Darkness…

Av og til bare bråvåkner man, særlig når klokka er litt over sju, du har akkurat satt deg i bilen, lysene blir spist opp av den mørke veibanen og du ser ikke en d… og du slumrer av gårde i den samme kjipe køen som alle andre.

Men plutselig bråvåkner du, ikke av noe hva som helst, men noe lyst som fanges opp i sidesynet mitt. En j… pappkasse som en eller annen søppelbil har etterlatt seg strategisk midt i veibanen. Bare å gjenskape og bruke (i den grad man klarer det) de ferdighetene man lærte på glattkjøringsbanen for mer enn 25 år siden.

Problemet er bare at du kjenner at reaksjonsevnen er langt unna hva den var og du skjønner at du kommer til å kjøre over gjenstanden (pappesken), men som ved et mirakel lystrer kjærra, vrir seg unna og jeg må ratte noe inn i hampen for å rette opp kontraen…

Jeg lurer fælt på hvorfor denne dagen startet som den gjorde og rekonstruerer raskt de siste timene i hodet mitt:

Jeg er altfor trøtt fordi:
1.      Jeg la meg for sent - ca kl. 1
2.      Minsten skulle absolutt stå opp kl. 2
3.      Minsten skulle absolutt drikke vann kl. 2.10
4.      Minsten skulle absolutt si at det var for varmt på rommet kl. 2.15
5.      Minsten vil sove inne hos oss kl. 2.25
6.      Minsten blir fulgt tilbake etter forhandlinger kl. 2.35
7.      Minsten er tilbake kl. 2.45
8.      Minsten blir fulgt tilbake kl. 2.55
9.      Minsten er tilbake kl. 3.05
10.    Pappa kapitulerer kl. 3.25
11.    Minsten sovner inne hos oss, mor er ”kastet” ut av minsten og pappa er ikke i stand til å sovne igjen kl. 3.35.
12.    Pappa sovner endelig, klokken ringer kl. 6.30 og pappa skjønner ingenting av den alarmen som uler….

Ikke rart reaksjonsevnen var i tregeste laget. Gikk ikke akkurat fort på jobb heller…