåst…
• Dette gikk alltid bra med unntak av en gang. Vi holdt som vanlig på med våre undersøkelser under gulvet, da en av oss ble ropt inn til middag. Øvrige fortsatte leken frem til vi skulle inn, men hva tror dere hadde skjedd, jo døra var låst. Vi kom liksom ingen vei, skulle vi overnatte eller….
• Brått ble det bestemt – vi knerter en rute, sender en ut som kan låse opp for de andre. En god plan mente vi og gjennomførte den. Problemet kom først dagen etter, det ble da en salig oppvask på feltet. Hvem hadde knust ruten, hvem skulle erstatte den osv. Vi ble seff nektet adgang og tror foreldrene spleiset på ruta.

Imidlertid, jeg syns vi løste problemet ganske bra. "Kreative" var vi i et øyeblikks handlingslammelse. Timeouter han sin sjarm..

• Som barn/ungdom var jeg så heldig å jobbe på gården til onkel. Langt til fjells var vi og ikke mange naboer. Mao det betød at vi ble tidlig skolerte både med høygaffler, traktorer, svanser og staur. Jeg har båret noen tusen av dem kan du si.
• Den gang var det skikkelig hesjing, mao gresset ble hengt sirlig på plass på ståltråden som hang mellom staurene. Her hang de i et par tre uker før det var tørt og vi kunne starte jobben med å kjøre høyet på loven. (I dag er det vel stort sett bare silo som brukes...) Vel her kommer greia.
• Brodern og jeg kranglet alltid om hvem som skulle kjøre traktoren mens vi andre lempet staur på svansen. Jeg satt på traktoren og kjørte parallelt og perfekt langs med staurraden. Plutselig roper brodern etter eller annet, jeg snur på hodet og vrir seff på rattet til høyre. Jeg hører bare lyden av traktoren som braser inn i noe, ser at onkel tar et monsterhopp opp på traktoren mot meg, mens jeg samtidig trår det jeg kan på bremsen, Onkel tryner bokstavelig pent og pyntelig fremover og lander oppå meg med hodet i frontruta. Traktoren står pent parkert midt i hesjen....
• Timeout - hva f.... skjer nå tenker jeg. Der røk vel traktorkarrieren... Neida, etter et par summesekunder sa onkel bare helt rolig at vi fortsetter som før.... Sterkt.
• Ikke nok med det, på veien opp til gården er jeg fullastet med staur på svansen. Selve storbonden (faren til bonden som jr kalte han) står i bakken og haiker. Jeg stopper jo og glemmer at jeg aldri har tatt en bakkestart med traktor før. Gammern setter seg på stauren, jeg slipper clutchen og vi hopper sykt fremover. Kan aldri huske at jeg har vært med på en lignende bakkestart før. Gammern ruller av sammen med staurn, jeg bråstopper nok en gang, snur meg og må bare gapskratte. Det hele ser ufattelig komisk ut. Jeg kødder ikke når jeg mener å huske at jeg satt å lo i minst fem min.
• Timeout: Hendelsen og latteren var ikke grei å forklare, men gammern tok det pent. Vi lastet opp all staurn, jeg fikk kjøre opp, og gammern satte seg på igjen. Denne gang gikk det bra. De er noen rolige og sindige karer disse fjellbøndene.