Svineballerina....

Så var jeg der igjen da. Trodde ikke at historier kunne gjenta seg. I tillegg kommer jeg til å få noe sykt med tyn på jobben mandag....

La oss gå tilbake til 2008, januar faktisk, og juletrefest på jobben. Juletrefester er jo normalt ment for barna og det er meningen at de voksne skal få litt avkobling... Men f... hell, alle voksne vet jo at alle barn på juletrefest trenger masse støtte og sympati. Særlig i starten. Her skal vi synge, gå rundt treet, synge mer, synge enda mer, spise, leke, synge, leke, og endelig kaker, rope på nissen og endelig kommer han med poser som gjør at energinivået til ungene stiger enda noen tusen hakk...

Vel - jeg var altså på denne juletrefesten i 2008 og var så heldig å bli "kjent" med eller fikk møte sjongløren (han er det og ikke tryllekunstner) Tomm Percy. Den gang var jeg ung (foreldre) og totalt uerfaren med hvordan utnytte foreldre og la de drite seg ut.

Tomm plukket seg ut er par stykker i salen, ga en kopp til meg og en til og lurte på om vi kunne holde dem høyt opp i luften (seff - jeg er jo med på mora og elsker det - særlig...). Da spør han: " Er det noen frivillige her? Ja se der, der har vi to stykker. Kom frem".

Det er nå det tar av. Vi skal danse "Svanedansen", 1 posisjon, 2 posisjon, lett tripping, høyre og venstre. Kjenner pulsen slår, fargen i ansiktet skifter og folk rundt meg gliser, blitzene regner.... Dette blir ugreit tenker jeg.

Ikke nok med det, etter er par runder med tørrtrening kommer de j.... rosa tyllskjørtene frem og de må vi seff ta på oss. Men det holder ikke - i tillegg får vi utdelt en grisenese som plasseres strategisk - på nesen. Dere kan tenke dere synet...

Det går nå fra "Svanedansen" til "Svinedansen". Bildene legges dagen etter ut på intranettet og sjefen kommenterer glatt min forkjærlighet for rosa tyllskjørt og gleder seg til neste gang.

Og neste gang kommer året etter. I 2009 arrangeres vekstdag på jobben og en eller annen smarting kommer på den fantastiske ideen at vi skal danne URG - tropp (Unnis rytmiske sporstgymnastiske tropp). Dette er ugreit for oss 6 gutta, men vi har ikke noe valg. Og nok en gang havner mer eller mindre kledelige bilder på intranettet. OG nok en gang faller en "knusende" kommentar fra sjefen om de andres og min hang for rosa tyllskjørt.

I epilogen for 2009 skal likevel nevnes at det er en konkurranse med 4 priser. Vi tok rent bord, 4 av 4 priser har ingen tatt før eller siden. Mulig skjørtene var årsaken...

I 2010, kjørte ikke Tomm Percy sitt vanlige Svineballerina show og jeg kunne puste lettet ut.

I 2011 tenkte jeg at nå er jeg bare vanvittig forberedt og har ikke tenkt å komme meg på scenen igjen. Tomm setter i gang, jeg lurer meg litt unna, men vi får stadig slengkommentarer om at foreldrene på bakerste benk må komme nærmere og se på showet.... Jeg frykter det verste og flytter meg litt unna for å hjemme meg. Det er da det skjer, Tomm saumfarer publikummet sitt - setter på radaren og borer øya sine i meg. Han  lurer på om jeg kan holde en kopp opp i luften? Motvillig tar jeg i mot og skjønner hva som nå kommer. Samme greia igjen, samme runde og samme Svineballerina. TAKK Tomm! Ikke nok med det, men sjefen har oxo lovet å publisere bilder og tekst på intranettet mandag....

MEN når denne epilogen skal skrives, det var faktisk ganske kult denne gang. Tomm husket ikke (seff) at jeg var med for 2 år siden (det samme var han som var med meg nå også (tilfeldighetenes spill...?)) og det ga rom for noen meldinger til ham....

En ubetinget suksess ble det og minstejenta ga følgende karakteristikk: "Pappa jeg er veldig glad i deg altstå, og du var kjempeflink, selv om du ikke klarte 1 og 2 posisjon" (hun danser ballett)

Gleder meg allerede til berømmelsens pris mandag.... :-) og tenker jeg sender en saftig faktura til Tomm med krav om å dele honoraret med meg.... :-)